Innherred har besøkt forretningsmannen fra Levanger i Jakarta. Som vi fortalte tirsdag risikerer Morten Innhaug flere års fengsel om han blir dømt skyldig i anklagene om dokumentforfalskning. Selv mener han seg uskyldig, og påstår at hans ekskone og ekspartner har sammensverget seg mot ham i jakten på verdiene i hans indonesiske rederi. Rettssaken pågår fortsatt. Det er ventet at dom vil falle i løpet av den nærmeste måneden.

Les også: I verste fall er Mortens Asia-eventyr over. Skipsrederen fra Levanger kjemper sitt livs kamp i rettssalen i Jakarta.

Det var mandag 13. november 2017 at det banket på hotellrommet, og sju åtte uniformerte og væpnede politimenn sto utenfor klar til å arrestere nordmannen. Han ble tatt med til politistasjonen, og avhørene begynte umiddelbart.

Her er en kortversjon av det som har skjedd

– Det var bare «dealing» og «dealing»

Morten Innhaug satte som krav for å la seg avhøre, at han fikk tak i en advokat, og at folk fra den norske ambassaden var til stede. Advokaten han allerede hadde benyttet hadde ikke anledning. Via familie og bekjente ble det skaffet til veie en ny advokat som de mente hadde gode kontakter og kunne hjelpe. Det ble en dårlig start. Advokaten kjente ikke til saken fra før. Morten Innhaug ble aldri fortrolig med at advokaten egentlig ville hjelpe hem med å løse saken.

Fra rettssalen i Jakarta. Det er bare et spørsmål om tid før dommen faller i Morten Innhaugs sak.

– Jeg prøvde å pushe litt på ham, for å få møter med den norske ambassaden i Jakarta. Jeg trodde at det kunne hjelpe meg fra starten av. Derfor ba jeg advokaten om å sjekke ut med ambassaden om de hadde tenkt å involvere seg i saken eller ikke. Han var ikke veldig ivrig. I ettertid mistenker jeg vedkommende for å samarbeide med politiet for å fiske ut av meg mest mulig penger, sier Morten Innhaug.

Hans datter Malin har fulgt saken til sin far på nært hold. Hun har vært bosatt i Singapore, og jobbet ved Nordic Maritims kontor der de siste to åra. Da hennes far ble arrestert fløy hun over til Jakarta for å bistå. Hun deler sin fars oppfatning av den første advokaten.

– Da jeg snakket med dem var det aldri et spørsmål om selve saken og innholdet i den. De ba jo selv om å få en samtale med meg, og jeg trodde de var opptatt av å høre min mening om det som hadde skjedd. Men det de snakket om var penger og kjøpslåing. De sa med en gang at far min bare måtte betale sin ekskone og komme seg ut av dette. Det var tydelig at det var penger de var opptatt av.

– Ja, de stilte aldri spørsmål om dokumentasjon og bevis. Det var bare «dealing» og «dealing» det gikk i, skyter far Morten inn.

Ble en falsk trygghet

Med vel 260 millioner innbyggere er Indonesia det fjerde største landet i verden. Norge er representert med en egen ambassade, samlokalisert med noen av de øvrige nordiske landene, ikke langt unna politistasjonen i Jakarta. På anmodning kom det folk fra ambassaden den første dagen etter arrestasjonen, men da var Morten Innhaug allerede satt i byfengselet Metro Polda og det ble ikke noe møte.

– Advokaten hadde satt en pris på rundt 210 millioner rupiah, tilsvarende 125.000 kroner, for å kjøre en sak for oss. På meg virker det som at det eneste målet denne advokaten hadde med dette møtet var å forsikre seg om at ambassaden ikke kom til å gjøre noe. Etter et par tre dager fikk vi en ny avtale med advokaten, og da hadde prisen gått opp ti ganger. Da skulle de ha 2,5 milliarder rupiah, tilsvarende 1,5 millioner kroner, for noenlunde den samme jobben, forteller Morten Innhaug.

– Hva kan egentlig ambassaden gjøre i en slik sak?

Det første tilbudet fra advokaten til venstre på vel 200 millioner rupiah og det andre på 2,5 milliarder rupia. Før møtet i ambassaden skulle advokaten ha 125 000 norske kroner for å kjøre Morten Innhaugs sak. Etterpå var det steget til 1,5 millioner norske kroner.

Morten Innhaug hadde trodd at norske myndigheter var mer på når en norsk statsborger ble arrestert, slik han ble. For Innhaug ble ambassadens tilstedeværelse i Indonesia en falsk trygghet.

– Jeg trodde at de ville ta mer affære når politiet tok meg for noe jeg ikke hadde gjort, og satte meg i fengsel uten at det fantes bevis i det hele tatt. Det gjorde de ikke, og ikke var de veldig på saken heller. Der og da forsto jeg ikke dette. I dag forstår jeg at det ligger flere begrensninger i hvordan ambassaden kan opptre i et fremmed land.

Kunne vært til hjelp

– Har ambassaden hatt møter med deg underveis?

– Ja, jeg har fått flere tilbud om at de kunne komme i fengselet og møte meg. Det var ikke akkurat cola og sjokolade jeg følte at jeg trengte mest fra dem sånn som situasjonen var. Ambassadens folk var også til stede i noen av rettsmøtene, men sa til slutt at de ikke hadde kapasitet til å følge saken. De har muligens gjort sitt beste innenfor de rammevilkårene de har. Og de vilkårene er mye strengere enn det jeg trodde de var. Jeg trodde de kunne hjelpe, men det kunne de altså ikke.

– Ambassaden i Indonesia kan vel ikke være uten kunnskap om hvordan rettssystemet her fungerer, at bestikkelser florerer og at det lønner seg å ha gode bekjentskaper?

– Nei, men det virker som om de holder igjen øynene for det. Det er ikke så mye de kan gjøre med det heller. Fra meg har de fått avtaler, jeg har forklart dem priser og fortalt dem hva som har møtt meg i min sak. Men, de kommenterer ikke på det. Jeg tror egentlig ikke at de vil høre om slikt, sier han.

Innhaugs nåværende advokat, Elza Syarief, har overfor ham gitt uttrykk for at det kunne hjulpet på hans sak i begynnelsen om den norske ambassaden hadde skrevet en bekymringsmelding.

– Det tror jeg også ambassaden selv ble klar over det etter hvert, da de oppdaget hvordan rettssaken ble gjennomført. Jeg tror de ble mer komfortabel med at dette ikke var noen sak, og da sa de at de kunne hjelpe til med å skrive en bekymringsmelding til «Ministry of Law and Human rights» her i Jakarta. Da det tilbudet kom, var vi allerede langt ut i rettssaken og jeg var ferdig med mitt fengselsopphold på seks måneder. Da ba jeg dem om å vente og se, for nå føler jeg egentlig at vi har dette under kontroll, sier Morten Innhaug.

Advokat Elza Syarief tror det hadde hjulpet Morten Innhaugs sak i begynnelsen om den norske ambassaden hadde skrevet en bekymringsmelding.

Her er svaret fra norske myndigheter

Innherred har forelagt situasjonen til Morten Innhaug for Utenriksdepartementet. Kommunikasjonsrådgiver Siri R. Svendsen sier at utenrikstjenesten ikke kan kommentere enkeltdetaljer i sin oppfølging av en pågående konsulærsak. Men som en generell kommentarer sider Svendsen følgende:

«En norsk borger som blir arrestert i utlandet kan anmode om konsulær bistand fra utenrikstjenesten. Omfanget av denne bistanden fremgår av stortingsmeldingen «Bistand til nordmenn i utlandet», og dreier seg hovedsakelig om å gi råd, bistå i kontakt med lokale myndigheter, hjelp til å skaffe advokat, varsle pårørende og yte ulike former for praktisk hjelp så langt dette er mulig. Norske myndigheter vil arbeide for at vedkommendes rettssikkerhet blir ivaretatt og at vedkommende får tilgang til rettshjelp i henhold til lokale regler, men kan ikke gripe inn i selve saken eller i rettsprosesser i andre land.»

Et korrupsjonsland

I Jaktarta viser Morten og Malin Innhaug Innherred rundt på kontoret til Bahari Lines Indonesias kontorer. Det ligger i et av de sentrale forretningsstrøkene i den indonesiske hovedstaden. Selskapet ble etablert i 2010. Da hadde Innhaug allerede mer enn ti års erfaring med å drive innen oljeservice fra Singapore.

Morten og Malin Innhaug i samtale med en av de ansatte ved Bahari Lines Indonesia, ved kontoret i Jakarta.

Det ligger et hav mellom de to landene i Sørøst-Asia. Det er også et hav i kulturforskjell mellom det å drive forretning i de to landene. Singapore er oversiktlig med spilleregler som er godt regulert gjennom lovverket. Indonesia er langt mindre forutsigbart. Her er det vanskelig å vite hvilke regler som gjelder, og en må være forberedt på det meste.

– Korrupsjon er et gjennomgående problem i landet, noe som også inkluderer politi og rettsvesen, står det å lese på det norske utenriksdepartementets reiseinformasjonssider.

Utenriksdepartementets reiseråd for Indonesia er klar og tydelig i forhold til korrupsjonsproblemene i Indonesia.

Morten Innhaug ble advart, men han trosset de råd han fikk da han etablerte Bahari Lines Indonesia i Jakarta for åtte år siden. Han er også far til fire barn i Indonesia. Også hensynet til dem lå til grunn for hans satsing i landet. Han ville gi dem noe tilbake.

I de første årene var Singapore fortsatt tyngdepunktet for virksomheten. Etter hvert valgte han å flytte mer av virksomheten over Javahavet. Da rettsprosessen mot Morten Innhaug startet hadde tre av rederiets fire fartøyer base i Indonesia. Bare Nordic Prince, den fire år gamle oljeservicebåten, ble værende igjen i Singapore.

I ettertid er det lett å se at dette var et dårlig trekk.

En tøff periode for rederiet

Gjennom prosessen er det reist tvil om eierskapet til det indonesiske selskapet. Morten Innhaugs ekskone, som han ble skilt fra i 2012, hevder at hennes underskrift ble forfalsket da aksjene ble overført fra henne til hans nåværende kone Gabriela. Selv om Innhaug mener å bevise at ekskonas historie ikke er riktig, har den påståtte forfalskningen vært hovedgrunnlaget for tiltalen mot den norske rederen. I siste rettsrunde, nå i august, har aktor gått bort fra og frikjent Innhaug fra påstanden om forfalskning.

Det er liten aktivitet ved kontoret i Jakarta. De fleste kontorene står tomme og det er ikke mange ansatte igjen i selskapet.

Som følge av rettprosesssen ble Morten Innhaugs indonesiske selskap blokkert av myndighetene. Politiet sørget også for å sperre tilgangen til en kontantbeholdning på en million dollar i en indonesisk bank.

Situasjonen rammer hele Nordic-gruppen. Dette faller sammen med en generell nedgang i oljebransjen. Det siste året har de ikke hatt et eneste oppdrag. Oppe i dette blir Morten Innhaug arrestert og blir sittende bak lås og slå i et halvt år.

I dag er han åpen på at situasjonen har vært og fortsatt er kritisk for hele hans rederivirksomheten i Sørøst-Asia.

– Her i Jakarta har vi i realitetene ikke hatt aktivitet siden juni 2017. Det er måten selskapet er håndtert på fra Singapore som har reddet oss gjennom og ført til at vi har overlevd denne krisen. Jeg vet ikke om vi hadde overlevd om vi ikke hadde hatt selskapet i Singapore til å betale for driften i Jakarta, og til å hjelpe meg med penger for å håndtere saken jeg har stått i. Hvis ikke tror jeg at advokatene som har fått min ekskone og min ekspartner til å gå til sak, hadde klart å stjele hele selskapet, og fått meg fengslet i fem til sju år. Det var jo det som var deres plan, sier Morten Innhaug.

Grace har holdt ut

Et par dager senere sitter vi sammen med Grace Ong, nestoren på Singapore-kontoret og Morten Innhaugs høyre hånd. Hun har kjent levangermannen siden han flyttet til Singapore i 1997.

Da han etablerte Nordic Maritime i 1999, ble Grace hans første ansatte. Siden da har hun vært med på oppturer og nedturer, men aldri før i en så dyp bølgedal som nå.

– I starten var det bare oss to, og vi hadde et fartøy som vi leide ut. Etter hvert vokste selskapet både i fartøy og antall ansatte, forteller Grace Ong når vi ber henne beskrive reisen hun har vært med på sammen med Morten Innhaug.

Grace Ong er nestor på Singapore-kontoret og Morten Innhaugs høyre hånd. Hennes bidrag og erfaringer har vært helt vesentlig for Nordic Maritime det siste året.

På det meste hadde Nordic Maritime over 300 ansatte, de fleste sjøfolk på jobb på oljeservice- og seismikk-fartøy på jobber rundt omkring i Asia, i Midtøsten og uten Afrika-kysten. Grace forteller om kontoret i eksklusive Harbourfront Tower i Singapore, der Nordic på det meste disponerte nesten 700 kvadratmeter. Fra kontoret høyt oppe i skyskraperen hadde de en utmerket utsikt mot den travle havna nedenfor.

Da nedturen kom for fullt ble dette altfor stort og altfor kostbart. Husleien var på rundt 200.000 kroner i måneden. De klarte ikke å forsvare den.

Tidligere hadde Nordic Maritime opp mot 700 kvadratmeter med kontorlokaler i eksklusive Harbourfront Tower. Nå klarer de seg med en fullpakket stue i Morten Innhaugs leilighet i Singapore.

Nå holder Nordic Maritimes Singapore-kontor til i Morten Innhaugs leilighet, noen minutters gange fra Harbourfront Tower. I det som var stua i leiligheten står det kontorpulter tett sammen. Fjernsynet henger fortsatt på veggen. På en god dag kan sju ansatte sitte her samtidig. Fire av dem er på jobb den dagen Innherred besøker kontoret. Det er ingen nedtrykt stemning, selv om de preges av det som har skjedd og krysser fingrene for at det skal gå bra til slutt.

Grace Ong hadde lenge en mistanke om at tingene ikke var som de skulle på kontoret i Jakarta. Hun ble tidlig skeptisk til han som var daglig leder. Det er den samme mannen som ble oppsagt fra sin stilling i oktober i 2017, og som etterpå har gått i tospann med Morten Innhaugs ekskone. Ekskona og ekspartneren har samme advokat og har stått sammen om anklagene mot rederen, med påstander om signaturforfalskning og usaklig oppsigelse.

– Morten var avhengig av å ha en lokal leder som han kunne stole på, og som var i stand til å håndtere forretning da han selv sjelden var i landet. Det er nær forbindelse mellom våre to selskaper, og vi leverer tjenester til hverandre. Jeg oppdaget etter hvert at lederen i Jakarta opptrådte motvillig når han skulle betale Singapore for tjenester som vi gjorde for dem. Det ble vanskeligere og vanskeligere for oss å få til et godt samarbeid. Da Morten ansatte en finansdirektør for å ta hånd om økonomien, ble daglig leder enda verre å ha med å gjøre. Han forsto nok at hans posisjon var truet. Det kom tydelig fram da han sluttet helt å samarbeide med oss i Singapore, forteller Grace Ong.

– En sammensvergelse

Høsten 2017 ble den daglige lederen i Jakarta oppsagt. Han tok også med seg store deler av de ansatte, og kontoret sto ganske ribbet tilbake. Etterpå har han forfulgt dem som en mare. Ekspartneren har også alliert seg med advokatfirmaet TS & Partners Law firma, den samme som ekskona til Morten Innhaug har brukt. Da Innhaug satt bak i politibilen, den dagen han ble arrestert, ringte politiet opp hans tidligere kompanjong for å få bekreftet at det var rett person de hadde arrestert.

– Han deltar i en sammensvergelse mot meg. Det er ikke meg personlig de jakter på, men verdiene som ligger i det indonesiske selskapet. Vi snakker om beløp opp mot 100 millioner kroner, i kontanter og verdiene i båtene. Det er dette de vil slå kloa i, påstår Morten Innhaug.

I begynnelsen var Innhaug på defensiven. Han ble arrestert og politiet bygde hans sak på påstandene om at ekskonas signatur var forfalsket. Det mente også at Gabriela Innhaug ikke var den rettmessige eier og styreleder i selskapet på det tidspunktet den tidligere daglige lederen ble oppsagt i fjor høst.

Den tidligere daglige lederen i Bahari Lines Indonesia fanget av overvåkningskamera da han forlot kontoret midt på natten, med en stor mengde dokumenter på slep.

Etter at Morten Innhaug kom ut fra fengselet i mai har han slått tilbake. Han har rettet motsøksmål mot sin ekspartner og tidligere daglige leder. Den siste dagen Innherred var i Jakarta ble Innhaugs ekspartner arrestert av politiet. De fikk medhold i at han hadde stjålet dokumenter fra Bahari Lines Indonesia. Han kan vanskelig lyve seg unna bildet fra et overvåkningskamera. Det viser mannen på vei ut av kontoret midt på natten, med en tralle dokumenter på slep.

Elza Syarief, den kjente indonesiske advokaten som så sent som i mars kom inn som Morten Innhaugs forsvarer, har også skyts i bakhånd hvis ekskona til Innhaug holder fast ved sine beskyldninger.

– Vi har bevis for at hun har løyet for retten. Blir hun dømt for det risikerer hun inntil ni års fengsel, sier Syarief.

Innherred har vært i kontakt med advokat Ridwan Thalib i TS & Partners Law firma. Advokaten ønsker ikke å kommentere saken av hensyn til den pågående rettsprosessen.

«Dette er uforståelig»

I Singapore har situasjonen i Indonesia skapt mange bekymringer blant Nordic Maritimes gjenværende ansatte. Vi spør Grace Ong hvordan hun reagerte da hun hørte at Morten Innhaug var arrestert i Jakarta?

– Jeg ble selvsagt overrasket og hadde ikke ventet at dette skulle ta så lang tid og bli så alvorlig. Ut fra det jeg fikk vite, regnet jeg med at saken vil være løst etter en måned eller to. Hele prosessen er uforståelig for oss i Singapore, for her følger vi reglene. Når det står at det skal være sånn, da er det sånn. Det er så store forskjeller mellom oss og dem.

– Du har jo selv fått disse problemene på din rygg. Hvordan har det vært å drive virksomheten herfra midt oppe i denne situasjonen?

– Fordi virksomheten i Indonesia har vært blokkert, har vi støttet dem herfra. Lønn til de ansatte, både på kontor og båter, er betalt fra selskapet i Singapore. Selv om vi hadde en del penger i selskapet, etter tidligere års overskudd, begynte det å tørke ut etter hvert da bare ett av våre fire fartøyer kunne være ute i inntektsbringende virksomhet, forteller hun.

Ser ut til å løsne litt

Selv om de har spinket og spart der det er mulig, anslår Morten Innhaug at selskapets løpende utgifter er på rundt en million norske kroner i måneden. Det er minimumsbemanning på de fleste av fartøyene, og det er ikke mange kontoransatte igjen i selskapet. 300 ansatte har blitt til rundt 30. Det er kostbart nok når de fleste båtene er blokkert i Indonesia. I lang tid har det vært et tøft marked å skaffe oppdrag i også til båten som drives fra Singapore.

– Heldigvis ser det nå ut som at vårt fartøy Nordic Prince vil få et oppdrag i Dubai. Det har vært noen utsettelser, men når tror vi at arbeidet kan starte ganske snart. Vi har også et prosjekt i Kina som vi har troen på, forteller Grace Ong, som omtaler sin sjef Morten Innhaug svært rosende ordelag, og sier at han har vært en veldig god sjef gjennom alle år.

En modell av Nordic Barracuda. Ett av fartøyene som har ligget uvirksom i Indonesia gjennom hele 2018.

Grace forteller at mens hun selv og de andre ansatte i perioder har vært skikkelig nedfor etter det som har skjedd, har han som har sittet bak lås og slå vært den som har dratt dem opp igjen. Hans optimisme har vært dem til stor hjelp.

– Hva med deg, spør vi: Har du troen på at dette løser seg og at ting vil løsne igjen?

– Ja, jeg har troen på det. Det er jo derfor jeg fortsatt er her, smiler Grace Ong.

En beskjeden Lancelot

Her bor det 5,5 millioner mennesker på 693 kvadratkilometer, et areal som er litt mindre enn Levanger og Frosta til sammen.

Området rundt Keppel Island i Singapore. Det er her Nordic Maritime hadde sine kontorer og det er også her de holder til i dag, i Morten Innhaugs leilighet som ligger i dette området.

Hit kom Malin Innhaug i 1997, fem år gammel, da hennes far søkte lykken innenfor shipping. Det er ikke langt unna at hun har bodd halvparten av sitt 26 årige liv i denne metropolen. Denne tirsdag er foreløpig slutten på hennes toårige opphold i Singapore. Om kvelden setter hun seg på flyet til Oslo. Hun vet ikke helt hva som venter henne der, ei heller om hun vender tilbake til Singapore for å jobbe på et senere tidspunkt.

– Disse to årene har vært spesiell på mange vis. Det har vært et veldig trått marked, så mye har handlet om å berge gjennom og i langt mindre grad framforhandle nye kontrakter. Så fikk vi situasjonen i Jakarta som selvsagt har preget meg veldig det siste året. Jeg har hatt daglig kontakt med min far og fulgt hans sak på veldig nært hold, forteller hun.

Malin har en søster, Martine på 15 år, som fortsatt bor i Levanger. I Jakarta har hun fire søsken. Edgar (12), Juli (8) og Athen (5), som Morten fikk med sin første indonesiske kone, hun som nå har gått til rettssak mot faren. Og lille Vesta på halvannet år, Gabriela og Mortens barn.

Morten Innhaug kjøpte yachten i Hellas. Hele familien var med på turen fra Hellas til Levanger.

Malin beskriver sitt forhold både til far og sine søsken som godt, selv om det ikke har vært noe A4-liv med far hjem til middag hver dag. Særlig det siste året har Malin hatt en veldig nærhet til sin far, og vært en viktig støttespiller for det han har vært gjennom i Indonesia. Malin forteller at faren også har lagt stor vekt på at alle søsknene skulle møte og bli kjent med hverandre.

Målet for vår rusletur er yachten Lancelot som Morten Innhaug kjøpte i Hellas i 2012, og tok den med heim til Levanger. I småbåthavna ved Dampskipsbrygga i Sjøparken tok yachten stor plass og fikk mye oppmerksomhet.

Mange på Levanger husker nok Morten Innhaugs yacht Lancelot. Her ligger den i havna i Singapore.

På Keppel Island i Singapore blir den straks mindre prangende der den ligger bredvid private yachter av en helt annen kaliber. Bak Lancelot ligger en kinesisk eid yacht på størrelse med Ytterøyferga.

Var heldigvis gjeldfri

Morten Innhaugs yacht Lancelot til kai ved Dampskipsbrygga i Levanger.

At rederiet var tilnærmet gjeldfri da nedturen kom, har nok vært avgjørende for at Nordic Maritime fortsatt holder seg flytende. Det ligger store verdier i begge selskapene, selv om markedsprisen på et oljeservicefartøy faller fort når næringen går så dårlig som den gjør i dag.

Yachten ruvet litt mer og ble nok lagt mer merke til i Levanger enn den i dag gjør i Singapore.

Den største utfordringen det siste året har vært tilgang på kontanter. En million dollar, 8 – 9 millioner norske kroner, har vært låst i den indonesiske banken, etter at politiet sperret kontoen. Først nå i juni fikk Innhaug tilgang på halvparten av dette innskuddet, etter hans advokat hadde presset på i lang tid.

– For å klare løpende utgifter i rederiet, og utgifter som jeg har hatt for å prøve og komme meg ut av situasjonen i Jakarta, har jeg tydd til lån fra venner og familie. Det nytter ikke å gå i banken for å få lån til å bestikke korrupte indonesiske tjenestemenn, sier Morten Innhaug med en viss ironi.

Har kostet dyrt

Han anslår at de rene utgiftene til selve rettsprosessen, bestikkelser, advokathonorar med mer, fort kommer på rundt fem millioner norske kroner. Utgiftene til å holde rederiet flytende, de faste kostnadene som ruller hver måned, har vært enda større enn det. Hva denne prosessen har kostet ham i tapte inntekter, først og fremst fordi at det indonesiske selskapet har vært blokkert, tør ikke Morten Innhaug en gang å tenke på.

I ettertid har Morten Innhaug gjort seg mange tanker om at han kunne sluppet unna rettssprosessen om han hadde kjøpt seg fri med millionbeløp helt i begynnelsen.

– Det er lett å være etterpåklok, sier Morten Innhaug og reflekterer over muligheten som oppsto lenge før saken tok av for fullt og skipsrederen ble arrestert og havnet i fengsel.

–  Da fikk jeg et tilbud om å betale 1,3 millioner norske kroner for å få saken ute av verden. Den gangen synes jeg at det var et veldig høyt beløp. Jeg visste jeg var uskyldig og regnet med at jeg kunne forsvare meg overfor beskyldningene som kom. Hadde jeg betalt da, så kan det hende at jeg hadde sluppet unna det meste.

Men, i dag er denne formen for etterpåklokskap lite verdt, sier Morten Innhaug.