Da stortingsrepresentant Trond Giske (A) besøkte Sykehuset Levanger ble han fortalt at flere leger nå søker seg bort fra sykehuset. Flere har allerede sluttet som følge av konflikter om ledelse. Giske fikk høre legenes versjon av klimaet som preger sykehushverdagen.

– Vi sliter fortsatt med å bli hørt, sier Sylvi Norang Haugnes. Hun er vara hovedtillitsvalgt i Den norske legeforening ved Sykehuset Levanger.

Det er godt kjent at forholdet mellom leger og foretaksledelse til dels har vært på bristepunktet over lengre tid, med en omorganiseringsprosess i bunn av konflikten.

Lenger ned i saken har vi bedt direktør Torbjørn Aas kommentere påstandene fra legene. Han kjenner seg ikke igjen i sykehuslegenes utsagn.

– Aas følger ikke opp

Det er godt kjent at forholdet mellom legene og direktør Torbjørn Aas har vært på bristepunktet over lengre tid, med en omorganiseringsprosess i bunn av konflikten. Den betente situasjonen førte til at direktøren i februar formulerte et brev til samtlige ansatte i helseforetaket etter at legene på helseforetakets største avdeling ba ham om å gå av. I brevet lovet han blant annet å iverksette tiltak som bygget på ønsket om økt faglig delaktighet og påvirkning i beslutningsprosesser. Aas skrev den gang at han ville bruke kritikken som var reist mot ham til å bli en bedre sykehusleder. Et halvt år senere mener sykehuslegene på Levanger at direktør Torbjørn Aas gjør handlinger som er stikk i strid med lovnadene i «tillitsbrevet».

I et ferskt flygeblad utarbeidet av de tillitsvalgte i Den norske legeforening på Levanger skriver de: «God rekruttering av fagfolk oppnås best ved ledelse som tilrettelegger for god pasientbehandling gjennom faglig utvikling, forbedring av rutiner i behandlingen og bedre samarbeid mellom klinikker. Slik oppnås arbeidsglede, engasjement og lojalitet til arbeidsplassene våre. Helse Nord-Trøndelag gjennomfører nå en omorganisering som vanskeliggjør en slik rekruttering. Omorganiseringen har kostet penger, men den største sløsingen har vært sløsingen med medarbeideres arbeidstid, arbeidslyst, lojalitet og innsatsvilje. Vi er redde for at flere vil søke seg bort fra sykehuset som følge av konflikten med ledelsen, noe som vil medfører betydelige utfordringer for faglighet og drift.»

I noten poengterer den norske legeforening videre at legene ved begge sykehusene, i Levanger og i Namsos, ser med bekymring på lav tilstedeværelse av medisinskfaglig kompetanse i sykehusledelsen i Nord-Trøndelag.

– Kunnskap om det som skal ledes er et viktig moment for at lederen skal klare å bruke kompetansen og ressursene i bedriften riktig. God ledelse kan ikke forventes dersom man ikke faktisk forstår jobben de ansatte gjør, skriver de. Og lister opp tre krav:

  • Reell påvirkning.

  • Fokus på pasientbehandling.

  • Tillitsbasert ledelse.

Omdømmepila har snudd

Overlege Sylvi Norang Haugnes hadde i utgangspunktet ingen kobling til Levanger da hun for tjue år siden bodde i Oslo. Hun søkte seg hit fordi Sykehuset Levanger (den gang Innherred sykehus) hadde et så godt faglig rykte og renommé. Hun forteller at fagmiljøet ved sykehuset var vel anerkjent langt utenfor egne kretser, og at dette var en stor årsak til at fagfolk og spesialister søkte seg hit.

Som tillitsvalgt for overlegene har hun en bekymring for at omdømmet skal endres, og for at sykehuset slik kan stå i fare for å tape kampen om de beste fagfolkene.

– Vi opplever en svikt i rekrutteringen. Avdelinger sliter med å få ansatt fagfolk. Det er for få søkere, forteller Sylvi Norang Haugnes. Hun bekrefter at flere leger også har gått den andre veien, søkt seg bort fra Sykehuset Levanger. I øyeblikket er et sekstitalls lege- og sykepleierstillinger utlyst, samtidig som det «mangler» søkere.

I et forsøk på å imøtekomme situasjonen har direktør Aas nå ansatt en rekrutteringsrådgiver. Ifølge legene gjelder ansettelsen et engasjement over tre år.

–Torbjørn Aas er ikke en gang interessert i å høre legers syn på hvordan leger skal rekrutteres. Den manglende prosessen før ansettelsen av denne rådgiveren er nok et eksempel på at direktør Torbjørn Aas ikke forstår arbeidsplassen han er direktør for. At fagfolkene ikke tas med på råd, er ifølge Myrstad stikk i strid med hva direktøren lovte tidligere i vinter.

–Dette er bare enda et eksempel på at det er milevis avstand mellom ord og handling hos direktør Torbjørn Aas. To år med denne typen avgjørelser er årsaken til at direktøren har mistet troverdigheten blant legene.

«For mange kalde hender»

Haugnes og Myrstad bruker dette bildet når de beskriver situasjonen i Helse Nord-Trøndelag: For få varme hender, for mange kalde hender. De varme hendene tilhører alle dem som har den daglige kontakten med pasientene. Legene sier de kjenner på en voldsom bekymring over en nedbemanningssituasjon som reduserer antallet varme hender.

– I praksis er det en beskjed om at du må jobbe fortere, sier Sylvi Norang Haugnes.

– Hvordan kan vi ha spesialisthelsetjenester uten at spesialistene blir hørt? spør de retorisk.

Trond Giske: – Et varsko

Trond Giske besøker sykehus og leger, Sylvi Norang Haugnes (vara hovedtillitsvalgt for overlegene på sykehuset levanger) og overlege Christian Myrstad. Foto: Roger M. Svendsen

Trond Giske (A) mener målstyringsprosessene ikke må bli så ovenfra og ned at de ansatte ikke føler de styrer sin egen hverdag.

– Jeg hører her det samme som jeg gjør andre steder i landet. De trange sykehusbudsjettene som regjeringa nå har fått gjennom, skaper ganske stort press på leger, sykepleiere, helsearbeidere. Omorganisering og effektivisering blir ikke lettere av trange budsjetter, uttaler Trond Giske etter å ha hørt beskrivelsen fra de to legene ved Sykehuset Levanger.

Rom for omstilling

Giske mener at de nødvendige effektiviseringene først kommer når du har rom til å omstille deg i trygghet.

– Jeg tror ikke det er noen hensiktsmessig måte å presse sykehusansatte på, å hele tiden mase om at de må springe fortere. Og det viktigste er hva det gjør med pasienttryggheten. Her får vi en veldig klar melding på at det som rammes er de varme hendene, de som skal gi omsorgs- og trygghetstilbudet til pasientene. Kanskje kan operasjons- og legeutøvelsen ivaretas, men det som rammes, blir det som pasienten opplever som kvaliteten rundt.

Er noen signaler

Trond Giske tilføyer at han ikke har noen forutsetninger for å si så mye om den betente situasjonen mellom leger og foretaksledelse.

– Vi må passe på at ikke målstyringsprosessene blir så byråkratisk og ovenfra og ned at de ansatte føler de ikke styrer sin egen arbeidsdag. Jeg vet fra både min tid som utdanningsminister og som næringsminister at de beste omstillingene får du når de ansatte selv peker på hva som kan gjøres raskere, bedre og mer effektivt. Da lykkes du best. Det tror jeg helt sikkert gjelder for en sykehusvirksomhet også. Det er noen signaler her. Det håper jeg ledelsen tar tak i, og får gode prosesser rundt.

Vil kjempe for Levanger

– Geografien, dragkampen Levanger-Namsos. Hvordan forholder Arbeiderpartiet seg til det?

– Nå går vi fra å representere sør- og nordfylket til å representere et sammensatt Trøndelag, så er det også litt av hensikten med at jeg er her. Vi på sørsida skal kjempe for Sykehuset Levanger og for Sykehuset Namsos. Vi skal ivareta sykehusstrukturen, og vi skal ha et fullverdig og godt tilbud alle stedene.

–Vi skal være så nært pasienten som mulig. Det betyr at vi må ha et sykehus her. Vi må ha et bredt tilbud her, som en hjørnestein i hele regionen. Vi kommer til å kjempe for Sykehuset Levanger.

«Å påstå at Helse Nord-Trøndelag ikke ledes sammen med leger, er direkte feil»

Innherred har forelagt for helseforetaket direktør uttalelsene fra legene Sylvi Norang Haugnes og Christian Myrstad om sykehusets omdømme og at leger søker seg bort fra Levanger. Torbjørn Aas har en annen virkelighetsoppfatning, og avviser at situasjonen i helseforetaket er så mørk og dyster som legene vil ha det til.

Torbjørn Aas, direktør i Helse Nord-Trøndelag, har en annen virkelighetsbeskrivelse enn den som kommer fra legene.

– Det er på ingen måte noen trøst, men både spesialist- og primærhelsetjenesten strever med å rekruttere nok og riktig kompetanse. Dette gjelder også Helse Nord-Trøndelag. I likhet med legene er jeg opptatt av å bidra til at vi sammen forsterker vår rekrutteringsevne. I så måte har nettopp legene en sentral og viktig oppgave som rollemodeller og premissleverandør for å skape gode fagmiljø der det er interessant, utviklende og givende å jobbe.

– Sammen med alle landets sykehus gjennomførte vi nylig en arbeidsmiljøundersøkelse (ForBedring 2018). 85 prosent av våre ansatte deltok. Av 2 479 innsendte besvarelser konkluderer 87 prosent med at de ansatte er godt fornøyd med å arbeide i Helse Nord-Trøndelag. 91 prosent svarte at arbeidsoppgavene de har engasjerer. Ut fra dette kjenner jeg meg ikke helt igjen i påstanden om at arbeidslyst, lojalitet og innsatsvilje er svekket.

– Legene er med

Sykehusdirektøren mener også at han har lagt til rette for at alle fagfolk i helseforetaket, også legene, får ta del i styring og betslutninger.

– Foretaksledelsen i Helse Nord-Trøndelag er en kompetent ledergruppe - både som ledere og som fagpersoner. Her er legespesialister, spesialsykepleiere og annen helsefaglig kompetanse. Samlet en solid og bred kompetanse som er nødvendig for å lede og utvikle helseforetaket videre. I tillegg har vi tydeliggjort forventningene til funksjonen som avdelingsoverlege og deres deltagelse i besluttende organer på avdeling- og klinikknivå. I tillegg har vi etablert et samarbeids- og dialogmøte med avdelingsoverleger og andre ledere, som en arena for involvering i forkant av beslutninger.

Lokalaivsa viser til samtalen som Sylvi Norang Haugnes og Christian Myrstad hadde med Trond Giske der de to legene beskrev sin versjon av urolighetene/konflikten som har preget forholdet mellom leger og foretaksledelse den siste tiden.

– Jeg kan vanskelig kommentere innholdet fra et møte Helse Nord-Trøndelag ikke var invitert til.

– De to overlegene mener at fagfolk ved sykehuset fortsatt ikke blir lyttet til eller involvert i beslutningsprosesser. Hva er direktørens kommentar til det?

Å påstå at Helse Nord-Trøndelag ikke ledes sammen med leger, er direkte feil. At vi ikke alltid klarer å få til god nok dialog må vi i felleskap jobbe videre med.

– Legene sier direktøren ikke handler i tråd med innholdet i brevet som ble sendt til foretakets ansatte i februar. Er lovnadene i nevnte brev et glemt kapittel?

– Som direktør arbeider jeg gjennom linja og har lagt vekt på signalene legeforeninga har kommet med. Derfor er det blant annet etablert flere arenaer der ledere ute i klinikkene deltar, og det er etablert en ordning med at alle styresaker drøftes med tillitsvalgte og vernetjenesten før styremøtene. Jeg mener dette er i tråd med signalene jeg ga i februar-brevet og som jeg og min ledergruppe arbeider videre med for å oppfylle. I tillegg inviterer jeg jevnlig legeforeninga til dialogmøte, nå sist med tematikken «rekruttere og beholde».

– Ifølge sykehuslegene sliter Helse Nord-Trøndelag med rekrutteringen, samtidig som leger søker seg bort fra sykehuset. Gir virkelighetsbeskrivelsen fra legene etter din mening et korrekt bilde av situasjonen?

– Jeg oppfatter at legeforeninga og jeg er enige om at Helse Nord-Trøndelag må styrke sin rekrutteringsevne. I likhet med andre sykehus og kommuner opplever vi det som krevende å rekruttere ønsket og nødvendig kompetanse. Min opplevelse er at vi i en slik situasjon gjør mye godt arbeid sammen med fagfolkene og at vi har lyktes med å rekruttere leger den siste tiden innenfor flere viktige fagfelt. Til høsten starter blant annet to overleger fra St. Olavs ved Avdeling for anestesi på Levanger.

– Hvis det er riktig at leger søker seg bort fra sykehuset, og det samtidig er vanskelig å få ansatt nye fagfolk: Hvorfor har det blitt slik?

– I en stor organisasjon som vår vil det alltid være noe «turnover». Dette er en utfordring som ikke er av nyere dato, men som vi må ta på alvor. Her spiller mange forhold inn. Det å finne gode tiltak for å sikre og beholde nødvendig kompetanse er både nødvendig og viktig. Jeg opplever at legegruppen og ledelsen er enig om det.

– Hvorfor er det ansatt en ny rekrutteringsrådgiver?

– Våre ansattorganisasjoner har over år pekt på behovet for å styrke støttefunksjoner knyttet til rekruttering. Med styrets velsignelse er det nettopp det vi gjør nå ved å øremerke en dedikert stilling knyttet til det å rekruttere og beholde. I en organisasjon med 2 750 årsverk er det naturlig å styrke vår kompetanse og ressurs innenfor dette feltet.

– Kunne leger/fagmiljøene selv gitt de samme rådene?

– Det å rekruttere til sykehusene våre er på ingen måte en enmanns/enkvinnes-oppgave. I stor grad handler det om teamarbeid der ansatte, ledere og støttemannskap sammen skaper en attraktiv arena for høyt utdannet personell som ønsker å skape seg en karriere hos oss. Den viktigste faktoren for å rekruttere er gode, utviklende fagmiljø med godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver. Gjennom å bidra med framsnakking av arbeidsplassen, invitere kolleger til å søke hos oss, være gode rollemodeller og veiledere, er legene og fagmiljøene de viktigste premissleverandørene for rekruttering. Det er imidlertid nødvendig å ha noen som kan følge opp og aktivt bidra slik at alt fungerer best mulig når fagfolk skal rekrutteres, svarer sykehusdirektør Torbjørn Aas.