Flere av representantene som stemte for å avvise oppreisningskravet beklaget at Skårstad og flere med ham ble henvist til spesialskoler, men trakk samtidig fram ansvarsforhold, datidas kunnskaper og likebehandling i sin argumentasjon.

– Det var en annen tid. Kunnskap og kompetanse om barns vansker og utfordringer var en helt annen enn i dag. Kommunens advokat har utdypet den juridiske siden ved saken, så den er grei. Vi står igjen med et moralsk ansvar, rett og urett, følelser og synsing. Det er et vanskelig område. Samtidig kan det komme mange lignende saker, og det blir en uforutsigbar vei å gå for kommunen, sa Astrid Juberg Vordal (A). Henvendt til støttegruppa, poengterte hun samtidig at det er bra noen står opp føler et engasjement.

– Arbeiderpartiet mener fremdeles dette er et statlig ansvar, sa hun.

– Saken i dag gjelder kun Torbjørn Skårstads krav. Den må vurderes på fritt grunnlag. Ut fra synet om likebehandling, er det likevel vanskelig å gå inn på en enkeltsak, uten et system som fanger opp andre i samme situasjon, uttalte Anita Ravlo Sand (Sp).

– Ensidig framstilt

Etter å ha beklaget uretten som ble begått mot Skårstad og andre i samme situasjon, tok Nina E. Berget (A) til orde for at det har blitt en unyansert framstilling av saken, blant annet i mediene, hvor saken etter hennes vurdering har vært ensidig. Hun etterspurte en bedre balanse i vinklingen.

– Det er lagt fram mye som kun går på det støttegruppa har fremmet. Folk tar jo det de leser og hører i mediene som en sannhet, og som det er fremstilt her, synes jeg det kanskje har vært for ensidig. Hvor har de tatt for seg punktene som mange av oss folkevalgte får framlagt som holdepunkter for de standpunkt vi har tatt i saken?

Så sådde hun i praksis tvil om vurderingsevnen blant dem som har skrevet under innbyggerforslaget.

– Skårstad har en flott gjeng som støtter seg og saken sin, men vi skal òg ha i mente at det er det ikke alle som har. Så har jeg forhørt meg litt om underskriftskampanjen, og gjør meg noen tanker om at her kan flere ha skrevet under på ei liste som støtter en god sak, men uten å vite og forstå hva detaljene virkelig går ut på, kommenterte hun.

– Skremsel eller misforståelse

Jostein Trøite (SV) antydet på sin side at kanskje også folkevalgte kan ha svelget informasjon ukritisk, og da pekte han spesifikt på rådmannens framstilling.

– Da formannskapet i 2009 avviste å gå inn i en oppreisningsordning, var det på et økonomisk grunnlag. Rådmannen regnet den gang med 20–30 saker, og erstatninger på 10–15 millioner kroner, i tillegg til administrative kostnader til saksbehandling, dersom en slik ordning skulle bli vedtatt. På det grunnlaget sa flertallet i formannskapet den gang «nei». I saksframlegget til i dag, skriver rådmannen at omfanget av å opprette en oppreisningsordning er vanskelig å forutsi, men at det bare på Røstad skole gikk flere tusen personer, og at svært mange av disse var fra Levanger kommune. Potensielt vil dette kunne medføre mye administrativt arbeid og store ekstra kostnader for Levanger kommune.

– Det er ikke småtteri. Og dette er bakgrunnen som rådmannen har foret de folkevalgte med, og som folkevalgte har svelget.

Jostein Trøite, SV Foto: Roger M. Svendsen

16 kommuner, 28 søknader

Trøite viste til oppreisningsordningens som 16 andre kommuner ble med på, deriblant Stjørdal og Verdal. Sluttrapporten forteller at det i de16 kommunene totalt kom inn 28 søknader, hvorav 12 ble innvilget. Samlet utbetalingssum var 5 millioner 350 tusen kroner. Saksbehandlingen ble utført på fylkesnivå, og kostet ikke kommunene.

– Så kan en se tallene opp mot det rådmannen skrev i 2009, og det rådmannen skriver i dag. Enten er det misforståelse, eller så er det for å skremme folk. Hvis noen tror moralske verdispørsmål blir foreldet, får de tro om igjen, kommenterte Jostein Trøite.

I en replikk kommenterte Astrid Juberg Vordal at Trøites påstand om å svelge rådmannens opplysninger rått er en dårlig karakteristikk.

– Jeg mener at kommunestyrets sammensetning består av oppegående, selvstendig tenkende folk. Vi har gode diskusjoner i gruppene, og tar bestemmelser på selvstendig grunnlag.

– Usaklig

Trond Knudsen i støttegruppa til Torbjørn Skårstad vil nok hevde at øvrige innbyggere også er i stand til å ta bestemmelser på selvstendig grunnlag, og han rister på hodet av Nina E. Bergets uttalese.

– Visste folk hva de skrev under på da dere kom med listene?

– En slik påstand er bare usaklig, kommenterer han overfor Innherred like etter at saken var ferdigbehandlet.