Skjønner ikke hvorfor studenter absolutt skal ta utdannelsen i storbyer

– Levanger må jo være en drøm for en ung student, synes hun.

Hilde Gunn Slottemo 

Nyheter

Professor i historie ved Nord universitet, Hilde Gunn Slottemo, hadde sist lørdag en kronikk i VG, der hun fremmer det å studere i litt mindre byer.

– I mange år har tiden rundt studiestart vært fylt med avisreportasjer om bolignøden i storbyene, og skrekkoppslag om dyre og dårlige hybler, skriver hun.

Mindre tid til studier og sosialt liv

Resultatet blir ifølge henne at lån og stipend ikke strekker til, og at mange må jobbe ved siden av - i kassa på butikken eller på et utested.

– Det igjen gjør at det blir mindre tid til å konsentrere seg om studiene og de sosiale aktivitetene.

Likevel konstaterer Slottemo at ungdom foretrekker å flytte til store byer, til byliv med kafeer, restauranter, kino, teater og utesteder.

– Selv jobber jeg i Levanger, et sted som etter mitt syn må være en drøm for en ung student. Rimelige boliger, gangavstand fra byen til studiestedet, kule kafeer og restauranter, fjord og fjell for de som liker et aktivit friluftsliv og det meste innenfor små avstander, synes hun.

Nei til sentralisering

Slottemo trekker også frem at det er enklere å bli kjent med medstudentene i mindre samfunn, og at det forskjell på å sitte i store auditorium og å få individuell oppfølging i klasserom.

Hilde Gunn Slottemo påpeker at 98 statlige høgskoler i 1994 ble slått sammen til 26 større enheter. Etter den tid ble det kontroversielt med ytterligere sammenslåinger.

– Først med Torbjørn Røe Isaksen og hans statssekretær Bjørn Haugstad ble det en ny storstilt strukturendring. I dag sliter utdanningsinstitusjoner i distriktene med rekrutteringen, mens byene er trekkpapir for utdanningssøkende ungdom. Det forstår jeg ikke. Fordelene med mindre studiesteder er åpenbar.