Jeg ser at det begynner å planlegges olsok-feiring i 2030 og da fikk jeg lyst til å fortelle litt om hva mor og far fortalte om sommeren 1930.

Jeg må gjøre det mens jeg ennå klarer å holde i en penn.

Det var ikke bare olsokfeiringen med kongebesøk, men stevner hver søndag av organisasjonen, som ville ha sommerstevnet på Stiklestad det august. Og det medførte overnattinger og matservering på gårdene ellers hos kjente.

Gjestet et kor

De aller fleste kom med tog om lørdagen og stevnet var om søndagen. Den travleste helga heime var da et helt sangkor fra Nordland hadde bodd der. Flatsengen på Mastuloftet kanskje og «kaldvatn»-vask i mastuen.

Det hadde vært en fin sommer- gule kornåkrer ved ved Oslok- sol hver søndag unntatt én- da avholdsfolket hadde stevne- til stor moro for enkelte menn.

Kongebesøk

Den store dagen hadde vært Olavsdagen med kongebesøk og matservering i et stort telt. Jeg var og snakket med far til Annar Ness. Han hadde vært «dørvakt» på teltet. Vanlige folk måtte betale. Vesken hadde blitt svært tung for nesten alle betalte med kronestykker. Men det største arbeidet hadde vært å avvise de som ville inn uten innbydelse. Kommunen hadde kjøpt inn servise og bestikk som ble solgt på auksjon etterpå.

På en bygdadag skulle vi ha utstilling av servise fra spekefjøla til porselenet. Da fikk vi både tallerkener og bestikk fra Innlegghaugen i Vuku som de hadde kjøpt på auksjonen. Bestikket var i aluminium med mønster som lignet på «opphøyd rose». Gullsmed Svebakk laget et sølvbestikk med kirken og støtten på.

Det hadde vært konkurranse om hvem som skulle få kjøre de kongelige fra stasjonen. Valget falt på far og sønna fra fra Garnes. Trafikken etter Stiklestadveien ttil Stekstad og nedover på fra etter Volhaugveien.

Fiskehandler Hynne Hynne hadde en liten lastebil som han brukte når han for rundt og solgte fisk. Han hadde kommet ned på stasjonen og der hadde det stått en mann som ventet på skyss. Det var statsråd Mowinckel. «Æ tok Vinkelmo i bilen og kjørt han te Stekstad, æ».

Småløp etter kongen

Det var Eliseus Müller som var ordfører. Han var en liten mann så da han skulle gå sammen med kongen måtte han småløpe. Men han hadde holdt en flott velkomsttale, sa dem som hørte hva han sa. Han snakket seg inn på «tinget» med den, sa dem.

Det var veldig mye som måtte gjøres på Stiklestad før Olsok i 1930. Kirken var jo nedslitt. De bygde våpenhuset med stein fra Haukåa og Sul. Steinmuren rundt kirkegården skiftet altertavle. Det hadde gått et ras en gang, så det var over 1,3 meter med leire rundt kirken. Det ble kjørt bort med hest og likvogn.

Louise Holte hadde søkt om å få selge iskrem. Hun fikk ikke komme nærmere enn Bjartnesveien. Men det kunne være en fin plass å stå, for de aller fleste gikk fra stasjonen og da kunne det være godt med is halvveis.

Dette var litt av det som skjedde i 1930.

Jeg ønsker dere som skal planlegge for 2020 lykke til.

PS: De fleste verdalinger likte ikke det nye alteret. Det var for mørkt og vold somt.

Elisabet Voll