I slutten av mars kunne Verdal kommune presentere 12 nye tilrettelagt boligtomter i Lysthaugen. Tomtene i Lavamoen 2 ble lagt ut for slag på Eiendomsmegler 1 med en prisantydning på i overkant av 700 000 kroner. Den helt store responsen har uteblitt.
– Det er lite å melde om interesserte kjøpere, sier eiendomsmeglerfullmektig Odd Arne Hynne Bjørgvik.
Politisk satsing
Når Innherred befarer det tilrettelagte boligfeltet i begynnelsen av august er det sommerstille. Geitramsen holder på å takke av for denne gang, og enn så lenge står den i fred for nybyggere.
Satsningen i Lysthaugen er politisk og ble igangsatt etter godkjenning i kommunestyret i 2016. Politisk handler det om å kunne tilby varierte muligheter for de som ønsker å bo i kommunen. I sentrum er det fortettingskrav og begrensede muligheter for store eneboligtomter, som blant annet skyldes jordvernet.
– Det er viktig at vi får på plass slike områder, slik at de som ønsker enebolig skal få valgmuligheter. Så dette er ønsket fra politisk hold, uttalte leder av plan- og samfunnskomiteen Ove Morten Haugan til Innherred i slutten av mars.
– Jeg kjenner ikke til hvordan det er med etterspørselen. Det produseres også mye leiligheter i sentrum, så jeg er spent på hvordan dette sparker av gårde, sier Haugan i en kommentar til Innherred. Han legger til at det er politisk enighet om å tilrettelegge for boliger også utenfor sentrum.
Fullt opparbeidet
Lysthaugen-tomtene er fullt opparbeidet. Her er det allerede asfaltert vei og gatelys. Til de enkelte tomter er det tilrettelagt med vann, avløp og elektrisitet. Tomteprisen inkludert infrastruktur er på cirka 700.000 kroner. Dette opplyser kommunen er selvkostpris, og dermed ikke noe Verdal kommune tjener på. Størrelsen på tomtene er fra 860 til cirka 1345 kvadratmeter.
Naturskjønne omgivelser
Det er Eiendomsmegler 1 som selger tomtene. Lavamoen 2 markedsføres med naturskjønne og landlige omgivelser på toppen av Lysthugen – og meget gode sol og utsiktsforhold fra tomtene. Blant kvalitetene som fremheves for Lysthaugen er turmuligheter til Bjørkvatnet og Kvindfjellet like i nærheten.
«Aker-boligfelt»
Lysthaugen er godt etablert boligfelt cirka 10 kilometer fra Verdal sentrum og ligger på østsiden av Jemtlandsveigen. Utbyggingen av feltet begynte for fullt på begynnelsen av 70-tallet. Dette var en av flere store boligområdesatsinger i forbindelse med Aker-etableringen.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå har det på det meste har det bodd 374 personer i Lysthaugen (2005). Siden har det vært en svak nedgang.
I arealplanen til Verdal kommune er det åpnet for spredt boligbygging med totalt inntil 60 boliger. Det betyr at det ikke er gjort kommunale tilretteleggingstiltak, men at det er mulig å søke om å bygge bolig i dalførene på selvvalgte steder. Det er arealbegrensningene i planen som bestemmer hvor det kan bygges.
Disse utbyggingsområdene er i dag i privat eie og med private utbyggere. Tomtene er under planlegging og regulering, med ulike tilretteleggere. Her er
Disse tomtene er i Leklemsåsen, Vinne, Solhaug (Forbregd/Lein), Vuku, Leksdal, Nestvold og Reinsholm/sentrum.
Garnes og Forbregd-Lein
Foruten Ness er det også tilrettelagte tomter i Garnes og Forbregd-Lein. I Garnes er det ifølge Verdal kommunens hjemmeside 9 tomer igjen i boligfeltet ved Garnes oppvekstsenter. Dette er et boligfelt fra 1978.
I Forbregd-Lein er det siden 2014 tilrettelagt for 29 tomter, og av disse er det nå rundt 8 – 10 ledige igjen. Dette er siste planlagte kommunale utbygging i Forbregd/Lein.
Mulig ny storutbygging
Neste boligområde-satsing kan komme i Leklemsåsen. Der er det snakk om utbygging av cirka 40 – 50 eneboligtomter dersom dette går i orden. Det har vært møter mellom Verdal kommune og grunneier Audun Myhr og hans sønn Jostein for å diskutere eventuelt et erverv av grunn for planlagt nytt boligfelt i Leklemsåsen.
Audun Myhr er i utgangspunktet interessert i å selge dette arealet til Verdal kommune. Overfor kommunen har han imidlertid påpekt at han er svært betenkt over at E6 havnet på østsiden av dagens jernbanelinje. Han har derfor ønsket å vente med forhandlingene om kjøp til at kommunedelplan for ny E6 var behandlet politisk.