Hun er leder i støttegruppa etter 22. juli i Nord-Trøndelag, og sitter i styret for den nasjonale støttegruppa. Hun er nå klar for å markere den sjette utgaven av minnemarkeringen etter 22. juli.

Under markeringen blir det musikalske innslag ved Christina Fagerkind før varaordfører Alf Magnar Reberg ønsker velkommen. Kristine Sandberg holder tale før Vegard Austmo holder sin tale før blomster- og kransenedleggelsen.

Sandbergs bror overlevde angrepet på Utøya 22. juli 2011, og Kristine har siden vært aktiv i støttearbeidet for berørte og pårørendes rettigheter. Støttegruppen jobber både nasjonalt og lokalt med bistand til enkeltpersoner, advokathjelp og andre tilbud de kan bistå med gjennom året. I så måte er dagene gjennom året like viktige som selve markeringen på hendelsesdagen.

Eneste i Nord-Trøndelag

Minneseremonien på Røstad er nå den eneste offisielle markeringen i norddelen av Trøndelag fylke. Det skyldes blant annet god støtte fra Levanger kommune.

Flere kommuner var med på markeringene fram til femårsmarkeringen, men gikk så ut av samarbeidet. Levanger kommune er med videre, og har signalisert at de fortsetter med det. Kommunen gjør en veldig god jobb i 22. juli-sammenheng, og fortjener virkelig honnør for det. De bistår med regi på seremonien og deler på regningen, noe som er forskjellig fra hva vi møter flere andre steder etter femårspunktet, sier Sandberg.

Ifølge lederen har støttegruppa fått signaler om at Levanger kommune vil fortsette samarbeidet også i årene framover, noe hun setter stor pris på.

- De tilbyr seg på eget initiativ å bistå oss med seremonien, og det betyr mye for mange. Jeg håper at det også i år blir en fin markering med mye folk. Det er ingen lett dag for noen, men samtidig er det godt å få møtes, sier hun.

Debatten har snudd

Sandberg har i år merket at stemningen i debatten etter 22. juli-angrepene har snudd hos enkelte ytterliggående debattanter. Mens debatten før var mer preget av empati og sorg, skifter debatten nå mer over i negativ retning.

- Nettopp derfor er denne markeringen også så viktig å beholde. Jeg har spesielt det siste halvåret merket en endring i debattene som har fulgt ulike hendelser og Erik Poppes film om 22. juli. Enkelte sier nå at vi må gå videre, at enkelte utnytter situasjonen og «spiller 22. juli-kortet», og at angrepet var fortjent. Det er en skremmende utvikling, og vi syns det er viktig å vise at ord skaper handling, sier Sandberg.

Hun sier at årets tale under seremonien derfor har blitt skrevet i en annen følelsesmodus enn tidligere.

- Nå skriver jeg talen med mer en brennende frustrasjon enn før. Det er behov både lokalt og nasjonalt for å se på hvordan folk ordlegger seg i debatter.

Som styremedlem også i den nasjonale støttegruppa, følger hun arbeidet på landsbasis tett. Mye av tiden brukes på å følge opp berørte, jobbe på vegne av de rammede og sørge for at deres rettigheter blir fulgt opp. Gruppen har også fått utført en undersøkelse blant de rammede fra 22. juli for å kartlegge deres livssituasjoner i dag – sju år etter angrepene.

Mye gjenstår

- Undersøkelsen viser at det er mange som fortsatt sliter kraftig og fortsatt ikke er tilbake i jobb eller studier. Der noen i begynnelsen klarte seg godt, ser vi at enkelte nå har fått større reaksjoner og problemer i ettertid. Det er stadig et omfattende behov for oppfølging og tilbud til de rammede etter 22. juli. Vi setter nå også i gang arbeidet med å få 22. juli inn i skolene for fullt. Det kan ikke bare være et kapittel i ei bok, og må håndteres på riktig måte, sier hun.

Den nasjonale støttegruppa får også støtte over statsbudsjettet, deriblant 4,5 millioner kroner til videre forskning på 22. juli-konsekvensene.

- Det viser at vi blir hørt og tatt på alvor, samt at det er behov for støttegruppa.