Som alltid var det klart for en skikkelig dåpsseremoni på Kværner da det siste av tre stålunderstell til Johan Sverdrup-plattformen ble erklært ferdig. Flere hundre personer hadde møtt opp for å bli vitne til navngivningen, talene, musikken og påfølgende underholdning og mat.

Jacketen, også kalt P1, veier 16.600 tonn, er 141,5 meter høy og har et bunnareal på 28 x 80 meter. I tillegg veier pelene (20 stykker som hamres i havbunnen for å feste jacketen) 8600 tonn.

Kontrakten for dette arbeidet ble tildelt Kværner den 8. oktober i 2015 og selve jobben med å lage jacketen begynte 13. juni året etter. På det meste har over 180 ansatte jobbet på prosjektet.

- Bevis på kvalitet

De andre to stålunderstellene som er levert til Johan Sverdrup-feltet fikk navnene Ægir (som veide 26.000 tonn) og Vilje (som var 21.000 tonn).Sturla Magnus, konserndirektør for Structural Solutions og ansvarlig for Kværner i Verdal, åpnet dåpsseremonien fra scenen. Dette er den tredje dåpen han selv har vært del av på verftet.

- Dette er det minste av de tre understellene vi har levert i første fase, vi har også snakket om den som «den lille», men jeg tror vi kan være enig om at liten, det er den ikke akkurat. Den har vokst seg stor i skyggen av de to første, men jeg mener at dette praktverket er et synlig bevis på kvalitet fra verftet i Verdal, sa Magnus.

Totalt har de tre jacketene med peler en vekt på nærmere 100.000 tonn, opplyser kommunikasjonssjef i Kværner Verdal, Tove Strand Trana. Etter 24 måneder med bygging er den siste jacketen i denne omgang, klar til å fraktes til Nordsjøen. Det er lekteren H-591 fra Heerema som skal bringe den trygt dit.

- Vi kan forsikre Eqinor om at vi står klare, både med et team og en kapasitet til å bidra også i framtiden. Vi håper dette understellet ikke er det siste vi i Kværner leverer til Johan Sverdrup-feltet, sa Magnus, som skrøt av de ansatte på Kværner og takket både dem og deres familier for innsatsen.

- En sterk kriger

Tradisjonen tro var det i forkant av arrangementet stelt i stand en navnekonkurranse, hvor ansatte på Kværner eller andre kan sende inn forslag. Kriteriene er at stålkonstruksjonene som døpes skal ha norrønt preg eller noe fra kongesagaen.

I år kom det inn totalt åtte forslag. Juryen, som besto av Per Jørum, Ingrid Kummen Husby og Siri-Unn Sagen, landet til slutt på forslaget til Solveig Hafstad fra Verdal.  Hun har lang fartstid fra verftet og startet som sveiselærling der i 1980. Hun har underveis spedd på med teknisk ingeniørutdanning og jobber i dag i prosjektgruppa for Valhall Flanke Vest.

- Navnet er passende for en jacket som skal være med på å bære feltet fram i fremtiden. Understellet til plattformen skal oppkalles etter æsen som er sønn av Odin og Grid. Han er stillfaren, stor og sterk. Navnet kan også bety vidtgående. Nest etter Tor er han den sterkeste av alle gudene. Det sies at han snakker lite, men skal være en sterk kriger når det er nødvendig og at gudene stoler på han i tider med store vanskeligheter. Når Ragnarok kommer er han med i striden. Han overlever og er en av gudene som er med på å gjenoppbygge en ny verden.

- Johan Sverdrup-feltet er også et felt som vil overleve og være med på å bygge en ny verden og framtid. P1 prosessplattform har vært den stilleste av de tre jacketene som er bygd her. Den har levd litt i skyggen av de to andre. Det betyr ikke at den ikke er viktig og når øyeblikket kommer, vil han være en sterk kriger som leverer. Jeg døper deg Víðarr, sa Hafstad fra scenen.

Itjnå som kjæm tå sæ sjøl

Videre til å holde taler var jacket-sjef for Equinor i Johan Sverdrup-prosjektet, Bjarte Ystebø og ordfører i Verdal, Bjørn Iversen. Det ble deretter musikalske innslag fra ansatte ved Kværner, som blant annet fremførte «Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl», med en egenkomponert tekst som handlet om hvordan jacketen har blitt til.

«Te slutt så ble vi enig, det var nu ganske bra. For sånne store jacketa, det vil jo Statoil ha. Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl, e du lett som ein spøl. For sammen så løfte vi tusener av tonn, med littegranj hjølp jær en littegranj månn».