Leif Johannes Sagen, tidligere spelnemndslederen og mangeårige ildsjel rundt Spelet om Heilag Olav, har ikke lenger noen formell tilknytning til oppsettingen eller Olsokdagene, men engasjementet er fortsatt der.

Tirsdag satte han morgenkaffen i vrangstrupen etter å ha lest om instruktør Hanne Tømtas forslag om nytt spel på Stiklestad. Uttalelsen var hovedoppslag i T-A i dag, mens Adressa publiserte saken på nett straks etter pressekonferansen i går. Sagen postet et krasst Facebook-innlegg i sakens anledning.

Først skrur vi tiden kjapt tilbake til pressekonferansen i går:

– Hadde ikke Tore Hund fortjent mer oppmerksomhet i Spelet? Det er jo han som egentlig er helten, spurte Innherreds journalist instruktør Hanne Tømta og årets konge, Eindride Eidsvold.

– Det er jo en kjempeidé. En kan ha Spelet, og så et sidespel som heter Tore Hund, svarte han i tilsynelatende en spøkefull tone.

Tømta var ikke like avvisende. – Det er jo potensial for et nytt spel, av en ny dramatiker. Så kan en ta Gullvåg og Okkenhaug et år, og det nye veksle og gå annethvert år. Da kan en utfordre synet på hva Spelet er, men uten å kaste ut hele ungen med badevannet.

Tømta mente det er aktiv balansering mellom tradisjon og fornyelse, samtidig som hun påpekte:

– Jeg er her for siste gang, så det er lett for meg å kaste ut sånne ideer. Det er privilegiet.

Umusikalsk

Sagen mener uttalelsene ikke kan tolkes annerledes enn at Tømta synes Spelet er utgått på dato, og må alterneres med nyskrevet dramatikk.

– Jeg har ikke noe problem med å ta en debatt om Spelets fremtid. Men timingen her er fullstendig umusikalsk. Jeg skulle tro at Tømta er en person som vil ha gjennomslagskraft uansett tidspunkt, og få presseoppslag rett før premieren på at regissøren synes Spelet er så dårlig at det bør komme noe annet som erstatning er ikke god reklame. En Rema-kjøpmann går da ikke ut og sier at han selger varene veeeldig billig, men så er de veeeldig dårlige, han heller.

Samtidig tror Leif Johannes Sagen Spelet har ei lang og god fremtid i det formatet det har hatt i over 60 år.

– Jeg har stor tro på at unge regissører er i stand til å finne nye innfallsvinker sett opp mot det samfunnet vi lever i, i minst 60 år til. Det er mye å grave i, sier Leif Johannes Sagen.

Kjenner seg ikke igjen

– Jeg snakker ikke ned spelet, og blir tillagt meninger jeg virkelig ikke har. Jeg mener nettopp det jeg sa i går: Når så mange regisørrer gjennom så mange år har funnet kunstneriske veier inn og måter å uttrykke det på, så er det jo et kjempepotensial i dette stoffet, med både musikk og tekst som det er. Om ikke ville ikke jeg og så mange andre sagt ja til å komme og gjøre spelet, det gir seg selv.

Tømta er her for sin tredje sommer, og fremhever at det er 100% frivillig.

– Jeg hadde ikke kommet om jeg ikke likte å være her, materialet og alle som jobber her. Jeg ser at det berører publikum og engasjerer. Det å bli anklaget for å snakke ned det jeg selv driver med, det kjenner jeg meg ikke igjen i.

Videre vil hun understreke at hun synes det er både kunstnerisk stimulerende og menneskelig veldig givende å jobbe med "Spelet om Heilag Olav" på stiklestad.

– Jeg er full av beundring for alle som jobber her frivillig, og det gjør jo alle, meg selv inkludert.

Det er ikke alle som får betaling, men det er vel få som tvinges til å stille opp.

Står støtt

Selv om både Tømta og direktør Turid Hofstad i går sa at det kunne være verdt å vurdere nye tolkninger av historien til 2030-jubileet, så sa Tømta til Innherred mandag at hun håpet denne utgaven av spelet ville bli den beste hittil med henne som instruktør:

– En kan ikke si at dette blir den beste utgaven før vi har hatt premiere, men det er ambisjonen. Vi har brukt energi på å endre det musikalske bildet, og gå dypere i musikken. Hva var det som inspirerte Okkenhaug, spurte Tømta, som innrømmer at de på tredje året har fått spelet mer som de vil ha det.

I tillegg presiserte hun, på spørsmål om årets «mørkere» spel var en speiling av vår tids politiske tilstander, at spelet ikke behøvde å aktualiseres, og at det står godt på egne bein.

Det er grunnen til at hun er her for tredje gang, forteller Tømta, som også mener det går an å ha to tanker samtidig.

– Samtidig tenker jeg at det er spennende å føre en diskusjon om hvorvidt spelet kan forandres, utvikles, endres i en eller annen retning. I utgangspunktet jobber jeg jo hver dag i et teater som er i et spenn mellom tradisjon og fornyelse. Med den innfallsvinkelen kan en si at en både kan bevare spelet slik det foreligger nå, i tekst og musikk, men også utfordre eller utvikle ved å be nye kunstnere skrive med utgangspunkt i de samme hendelsene. Det som skjedde akkurat her. Både hendelsene og stedet er nøkkelen i spelet, sier Tømta, på telefon fra speløving på Stiklestad.

Gammel debatt

Hun sier videre at debatten om et nytt spel nesten er like gammel som spelet selv, at hun står for det hun sier i diskusjonen, og at alle som jobber med spelet har en nesten daglig prat om hva en kunne gjort annerledes. Så ligger det vel litt i journalisters innfallsvinkel å ville skape liv i den debatten, mener Tømta.

– Vi snakket om det en kan snakke om i forbindelse med årets spel. I år er et naturlig vendepunkt, både ved at Turid Hofstad går av som direktør, og at det er helt velkjent at jeg er med for siste gang. Da blir det spørsmål om en kan si noe om mulighetene fremover.

Det er utgangspunktet for uttalelsen, sier Tømta.

– Jeg har ikke tatt på meg noen fane og ropt "nytt spel", mens jeg selv holder på med spelet. Det ville vært litt pussig. Det er ikke noe jeg hadde tygd på og tenkt på, nå som vi står mitt oppi det.

Hun mener det er umulig å ta tråden videre nå, om hva spelet kan utvikles til å bli.

– Det er så mange eiere i dette prosjektet. Dette bør være en diskusjon med frivillighetheten og SNK selv, om hva SNKs kjerne og virksomhet skal være. Det er en kjempediskusjon, som jeg ikke kan svare for. Så er denne saken kanskje et symptom på diskusjoner som har gått gjennom alle år og vil gå. Så har endring for endringens skyld ingen verdi, en må vite hvor det skal.