– Folk tenker forbaska ugress, men det meste er faktisk spiselig, sier Hedvig Tømmerås.
Hun er opprinnelig fra Grong, men har i flere år bodd i Oppdal hvor hun har jobbet på voksenopplæringen.
Nå er hun pensjonist, har flyttet til Bruborg og har begynt å bli kjent med ugressets oppholdssteder i Levanger.
–Jeg måtte lete meg litt fram. Til å begynne med var jeg mye i Staupshaugen. Mesteparten har jeg plukket i Arboretet. Langs Elvestien er det masse brennesle, kjerringråk og strutseving.
Inspirert av elev
Hun er ikke oppvokst med verken urtete eller ugress i salaten.
–Jeg lurer på hvorfor folk ikke tar i bruk urtene som vokser vilt. Heller ikke min foreldregenerasjon gjorde det. Jeg vet ikke hvor langt tilbake vi må før vi finner de som brukte ville urter, men vi har i hvert fall kunnskapen ennå. Heldigvis, sier Tømmerås.
Interessen for å gjøre nytte av de ville vekstene startet for 10-15 år siden mens Tømmerås jobbet som lærer. En tysk elev kom med en isboks med tørket brennesle.
–Jeg visste jo om at det gikk an å bruke brennesle, men da var jeg moden for å gå videre. Først begynte jeg med brennesle. Så løvetann. I Oppdal var det flere folk som var interessert i dette, forteller Tømmerås.
Startet med brennesle
Hun lærte mye av Rolv Hjelmstad, som bor i Oppdal og som står bak Urtekilden, som er et informasjonssenter for urtemedisin.
–Interessen ble bare større og større og nå som jeg har mer tid blir det bare enda artigere. Eller tilfredsstillende, vil jeg si det er. Det er så masse man kan lage selv, sier Tømmerås.
Hun startet med brennesle, som hun både plukker, knuser, forveller og fryser så hun har gjennom hele vinteren.
–Når jeg snakker om brennesle sier folk som regel «jeg husker bestemor laget brenneslesuppe», sier Tømmerås, som bruker den til mye mer enn suppe.
–Den er full av mineraler og veldig næringsrik. Alt du bruker spinat til, kan du også bruke brennesle. Jeg putter den i alle typer gryter. Den gir en flott farge, sier Tømmerås.
Hun forteller at brenneslen er på sitt mest næringsrike når de er helt ferske og omtrent 10-12 centimeter høy.
–Men du kan plukke og bruke dem helt til de blomstrer. Eller det er ikke blomster, men frø. Og frøene bruker jeg å tørke. Da blir de som nøtter og er god å ha i salat. Brennesle er eventyrlig, sier Tømmerås, som undrer seg over at folk kjøper en så lett tilgjengelig urt.
–På helsekostbutikker får du kjøpt tørket brennesle fra Amerika. Tenk så idiotisk, sier Tømmerås og legger til at urten er lett å finne.
–Brennesle vil ha god jord. Så der det går krøtter, og utenfor fjøs finner du alltid brennesle, sier hun.
Blomster og blad
Urtesesongen starter med løvetann. Tømmerås plukker hver dag. Spiser mens hun sanker både blad og blomster.
–Først kommer bladene. Det er snadder i salat. Så kommer blomstene og da går jeg og knasker hele tiden. Blomstene kan du bruke til å pynte opp salaten. Og knoppene er super å steke i panna og så ha i salaten, sier Tømmerås.
Geitrams-saft
Hun går inn til kjøkkenet og henter saft laget av ugress. Den er rød og smaker som en vanlig rød saft på bær og frukt. Men dette er visstnok avkok fra geitrams, som Tømmerås bruker til flere produkter. Før den er i blomst, ser geitramsen ut som asparges.
–Når den er helt tett bruker jeg den som en asparges. Og når bladene kommer, bruker jeg den som salat, sier Tømmerås.
Geitramsblomstene samler hun i en skål. Slår over kokt vann, og lar det stå i to-tre døgn før safta trekkes og siles.
–Det samme gjør jeg med mjødurt, som kommer på sensommeren. Da får du penicillin. Mjødurten er forgjengeren til penicillin, sier Tømmerås.
Urtepulver hele året
Melde, brennesle, løvetann og kjerringråk er blant urtene hun både spiser rå og forveller. Tømmerås tørker løvetannblad, ryllik, brennesle, geitrams og granskudd, som hun spiser daglig.
–Du kan tørke i stekeovnen på maks 40 grader. Så knuser du alt etterpå og strør pulveret på hva som helst. Jeg har det ofte under pålegget på brødskiva og bruker også en skje i smoothien. Pulveret er ganske smakløst, men proppfull av vitaminer og mineraler, sier Tømmerås.
Selv om det meste plukkes når det er vår og tidlig sommer, er den ville urtesesongen langt fra ferdig. Tømmerås nevner melde, rødkløver og ryllik.
–Og her i Levanger er det så mye av melde. Den bør tas når den ikke er opprullet. I Amerika serveres melde i brukes den til å dandere retter på eksklusive restauranter.
Kosmetikk
Men det er ikke bare i matlaging hun tar i bruk ugresset. Tømmerås har også krukker og flasker med hudkrem og sjampo.
–Kjøper du en krem på butikken, kan du oppbevare den på et varmt bad i mange år. Det sier noe om at det er hardt konservert. Alt du smørere inn i huden går til blodet. Jeg mener at det man smører på huden, skal man kunne spise. Og når man lager ansiktskremen selv, da vet man hva det inneholder, sier Tømmerås.
Bestemorsalva
Hun har tatt i bruk groblad som plaster på sår og den såkalte «bestemorsalva» fikk barnebarnet da hun var plaget med atopisk eksem da hun var barn.
–Det var sånn jeg begynte med ringblomst. Jeg leste at den skulle være sårhelende. Nå er barnebarnet mitt 24 år, og selv om ingen i familien er plaget med eksem lenger, så bruker vi fortsatt bestemorsalva. Den er god på både tørr hud og tørre lepper, forteller Tømmerås.
Helseeffekt
I tillegg til at hun synes det er viktig å ta i bruk de ressursene vi har rundt oss, mener Hedvig de ville vekstene også er gode for helsa.
–Jeg føler meg veldig frisk og mener bestemt at alle stoffene som er i urter virker positivt både på den fysiske og psykiske helsa, sier Tømmerås.
Savner fellesskap
Urter som vokser vilt var ikke noe hun skulle savne da hun flyttet fra Oppdal.
–Det er jo så frodig i Levanger, sier Tømmerås.
Men hun savner flere med samme interessen for å plukke vekstene.
–Du får en fin tur og det er en stor glede å kunne sanke inn sin egen mat som smaker godt, sier Hedvig Tømmerås.
–Det hadde vært artig om kunne vært flere og hatt et fellesskap er i Levanger.