Mange av oss har vel hørt Øystein Sunde sin sang «Lagt det på et lurt sted». Resten har vel selv opplevd å ha lagt «noe» på et lurt sted sånn at det kan finnes det igjen senere! I så måte er ikke historielaget noe unntak.

I forbindelse med den store 100-årsmarkeringen av Verdalsraset for 25 år siden, ble det utgitt et hefte som heter «Verdalsraset 1893». Heftet er fortsatt i salg, og det går ut et sted mellom 50 og 100 eksemplar per år, men nå er vi i ferd med å gå tom. Derfor vil vi få laget et nytt opplag, sånn at publikum også framover vil kunne lese faktaopplysninger om denne store katastrofen som rammet bygda vår.

Retter opp

Når man skal utgi noe på nytt, så sier det seg selv at man vil gjøre det bedre enn forrige gang. Man kan få rettet opp eventuelle feil og oppgraderinger generelt kan gjøres.

På 25 år har det vært en enorm utvikling når det gjelder den teknologien som er tilgjengelig i trykkeribransjen. Ikke minst ser man dette innen media. Først på 90-tallet, var det knapt et fargebilde å finne i avisene. Kommer man over et sorthvitt bilde i ei avis i dag, så er det enten svært gammelt, eller så er det nærmest å regne for kunst.

Med tanke på oppgradert kvaliteten på «rasheftet» har vi fått en utfordring, eller for å si det mer direkte: Et stort problem. Illustrasjonene i heftet generelt, er det for så vidt kontroll på. Originalbildene finnes i privat eie som vi kjenner, resten finnes stort sett på Stiklestad museum. «Nye» og mer ukjente bilder fra raset er også dukket opp etter 1993.

Forsvunnet

Men det som volder oss hodepine er at noe originalt materiale ikke er å finne igjen. Tilbake i 1992 malte Steinar Berg fire akvareller som ble gitt til dette bokprosjektet. Disse aner vi ikke hvor de befinner seg. Vi har snakket med kunstneren selv, og han har ikke sett den siden ha leverte dem fra seg. Vi har snakket med de tre i redaksjonen for utgivelsen, og alle er enige om at materialet ble tatt vare på, men HVOR det ble lagt/gjemt er et stort mysterium. Vi har fått sjekket litt i kommunale gjemmer, men det er en nesten uoverkommelig jobb å lete gjennom alt.

I 2008 ble det samme heftet utgitt med engelsk språkdrakt, oversatt av amerikaneren Darrel Trygstad. Da ble illustrasjonene i heftet fra 1993 skannet og bearbeidet av avdøde Ada Henriksen som gjorde en superb jobb, gjengivelsen i disse engelske heftene fremstår som langt bedre enn heftene fra 1993, men når fargetrykk fra 1993 ikke yter originalene særlig rettferdighet så kommer vi på sett og vis ikke lenger. Derfor er det at vi aller mest ønsker å få tilgang til de fire originalmaleriene. De er, ifølge Steinar Berg, i A3-format. (Dobbelt så stort som A4).

Verdal historielag ga ut et rashefte i 1993, som nå skal trykkes opp igjen.

Historielaget håper med denne etterlysningen at noen der ute kan hjelpe oss med å komme i kontakt med de fire akvarellene fra 1992. Spesielt retter vi en henstilling til tidligere og nåværende kommunalt ansatte om å gå gjennom internminnet og se om du kan finne en erindring om du har sett dem et eller annet sted, og hjelp historielaget slik at vi kan få en best mulig kvalitet på illustrasjonene i en nyutgivelse av rasheftet.

Verdalsraset krevde 116 menneskeliv. Dette er fra baksiden av rasheftet som nå skal trykkes opp igjen.

Måten å overføre informasjon fra en original, til å kunne gjengi den i en trykksak har de siste årene gjennomgått ikke mindre enn en revolusjon. I 1993 måtte vi til Trondheim for å få fargetrykk i en trykksak. Layout, sats og trykk av rasheftet i 1993, ble utført hos Verdal Offset A/S, mens fargetrykk ble gjort hos Adresseavisen Offset A/S.

Kjetil Dillan,

Verdal Historielag