Den siste løypa er kjørt. Den siste hytteeieren er hjulpet. Pål Haugskott døde lørdag. For meg var han den som hjalp meg når jeg skulle ha tung transport inn til hytta. Eller den jeg pratet med når jeg var på skitur og han la trikkeskinner foran meg.
Men han var også så mye mer. Jeg vokste opp som nabo på Mule på 1970-tallet. Der vi barna gikk mellom husene og lekte cowboy og indianer i sandkassehaugen utenfor huset til Pål og Gjertrud. Kampene var mange og harde. Den varierte og store hagen ga gode dekninger og muligheter til å overraske «fienden».
Pål var mekanikeren som hjalp til hvis en nabo hadde problemer. Engasjementet hans for skiidretten, først gjennom barna Ola, Kari og Anne, og for hele Frol IL var enormt. De senere åra møttes vi stort sett på fjellet. Slo av en prat og snakka om snøforhold eller løypene i fjellet vi begge var så glade i.
Den siste bestillingen gjorde jeg 14 dager etter påske i år. Da skulle vi kjøre ved på Roknesvollen. Våren overrasket oss. Bekken vi måtte over hadde gått opp. Vi ble enige om å ta det neste vinter. Slik blir det ikke.
Gjertrud, Ola, Kari og Anne har mistet en søyle i sitt hus, men det har jammen meg alle vi som er så glad i Frolfjellet også.
Takk for alle dine tjenester og samtaler, Pål.
Håkon Okkenhaug