Salget har gått dårlig - rådmannen foreslår å sette ned prisen

Men er det nok til å bosette folk i «Bakvendtland»?

Her ligger tilrettelagte tomter med infrastrukturen klar. Responsen har vært heller dårlig.  Foto: Tor Ole Ree

Nyheter

Politikerne i Verdal vedtok i 2016 å satse 9,4 millioner kroner på opparbeidelse av et nytt boligfelt i Lysthaugen. I mars i fjor ble tolv tomter lagt ut for salg, «for å kunne tilby varierte muligheter for den som vil bo i kommunen», ferdig opparbeidet med strøm og vann, asfaltert veg og gatelys.

Her er det satset 9,5 millioner

Men foreløpig er det stille i Lavamoen 2.

Men salget har gått dårlig.

Prisen for å få ferdig boligfeltet ble dessuten 10,4 millioner kroner, inkludert moms.

Tomteprisen ble satt til litt over 560.000 kroner (anleggsdel) pluss 150 kroner per kvadrat (arealdel). Dermed ble prisen for ei gjennomsnittstomt over 720.000 kroner, selv om tomtene bare skulle gå til selvkost.

Leinsmoen var attraktivt

Dette til stor forskjell fra for eksempel tomtene i Leinsmoen, som i snitt kostet 425.000 kroner. Ved nyttår var alle de 29 tomtene i siste byggetrinn solgt.

– For å få solgt tomter i Lysthaugen, må tomteprisen reduseres slik at prisene kan sammenliknes med de som er brukt i Forbregd Lein, mener rådmannen i sin innstilling til plan- og samfunnskomiteen kommende uke.

Saken skal også innom både formannskap og kommunestyre før endelig vedtak fattes.

Rådmannen vil se både del en og to av det nye boligfeltet i sammenheng. Planen er ytterligere 16 tomter i et nabofelt, som det må bygges en 240 meter lang veg med tilhørende ledningsanlegg til. Dette koster i hvert fall 3,6 millioner kroner, slik at totalkostnaden ender på 14 millioner til sammen for 28 tomter.

200.000 kroner ned

Rådmannen foreslår 350.000 kroner som ny anleggsdel og samme kvadratmeterpris. Det vil gi en totalkostnad på 500.000 kroner for gjennomsnittstomta.

– Prisene vil bety en subsidiering av tomteprisen avhengig av salgstempoet, men reduksjonen bør kunne bidra til at tomtene blir solgt i Lysthaugen, mener rådmannen.

Bakvendtland

Om det skjer, gjenstår å se. Åge Barli påpekte i et innlegg etter artikkelen i Innherred i fjor høst at Ness oppvekstsenter var en viktig årsak til at mange uttrykte ønske om å bygge i Lysthaugen, da planene om et nytt boligfelt ble kjent for fire-fem år siden.

Innlegg

Dette må da være bakvendtland

Er ikke dette feil rekkefølge dersom en skal skape bolyst på bygda ?

– Så varte det og rakk, og ingenting skjedde, før et hastevedtak om å legge ned tre grendeskoler. Og så legger de altså ut tomtene ett år etterpå, skrev en forundret Barli, som håpet at optimistiske familier tross alt ville bygge der likevel.

– Hvis ikke må vel de 9,5 millionene (nå 10,5 eller sågar 14 millioner kroner, journ.anm.) trekkes fra besparelsene med skolenedleggelsene, mente Barli.