Det vil ta tid før rubinen vil skinne

Ting tar tid, skriver redaktør Roger Rein.

  Foto: IH

Nyheter

Det har tatt tid. Men i går kom den endelig, beskjeden om at trehusbyen er fredet som et helhetlig kulturmiljø. Da har det gått 10 år siden den midlertidig fredningen slo ned som en stor overraskelse i Levanger. Den gangen gikk det raskt. Riksantikvaren brukte den makt og myndighet han hadde for å stoppe rivingen av to trehus på torget. To hus som sparebanken planla å reise igjen i en kopi og bruke som sine nye kontorlokaler.

Den gangen, i 2008, var denne hastebeslutningen omstridt. Det ble protestert fra flere hold. Noen så på det som et overgrep mot lokaldemokratiet. Kritikken stilnet etter hvert. Og den gikk for de fleste over i at kanskje var det en fornuftig beslutning. Kanskje lå det større muligheter i en fredning med de virkemidler som statlige myndigheter var villig til å bruke for å få fart på rehabilitering og tilbakeføring av det som kan bli en unik historisk perle for ettertiden.

Noen gikk foran. Det måtte et sentralt vedtak til i 2008 for at byen ble fredet. Vel fantes det også lokale krefter som i flere tiår har arbeidet for å få hevet statusen på de gamle trehusene. Men de kom alltid i mindretall. Det fantes alltid et argument for riving. Det fantes alltid et argument mot å stille strenge krav overfor næringsdrivende og gårdeiere. De som tok belastningen med å gå foran ble nok sett på som bremseklosser i samfunnsutviklingen. Jeg tror de blir sett på med andre øyne i dag. Det er det all grunn til.

Ting tar tid. Det er snart ni år siden daværende riksantikvar Jørn Holme sto på talerstolen i Sjøparken og fortalte at om noen år «vil Levanger skinne som en rubin». Avklaringen som kom på fredag er viktig om trehusbyen en dag skal framstå som det smykket Holme ønsket seg. Ordfører Robert Svarva sier seg glad for avklaringen, og kommer med en sterk viljeserklæring om å utnytte mulighetene som nå åpner seg.

Ventetida fram mot fredagens vedtak i statsråd har vært preget av mye famling fra lokalpolitikernes side. Noe har framstått som halvhjertede satsinger. La oss håpe at det nå blir slutt på det og at ordføreren faktisk mener alvor og har en oppriktig vilje når han ser mulighetene som åpner seg med fredningsvedtaket. For rubinen kommer ikke av seg selv.