I forbindelse med Faneutstillingen Lev-Art, - Kulturuka på Middelskolen, eller Gulbygget, som det også kalles.
Den første fanen som møter deg er Levanger Håndverkeforening sin fane.
Det er ikke tvil om at dette klenodie som i dag disponeres av Levanger Bymuseum er en av landets eldste faner sydd i 1882.
Jeg må vel kanskje fortelle at jeg i flere år var på jakt etter fanen som jeg hadde hørt var i bruk mange år tidligere.
Jeg mente vi måtte forsøke å lete på Brusve loftet og fikk med meg vaktmesteren Jan Aarvik.
Vi fant inne i ei krå noe som lignet en papirrull. Vi rullet det ut og her var fanen.
Denne fane er et klenodie for Levanger by. Bymuseet hadde full forståelse for dette, og lovet at denne fane skulle få henge på et passe fint sted på Brusve, slik at folk kunne se denne sjeldne fane fra 1882.
Hva forestiller fanen? Den er malt på en slags lerret. Det forstiller en kvinneskikkelse som legger en gullkrans på en bauta. Bautaen har forskjellig symbolikk, som viser til forskjellige håndverkslaug, som snekker, smed, skomaker osv.
Men hvem forestiller kvinnen? Det kan ikke være den hellige Katarina som er skytshelgen for vognmakere, hjulmakere, pottemakere osv. For hun er alltid avbildet med krone eller martyrpalme på hodet. Det kan heller ikke være Hinduismens gudinne Sarasvati som er gudinnen for visdom, kunst og håndverk. For hun avbildes alltid med fire armer.
Nei, dette er gresk mytologi. Gudinnen for håndverk og kunst selveste ”Athene” datter av Zevs. Hun avbildes alltid med gullhjelm, som kvinnen på fanen. Jeg vet ikke hvem som har malt fanen. Den eneste fanemaler jeg kjente her i Levanger var Rangvald Johansen, men han var født i 1881, samme år som fanen ble bestilt.
Så sannsynlig var en utenbys maler. Jeg hadde planer en gang om å lete i protokoller fra håndverkeforening. Dette er mange år siden og det fantes flere kasser på loftet til Mesterrør. Men syntes dette var uoverkommelig, og trakk meg fra jobben.
Men uansett. Dette er en av landets første faner, og et klenodie for Levanger.
Asbjørn D.K. Eklo