Nylig ble det satt opp ei ny informasjonstavle ved Ørmelen krigskirkegård, med tekst på to språk. 26 sovjetiske krigsfanger er gravlagt her.
– Dette er veldig positivt. På tavla kan du lese historien om de 300 sovjetiske krigsfangene som kom til Verdal med toget fra Nord-Norge 26.januar 1945, og forlot bygda omkring fem måneder senere. 31 av fangene døde i leiren på Ørmelen, og de fikk sitt siste hvilested på Ørin. Dette er en viktig del av Verdals krigshistorie, og her kan man lese «light»-versjonen, sier Kjell Solvold som er kommunens tilsynsmann for Ørmelen krigskirkegård.
– Dette er jo en del av Verdals nyere historie. Men vi har så langt manglet ei infotavle. Nå er den omsider på plass, og informasjonen står på engelsk og norsk. Og det fine er at Statens vegvesen nylig har satt opp skilter med piler, både ved E6 og ved Havnevegen. Krigskirkegård står det på skiltene med severdighetslogo og brun bakgrunn. Vi vil at publikum skal finne fram dit og lese om skjebnen til disse 26 sovjetiske krigsfangene som er gravlagt her, poengterer rådgiver Rune Dillan i kulturtjenesten i Verdal.
Økende interesse
Den første minnestøtta i krigskirkegården i furuskogen ble satt opp i 1945. Dagens bauta ble avduket 6. oktober året etter, og mer enn tusen mennesker hadde møtt fram til denne begivenheten. På minnesteinen står navnene på alle som døde i den tyske fangeleiren. Etter krigen måtte tyskerne grave opp de som døde. Minst én ble skutt, mens resten døde av mishandling, sykdom og sult. 26 ble flyttet til det nye gravstedet. Fem av dem som døde ble aldri funnet.
– Det er mange som viser interesse for å oppsøke dette stedet. Både fra lokalbefolkningen og fra turister som kommer til bygda. Vi opplever at interessen for Verdals krigshistorie er økende, og ofte ser vi biler med utenlandske skilter parkert ved stien inn til gravstedet. Vi har også observert russisk registrerte biler her. Og nå håper vi at enda flere tar turen hit, sier Dillan, som har opplevd at det har kommet skoleklasser til området og spurt hva dette egentlig er.
Dillan håper nå at den nye tavla bidrar til at folk kan få litt mer innsikt i krigshistorien i Verdal. Tavla har også en QR-kode for den som ønsker ytterligere informasjon og flere detaljer om de sovjetiske krigsfangene på Ørmelen. Det er også satt opp en trimkasse like utenfor porten til krigskirkegården.
Kvalitetssikret
Arbeidet med den nye infotavla startet for alvor høsten 2017. Det er Verdal kommune som har lagd tavla i samarbeid med flere. I tillegg til Kjell Solvold har Ragnar Vestvik vært med og utformet det hele i nært samarbeid med kulturkontoret. Albert Collet har også hatt en rolle. Alt arbeidet er dessuten kvalitetssikret av fagmiljøet ved UIT (universitetet i Tromsø), samt Falstadsenteret.
– Dette er en av flere hundre fangeleirer i landet. Felles for mange er imidlertid at det er lite og få spor igjen. I 1951 bestemte myndighetene at alle sovjetiske krigsgraver skulle flyttes til en egen krigskirkegård på Tjøtta på Helgelandskysten. Der er det samlet flere tusen. På Ørmelen lå fangeleiren akkurat der barneskolen i dag ligger, og gravplassen ble flyttet langt inn i skogen. Ørmelen krigskirkegård er derfor en av de få og best bevarte i landet, forteller konservator Arne Langås som er ansatt på Falstad.
Lagde avskjedsfest
I tillegg til at tavla har en rekke faktaopplysninger er det fem bilder som forteller litt om historien rundt de sovjetiske krigsfangene.
Et par av bildene viser også livet på brakka i den tyske fangeleiren, og det ene bildet er fra jernbanestasjonen i Verdal. Dette er tatt 15.juni 1945, den dagen de overlevende fikk reise hjem. Avdukingen av minnestøtta i oktober 1946 er også avbildet på infotavla.
– Mange av fangene var kunstnere og musikere, og etter frigjøringa viste de sin takknemlighet på flere måter. Mange hjalp til med våronna på Ørmelen, og flere underholdt med sang og musikk på avskjedsfesten. Før de reiste, overrakte de også 387 kroner som de hadde samlet inn til en minnestein for sine døde kamerater, sier Solvold som har vært en av de ivrigste pådriverne for formidling av krigshistorien på Ørin.
Dillan legger til at vi i dag kan takke frivilligheten i Verdal for at denne krigskirkegården er blitt tatt vare på.
– Kjell har en stor del av æren for dette. Han har også et godt samarbeid med kommunens gartner, Gerd Anne Hårberg. Hun planter blomster og hjelper til med å holde orden her inni furuskogen, sier han.
Krigskirkegården er nylig skiltet fra E6 i retning industriområdet i Verdal. (Fv. 757). Ved første kryss tar man til høyre og kjører Russervegen. (NB. Legg merke til gatenavnet). Denne vegen kjører man helt ut til man kommer til en slakk venstresving inne i furuskogen. Ørmelen krigskirkegård ligger da på høyre side. Der er det også en parkeringsplass.