Slik prøver Konfliktrådet å hjelpe unge lovbrytere til å komme på rett spor

I fjor ble 57 ungdommer mellom 15 og 18 år idømt ungdomsstraff og -oppfølging i Trøndelag.

Konfliktrådet kan benyttes i de fleste typer saker, og det jobbes spesielt mot å finne egnede straffereaksjoner mot ungdom.  Foto: Illustrasjonsfoto

Nyheter

Sju av dem fikk ungdomsstraff, som er den strengeste ungdomsreaksjonen, mens de 50 andre ble dømt til ungdomsoppfølging. Det brukes mest i saker om narkotika, vold, trusler og seksualkriminalitet.

– Over hele landet er det en trend at både påtalemyndigheten og domstolene ser verdien av disse straffereaksjonene, sier en fornøyd leder i Konfliktrådet i Trøndelag, Iren Sørfjordmo.

Møte, plan, krav og oppfølging

Straffereaksjonene kan brukes på ungdom fra 15 til 18 år som har begått alvorlige lovbrudd, har et oppfølgingsbehov og er motivert for endring.

Straffen består av et ungdoms-stormøte med de involverte, en plan med krav til ungdommen og et oppfølgingsteam som følger ungdommen tett i gjennomføringsperioden.

– Gjennomføringen av ungdomsstraff følges tett av lokale koordineringsgrupper der politi og påtalemyndighet, kommunale og statlige tjenester som barnevernet, fylkeskommunen og bufetat, og konfliktrådet deltar, forteller Sørfjordmo.

Mer penger i statsbudsjettet

Det finnes en koordineringsgruppe med hovedsete i Steinkjer, en i Værnesregionen og en i Trondheim.

I motsetning til i landet totalt sett, var det nedgang i antall saker til Konfliktrådet i Trøndelag i 2018. Totalt ble det registrert 867 saker i fjor.

I statsbudsjettet i fjor ble konfliktrådene over hele landet styrket med 16 millioner kroner for å bekjempe ungdomskriminalitet.

– Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging kan dermed bli et enda bedre og viktigere hjelpemiddel for å hjelpe unge lovbrytere til en fremtid uten kriminalitet, konkluderer konfliktrådsleder Iren Sørfjordmo.