Ved hjelp av en nyutviklet kalkulator kan leger enklere finne risikogrupper for utvikling av spiserørskreft. Det håper Eivind Ness-Jensen, kan redde flere liv. Han er overlege innen fordøyelsessykdommer på Sykehuset Levanger og forsker ved HUNT Forskningssenter, NTNU, Eivind Ness-Jensen.

– Kreft i spiserøret er en sjelden tilstand, men med kraftig økende forekomst. Spesielt blant menn. Sykdommen påvises også ofte på et sent stadium, slik at prognosen er dårlig, sier Ness-Jensen.

Fant risikofaktorer fra HUNT-materiale

Han har gjennom et nytt forskningsprosjekt benyttet HUNT-materiale for å se på dødelighet blant deltakere som opplevde halsbrann eller sure oppstøt. Blant funnene som ble gjort var en økt dødelighet av kreft i spiserøret blant deltakerne som oppga at de slet med disse plagene.

– Halsbrann og sure oppstøt skyldes at magesyre kommer opp i spiserøret. Dette kan gjøre skade, og er en viktig årsak til kreft. Datamaterialet viste at sjansen for å utvikle sykdommen var størst blant eldre, daglig røykende, fete menn med halsbrann eller sure oppstøt, sier Ness-Jensen, som presiserer at risikoen for å utvikle denne krefttypen er liten.

– Det er kun noen få individer med halsbrann eller sure oppstøt som utvikler dette, og det er ikke noe de aller, aller fleste trenger å bekymre seg for.

– Men ved å kunne skille ut de som er i høyrisikogruppen, kan vi få utført undersøkelser av dem med gastroskopi. På denne måten håper vi å kunne påvise kreftsykdom, eller forstadier til sykdommen, på et tidligere stadium. Da er prognosene gode, og en kan bli operert og kurert fra kreften, sier han.

Eivind Ness-Jensen er overlege innen fordøyelsessykdommer på Sykehuset Levanger og forsker ved HUNT Forskningssenter, NTNU.

Utviklet egen kalkulator

For å kunne skille ut høyrisikogruppene i befolkningen, har Ness-Jensen utviklet en kalkulator. Denne er basert på lett tilgjengelige faktorer som kjønn, alder, plager med halsbrann og sure oppstøt, vekt og tobakksrøyking.

– Basert på disse faktorene vil kalkulatoren kunne forutsi risikoen for å utvikle spiserørskreft, og om det for eksempel vil være hensiktsmessig for fastlegen å henvise pasienten videre til sykehus for gastroskopi-undersøkelse.

Han sier undersøkelsen er både uskyldig og ufarlig, men kan oppleves litt ubehagelig for noen. Pasienter blir først bedøvd i svelget, før det føres en slange ned i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen. Denne undersøkelsen kan bidra til å oppdage sykdom eller sykdomstegn tidlig.

– Ved hjelp av et kamera montert på slangen får vi veldig god oversikt, og ser tydelig om det er forstadier eller tegn til kreft. Vi kan også ta ut vevsprøver som kan undersøkes. Selve undersøkelsen er stort sett utført på mellom tre og fem minutter, sier Ness-Jensen.

Kalkulatoren finner du på: https://sites.google.com/view/oacrisk