Fløtta ut

Fra bondegård til bygård i storbyen

Venke Falstad trives godt i Oslo.

Venke Falstad og sønnen Olai jubler for et nytt år i Freiaparken på Grünerløkka i Oslo sist nyttårsaften.  Foto: Privat

Nyheter

Det er langt fra et småbruk på Ekne til Grünerløkka i Oslo. Ikke bare i antall mil, men det er også en viss avstand når det kommer til måten å bo og leve på.

Venke, som nå bare er et par måneder unna sin 40-års dag, vokste opp på gården rett ved butikken på Ekne. En idyll på mange måter med besteforeldrene i samme hus.

Fotointeressert

Hun fikk tidlig interesse for fotografering

- Pappa hadde et speilreflekskamera som han ikke brukte så mye. Dermed tok jeg det i bruk allerede fra 10-årsalderen tror jeg. Det var kanskje slik det hele begynte?

Veien var derfor ikke lang til fotostudier ved Ringe videregående skole i Trondheim.

Det ble til sammen tre år i trønderhovedstaden før turen gikk videre sørover.

- Trønderne er jo så trege. Jeg begynte å søke jobber, og fra Oslo fikk jeg svar med en gang. Etter at jeg takket ja, begynte tilbudene å komme fra Trondheim. Så det er ikke godt å si om jeg hadde blitt værende hvis jeg hadde fått jobbtilbud i Trondheim først.

Men Venke har ikke angret. Hun flyttet sørover i 1998, og allerede året etterpå møtte hun en kjekk Oslo-gutt ved navn Kim. Siden har det vært dem to.

Resultatet har blitt Thea på 11 og Olai på 8 år.

Uten bil og førerkort

Familien bor i en bygård fra 1800-tallet på Grünerløkka. De overtok leiligheten etter svigerforeldrene, som flyttet til et mer moderne bygg bare et steinkast unna.

- Barna våre er faktisk femte generasjon som bor i den samme bygården.

Venke sin yngre søster, Marit, bor på Carl Berner, så de har jevnlig kontakt.

39-åringen har jobbet i fotobransjen hele tiden.

Nå er hun assisterende butikksjef i Scandinavian Photo, som er Norges største fotobutikk. Venke er med og bestyrer i underkant av 40 ansatte i butikken som ligger rett ved Glassmagasinet.

Samboerparet verken bil eller førerkort, men de savner det heller ikke.

Med godt utbygd kollektivsystem så er det enkelt å ta seg rundt i byen. Begge har gangavstand til jobben så det er heller ikke noe problem. Barna har også kort vei til skolen.

Hva savner du mest fra Ekne?

–Utsikten og det å se himmelen. Vi har leilighet i første etasje, så da sier det seg selv at utsynet blir noe begrenset. Det er selvsagt også litt leit at foreldrene bor så langt unna. Derfor prøver vi å få 14 dager på Ekne hver sommer, slik at ungene får møte besteforeldrene.

Hva savner du minst?

–Jeg syntes nok etter hvert at det var lite å finne på etter skoletid, for å si det sånn. I tillegg var det lengre avstander til alt mulig. Bussen gikk heller ikke hele tiden.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer gamlekommunen?–Jeg sjekker jevnlig Facebook-sidene til både Innherred og Trønder-Avisa. Og som alle andre tidligere eknesbygg så følger jeg selvsagt med på ekneinfo.com. Den har jo blitt helt super, og er artig å følge med på.

Har du noen gode minner fra Ekne?

–Fiske på sjøen sammen med pappa. Det likte jeg veldig godt. Og kanskje litt ulikt unger flest så var jeg veldig glad i sild. Det beste jeg visste var stekt sild.

Hva skal til for at du flytter tilbake?

- Det måtte ha vært tilbudet om en god jobb. Men når jeg har funnet meg en mann som er så godt forankret i Oslo, og med svigerforeldrene i nabolaget så skal det nok mye til. Likevel håper jeg fortsatt på mange fine somre på Ekne i årene som kommer.