– En kopp kaffe kan være nok til å redde julen for noen som sitter alene

Sognepresten er hjemme igjen og klar for kirkejulen.

Julen 2018 blir Martin Brenne Wigtils første som sogneprest i Levanger kirke.  

Jeg har stor respekt for de lokale tradisjonene.Martin Brenne Wigtil

Nyheter

Martin Brenne Wigtil (34) har tent lys og satt seg ned i sofagruppen i prestesakristiet mot Bryggestua, i Levanger kirke. Der er hans nye arbeidsplass etablert, i tillegg til kontoret han har på rådhuset sammen med resten av prostiet. Han flyttet hjem til Levanger etter en årrekke i Trondheim og så Oslo-regionen. Men nå er det hjemplassen Levanger som teller.

– Vi flytter inn i vårt eget hus nå. Det ser vi veldig fram til. Det har vært noen travle uker med oppussing, men vi har hatt veldig god hjelp, sier han.

Han er oppvokst på Skogn, nærmere bestemt i Bjørnangfeltet. Dermed er det på flere måter en hjemkomst vi ser: Levanger kirke får sin nye sogneprest, kommunen får en ny familie på innbyggerlista og Martin kommer hjem til slekt og venner i Levanger.

– Det er litt spesielt å flytte hjem for å bli prest på hjemstedet, men samtidig var det Alstadhaug jeg gikk i på blant annet julaften som ung. En del kjenner meg nok fra oppveksten, men jeg er en annen person nå, og jeg må fylle jobben slik jeg ønsker. Jeg begynner ikke helt med blanke ark som ny sogneprest i Levanger, sier han.

– Det er fint å ha et nettverk rundt seg på stedet man flytter til, og spesielt å ha besteforeldre nært på, sier han.

Skaper sin egen måte

Ekteparet får sitt tredje barn i disse dager, og Iselin er ferdig med sykepleierstudiene. Hun går ut i jobb neste sommer etter fødselspermisjon, og jobber for å komme seg inn i sykepleiermiljøet i Levanger. I så måte passer det godt å ha blant annet sykehuset midt i sentrum.

Brenne Wigtil tar over stillingen etter Kjartan Bergslid, som var svært godt likt som sogneprest i Levanger. Skogningen håper å bli en god erstatter med sine egne styrker.

– Det er ikke ofte at denne stillingen er ledig. Kjartan hadde jobben i 14 år før meg, og hans forgjenger lenge før det. Da sjansen kom, måtte jeg søke og se. Da det ble bestemt at jeg fikk jobben, føltes det riktig, sier han og sier at mottakelsen har vært svært hyggelig for familien, som i disse dager øker fra fire til fem.

– Vi har blitt ønsket godt velkommen hjem, og folk virker glade for å få hjem en lokal, ung prest. Det var egentlig ikke i våre tanker å flytte hjem til Levanger, men etter at vi fikk barn ble det mer aktuelt.

Hoppet av NTNU

Martin Brenne Wigtil kommer fra stillingen som kapellan i Sande menighet i Vestfold. Han er utdannet cand.theol. Fra Menighetsfakultetet, hvor han ble uteksaminert i 2014. Men valget av studie var ikke bestemt fra ung alder.

Martin Brenne Wigtil hoppet av NTNU-studiene for å bli prest. Nå er han hjemvendt til Levanger og klar for sin første jul i Levanger kirke. 

– Jeg studerte realfag ved NTNU i fire år før jeg begynte på teologi. Det var realfagene jeg var god på. Men det var et godt, gammeldags kall som kom over meg under fjerde året på bygg- og miljøteknikkstudiet. Ideen om å fordype seg i den teologiske retningen og å lære mer om troen min ble stadig sterkere, og jeg klarte ikke å gå vekk fra den, sier Brenne Wigtil.

Det selv om familien nok ønsket at han skulle fullføre NTNU-studiene først.

–De ville nok at jeg skulle fullføre studiet, og så ta avgjørelsen etterpå. Men jeg hadde bestemt meg og søkte permisjon for å prøve årsstudiet. Det følte jeg var riktig, og jeg fortsatte på teologistudiet, sier han.

Fokussted

Fra nyttår blir det også sammenslåing av Sør- og Nord-Innherad prosti for å danne nye Stiklestad prosti. Da blir det også tegnet langsiktige mål fram mot tusenårsjubileet på Stiklestad i 2030.

– Jeg gleder meg veldig til å få jobbe midt i fokuspunktet fram mot jubileet. I tillegg blir det spennende å jobbe i sentrumsområdet, hvor det finnes så mange menigheter som samarbeider godt sammen. Det er unikt, sier han.

Julen 2018 blir også spesiell for Martin, som for første gang skal lede julegudstjenesten i Levanger kirke.

– Det blir så klart spesielt. Julen er en høytid hvor man treffer flere fra sin egen menighet enn ellers. Jeg har stor respekt for de lokale tradisjonene, som jeg ikke skal rokke med i min gudstjeneste i jula heller, sier han og smiler.

Samtidig er han klar på at julen for mange ikke er en enkel tid. Mange kjenner ekstra på ensomhet og andre utfordringer.

– Kirken er et sted for alle, og vi skal være tilgjengelig. I en ideell verden hadde vi hatt ressurser til å lage tilbud til alle, men kirken spiller på lag med frivillige, som er veldig flinke til å lage tilbud. Jeg er også veldig glad for å se at Kirkens Bymisjon ser ut til å etablere seg i Levanger, sier han.

Klare råd før julen

I Sande hadde menigheten en tradisjon med julemiddag på julaften for dem som ville samle seg for å feire sammen. Det er noe presten håper kan videreføres også til Levanger.

– Om man får aktivisert medlemmene i menigheten, så er det en enorm ressurs for andre. Det håper jeg fortsetter også i Levanger, sier han.

Han er tydelig på at kirken er der for alle, og at prester og diakoner er tilgjengelig for dem som ønsker noen å snakke med i høytiden.

– Oppsøk folk, en nabo eller kirken. Det kan være vanskelig og terskelen kan føles høy, og det er grunn til å oppfordre enda flere til å se etter dem som sitter alene i julen. Å be inn noen på en kopp kaffe kan være nok til å redde julen for dem, sier han.