Dette kan bevise at det var kristendom på Innherred før Olav den Hellige

Den spesielle oppdagelsen ble gjort under grunnarbeidet til et drivhus.
Nyheter

For drøyt tyve år siden ble det under grunnarbeidet til et drivhus på gården Borgsø på Børøya avdekket det som må være en av de eldste kristne hellegraver i Kongeriket.

Under gravingen av tomt for drivhus fant man en gjenstand stikkende opp i en skjæring. Gjenstanden viste seg å være en godt bevart spydspiss. Spydspissen tilhørte gravanlegget som ble avdekket. Det besto av en trekiste med jernnagler, og med to veldige steinheller som lokk. I trekisten fant man restene av et manns-skjellett, samt rideutstyr, bissel, ildstål, ildflint og en merksnodig benklype.

Graven til en smed?

Daværende stud.philol Bernt Rundberget, i dag direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet, slo snart fast i arkeologitidsskriftet SPOR at man her sto ovenfor et av de sjeldneste funn i Norge, og at det bare er i Trondenes i Troms det er gjort tilsvarende funn. Man sluttet seg etterhånden til at det trolig var en smedgrav. Benklypen sammen med de øvrige gjenstander som ildstål og ildflint tydet dithen.

Benklypen er ifølge arkeologen brukt for å holde jernet fast under smiingen. Ben leder nemlig ikke varme og er med sin smule elastisitet godt egnet til å bøye og å klype metall fast med.

Smeden hadde høy rang i vikingsamfunnet, noe den flotte kisten vitner om. CA 14-dateringer kunne fastslå at gravanlegget stammet fra et sted mellom 790-985.

Noen vil sikkert innvende at det siden det er lagt rideutstyr i kisten, en kiste som igjen er forseggjort, så er det ikke en kristen grav. Men da tror man at skismaet med kristendommens inngang skapte veldige konflikter og klare bruddflater. Det gjorde det neppe. Slik prestene er pragmatikere og opportunister i dag, var de det nok den gang også. I tillegg kommer det faktum at Borgsø tidligere ble kalt Kristenjalet, altså Kristenjordet.

Snorres fortellinger

At vi ikke hører stort om kristendommen før Olav Digre, kan bare bety at det før Digremannen ikke var noen særlig konflikter mellom den nye og den gamle tid. Ifølge Heimskringla kunne den milde Håkon (den gode) sin sønn, Harald Luva, ha hatt innflytelse på de første bølger med kristning på Innherred, og at han som Grundtvig så til at den kulturelle revolusjonen foregikk uten voldsbruk. Vi vet at Håkon den Gode ble døpt i England, og vi vet at han besøkte blotstedet Lade i Trondheim rundt 940. Kanskje stakk Håkon den Gode innom smeden på Borgsø for å få litt service på farkosten under sitt besøk på oldtidsgården Borg, eller andre storgårder i Frol. Fine reisende bragte dernest med seg en smed på reiser. Det var nødvendig for å få omskodd hester og bøte på slitte vognhjul. Med innføringen av kristendommen ble det riktignok forbudt å gravlegge sine på gårdene. Bøndene ble pålagt å reise kirker.

Kanskje sto det en liten, vigslet kirke her bygd av storbøndene på Borgsåsen, og at det er derfor gravstedet likner på graver som det kristne England og Irland? Det er uansett ikke en minstepensjonist som ligger gravlagt på Borgsø.

1030 og Stiklestad skal vi ikke legge for mye vekt på. Som tidsangivelse for kristendommens komme til Trøndelag, er den alt for preget av Snorre Sturlassons ærend for Vatikanet.

Handler om tilfeldigheter

Fake news eller ikke, Olavs ferd mot Stiklestad eller hvor nu slaget sto, var preget av den katolske kirkens hang til å ekspropriere eiendommene på Innherred. At Snorre var utpekt til å gi denne kirkens hærferd legitimitet, rokker ikke ved det faktum at det handlet om en utskifting av den makta som fantes i Trønderbygdene. For her var store verdier. Til sist var Slaget på Stiklestad også en personlig feide mellom Tore Hund for Asbjørn Sigurdsson som Olav digre lot likvidere av sine torpedoer.

Krigsprofitører og leiemordere fulgte i Kongens fotspor og hausset opp stemningen. Snorre hadde sine kontakter og bidragsytere i Rom og hadde sine motiver for å gjøre Slaget på Stiklestad til noe større enn det var. Spindoktor Sturlassons blendende fortellerkunst må likevel ikke gjøre oss blinde for det som kan ha skjedd.

Derfor holder jeg en knapp på at vikingsmedgraven på Borgsø et sjeldent, men desto viktigere vitnesbyrd på at kristendommen hadde gjort sitt inntog på Innherred en god til før Digremannen kom tidende nedover den gamle veidemannsstien i Værdalen med sine kaukasiske Capos. Da smeden ble gravlagt var markedet for Olav den Hellige alt bearbeidet. Det kan altså ha skjedd omtrent 11-1200år før statsråd Eyvind Reiten fra Senterpartiet liberaliserte kraftmarkedet, slik at han med de høye strømprisene under askeskyvinteren 2010/11, også med opphav på Island, Snorres heimplass, og med to atomkraftverk ute i Sveariket, tilbød nordtrøndske forbrukere den nette pris på 15 kroner per kilowatt, slik at det ble umulig både å være smed og å holde drivhus.

Hadde Borgsøs visst det de senere fikk kjenne på kroppen da de gravde tomt til drivhuset ti år før Reitens korstog, hadde nok den sjeldne smedgraven neppe vært funnet. Alt her i livet handler om tilfeldigheter.