Det mener ordfører Bjørn Iversen, som sammen med landbrukssjef Petter Voll bød jaktlaget inn på kake etter at de lyktes med å felle en jerv som har tatt mange sauer i Sørfjella, det vil si områdene rundt Litj-Havren, Stor-Havren og Hermanssnasa.

– Sist gang det ble tatt et skadedyr, fikk vi innvilget jakt på sporsnø. Å klare å felle et dyr på barmark er en mye større prestasjon, skryter ordføreren overfor avisa Innherred.

Et tankekors

Kommunen søkte også i vinter om å få jakte på sporsnø, men fikk avslag.

– Her dreier det seg om dyr som er dødsdømt, som det er bestemt å ta ut. Da virker det rart at man ikke kan gi de beste forutsetningene for å lykkes.

Større næring

Han understreker at rovdyr er ønsket i Verdals utmark, men at balansegangen må være riktig opp mot beitenæringen. En næring som har vært i stor vekst de siste 10-15 årene. I 2005 var det 6.000 sauer på beite i Verdal, i år er det 16.000.

Landbrukssjef Petter Voll forteller at kommunen har tatt sine forholdsregler, og gjort om visse rutiner for å lykkes best mulig de gangene det gis tillatelse til skadefjellingsjakt.

– Rovdyrjakt er vanskelig, men noen lykkes bedre enn andre. Så vi prøver å kopiere dem for å bli like gode.

Suksessfaktorer

Viktige suksessfaktorer er hurtig aksjon, dyktige hunder, erfaring og kunnskap og en ting kommunen kommer til å benytte seg enda mer av i fremtiden - viltkamera.

– Kadaver er ferskvare. Det gjelder å komme seg i posisjon så raskt som mulig. Nå trengtes det ikke hund akkurat i denne ukas aksjon, da jerven ble tatt under angrep på sau, men hunder er nyttige. Jeg hadde ellers tre samtaler med den svenske jegeren Robert Salomonsson under jakten, og han er en del av det kommunale jaktlaget selv om han ikke var med på selve jakten. Han har hunder, erfaring og stor kunnskap som er til hjelp for å utdanne jegere, sier Voll.

Viltkamera er noe landbrukssjefen ser på som et stort hjelpemiddel.

– Det gir oss mulighet til å vite når skadedyret er hvor, og det blir lettere å sette inn ressursene riktig.

Saueeiere blitt flinkere

Jaktlaget fikk ikke lov til å ta ut jervetispa som ynglet i området i år. Det har også vært ynglinger i Kverndalen, Meråker og inne på svensk side. Hvert jervekull er gjerne på rundt fire individer.

– Dyret som ble tatt var ei tispe, men vedkommende som til slutt tok ut skadegjøreren følte seg trygg på at det den som hadde fått unger i år. Å forsikre seg om det er heller ikke helt enkelt når man står midt oppe i det, konstaterer Petter Voll.

Tall fra rovbasen viser at de totale tapene av sau og lam de siste ti årene i Verdal er på 12.040 dyr. Rundt to av tre er det gitt erstatning for, i overkant av 8.000 individer. Til sammen er det utbetalt erstatning på nesten 20 millioner kroner.

– Det positive er at i fjor ble nesten alle tapene dokumentert. Saueeierne fortjener også honnør for at de er flinke til å lete kadaver, slik at det er mulig å dokumentere skadene og skadegjørerne, sier Voll.

Påkjenning

Varaordfører Pål Sverre Fikse konstaterer at beitenæringen fortsatt er under press, og er opptatt av det menneskelige aspektet.

– Vi må ta inn over oss at det å se igjen dyrene sine ihjelrevet i fjellet, de man har sovet med i fjøset, er en stor påkjenning. Det handler om helt andre ting enn det økonomiske tapet knyttet til å miste beitedyr.

Han lover at Verdal kommune fortsatt vil søke umiddelbart om skadefelling i de tilfellene at det påvises store tap.

Må ha tillit

Hvis det blir oppdaget flere kadaver i samme område som jerven ble felt nå, vil kommunen ikke være sen med å søke om ny fellingstillatelse. Jerven som ble tatt skal undersøkes nærmere.

– Vi må passe på så saueeierne ikke mister tilliten til myndighetene. Saueeierne har ikke noe ønske om å skyte alt av rovdyr, men store skadegjørere må kunne tas ut raskt og effektivt, sier Petter Voll, Bjørn Iversen og Pål Sverre Fikse.