Fylket forsvant, årboka lever

Fra bergkunst til kvinners rett til eget liv.

Åke Jünge har med fersk årbok fra et fylke som forsvant. 

Nyheter

Nord-Trøndelag Historielag lever i beste velgående også etter fylkessammenslåingen. Det beste beviset på det er Årboka for 2018 som er i handelen.

Dugnad

Årboka er den 95 i rekken siden den første kom ut i 1921. Redaktør for årboka, Åke Jünge, berømmer dugnadsgjengen som har levert en lang rekke med interessante artikler.

–Spennvidden i årboka er stor, fra bergkunst i ei fjern fortid til nekrologen Svein Karlsen har skrevet om Nord-Trøndelag fylke.

Jünge fremhver i denne sammenhengen historiens siste fylkeskulturpris som gikk til Saemien Sijte på Snåsa. Det er ei høvelig påminning om at det samiske historien i Trøndelag er en del av den felles trønderske kulturarven, en del som ofte har blitt oversett.

Samer på utstilling

Apropos samer, Åke Jünge, har selv skrevet om da sørsamer fra våre grensetrakter lot seg lokke med til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Der bidro de på den svenske paviljongen som besto at en delegasjon fra begge sider av riksgrensa. Det kan høres utrolig ut, men Daniel Mortenson og kona Brita Andersdatter hadde med fire barn i alderen null til seks år til Chicago.

Familien var en del av gjengen som hver dag i et halvt år «befolket» The Lapland Village. Rundt gammene var det god plass til å vise reinkjøring med pulk, lassokasting på rein, skigåing og andre sysler. Det er regnet ut av rundt en million besøkende betalte 25 cent for å stikke innom paviljongen. Cathrine Baglo har skrevet boka «På ville veger. Levende utstilling av samer i Europa og Amerika». Hun har gjennom sin forskning funnet ut hva samene fikk for sin innsats. Ifølge kontraktene var betalingen mellom 14 og 28 kroner per uke.

Rundår

Årboka har videre artikler knyttet til «rundår». En av de faste bidrasgyterne, Olav Andreas Moen, har skrevet om Folkehøgskolens 150 år. 300-årsminnet for Armfeldts angrep på Trøndelag i 1718 er omhandlet i to artikler, skrevet av Svein Karlsen og Roald Veimo.

Av de mer fargerike artikler bør vi nevne Terje Carlsens fortelling om oppfinneren og husmannsgutten Peter Nyenget. Det var denne lokale Petter Smart som først brakte elektrisiteten til Levangernesset.

Kvinnekarakterer

Avslutningsvis tar vi med artikkelen som Magnhild Folkvord har skrevet om forfatteren Magnhild Haalke, født på Vikna i 1885. Haalke ga blant annet ut 19 romaner. Historiene handlet om kvinner. Når Magnhild Haalke ble spurt om hun brydde seg om kvinnesak. Til det svarte hun: Når jeg har skrevet om disse tingene, så var det fordi jeg har sett så mange kvinner gå der og bli lurt for sitt eget liv.