For Therese Strupstad Hagen (33) har arenaen de siste åtte årene vært Grimstad Bys museer. Der er hun formidlingsansvarlig. Med bakgrunn fra teatermiljøet i Verdal har kunnet spille på også den erfaringen i jobbsammenheng.

Therese flyttet ut allerede da hun begynte på dans- og dramalinja på Inderøy videregående. Teaterinteressen var vekket allerede i barndomsårene.

– Mine forelder meldte meg på teaterskolen til Ragnhild Vannebo da jeg var sju år. Det var artig med teater, og jeg ble med på Spelet, og fikk sommerjobb på Stiklestad. Da jeg begynte på drama og dans så jeg likevel ikke for meg at teater skulle bli noe annet enn en hobby.

Etter videregående flyttet Therese til Trondheim. Planen var å bli norsklærer.

– Jeg ble ikke lærer, men året på nordisk kom godt med ettersom jeg nå arbeider på et litterært museum.

Therese Strupstad Hagen studerte kulturminneforvaltning ved NTNU i Trondheim og skrev masteroppgave etter to måneders feltarbeid på Svalbard. I oppgaven undersøkte hun hvordan vernepolitikken på Svalbard regulerer turisters opplevelser i møtet med kulturminnene på øygruppen.

Etterpå åpnet det seg raskt jobbmulighet på Sørlandet. Hun fikk tilbud om jobb som formidlingsansvarlig ved Grimstad bys museer. Det er et kulturhistorisk museum som tar vare på og formidler Grimstads og Aust-Agders historie. Museene består av Sjøfartsmuseet i Aust-Agder og Norsk Hagebruksmuseum. Som om ikke det er nok har byen vært arena for både Henrik Ibsen og Knut Hamsun. De bodde her i perioder av sitt liv. Ibsen-museet i Grimstad åpnet så tidlig som i 1916, og er landets eldste Ibsen-museum.

Hvordan har museumssommeren vært?

– Det har vært jevnt og trutt med folk. Grimstad bys museer er en typisk sommerdestinasjon. Resten av året er det mye besøk av skoleklasser og bussgrupper.

Nå har sommeren vært ekstra spesiell for Therese. I tillegg til solrike og varme dager i fleng har hun giftet seg med sin kjære Askil Anthonsen. Det ble et flott bryllup der de to sa ja til hverandre i Fjære kirke, en middelalderkirke fra 1150. Med på festen var mange gode venner og familie fra Verdal. Og etterpå var det bryllupsreise til Portugal. Det ble en flott tur, og til alt hell slapp de nygifte akkurat unna hetebølgen som kom innover den iberiske halvøy i august.

Hva savner du mest fra Verdal?

– I sommer ble det for første gang ingen tur til Verdal, noe som skyldtes bryllupet. Jeg savner selvfølgelig familie og venner, det kan innimellom føles langt unna. Verdal var et veldig fint sted å vokse opp, iallfall opplevde jeg det slik. Det virker som om det er mange bra initiativ og mye bra som skjer. Så en kjenner på at en skulle vært en større del av dette. Å være tilstede under olsokuka er helt spesielt. Den stemningen finner du ikke på en annen plass.

Ditt beste minne fra Verdal?

– Det er nok tiden i Verdal teaterlag og alle de artige produksjonene jeg fikk være med på. Blant annet var jeg en av Pink Ladies i Grease. Det er veldig gode minner. Også somrene på Stiklestad og Spelet, der jeg fikk min historieinteresse. Jeg gikk på historie og guidekurs med Øystein Walberg som lærer. Det var veldig inspirerende.

Hva skal til for at du flytter tilbake til Verdal?

– Jeg hadde ikke tenkt å bli så lenge her i Grimstad da jeg kom hit i 2010. Askil jobber i forsvaret og pendler til Oslo. Det er ikke i planene å flytte tilbake, men en skal aldri så aldri. Det er et godt hverdagsliv her i Grimstad, og jeg trives med jobb, venner og nettverk.