Dagens leder

Her opptrer ikke Verdal som en ja-kommune

Saken startet med at pensjonisten Øystein Lynum ønsket å fradele en tomt for å bygge seg en egen omsorgsbolig.  

Nyheter

Verdal liker å framstille seg som en ja-kommune. Det er en fin ambisjon og gir et bilde som kan gi kommunen mange gode historier. For mange slår dette bilde sprekker i saken om Øystein Lynum som ønsker å bygge en omsorgsbolig i tilknytning til gårdsbruket sitt. Det ser ikke ut som at det er en gjennomført «ja-holdning» som har preget kommunens opptreden siden den første søknaden dukket opp for halvannet år siden.


Saken startet med at pensjonisten ønsket å fradele en tomt for å bygge seg en egen omsorgsbolig. Etter det første avslaget har saken gått flere runder. Nå foreligger det en ny søknad fra Lynum, om bygging av en kårbolig. Også her føler den tidligere gårdbrukeren at han møter veggen. Med støtte i lov- og regelverk svarer kommunen at det ikke er behov for noen kårbolig. Det er heller ikke anledning til å fradele 200 kvadratmeter til omsorgsboligen han ønsker å oppføre.

Kommunens folk sier de har lett og leter etter løsninger som Øystein Lynum kan bli fornøyd med. De har blant annet presentert tre alternativer for Lynum som de mener tar hensyn til jordvern og andre regler. Men Lynum skal ha takket nei til dette. Ett av alternativene er å bygge boligen der dagens redskapshus på gården er plassert. Redskapshuset kan da rives og settes opp på den tomta Lynum opprinnelig så for seg, men som ble stanset av jordvernhensyn. For dette er et landbruksbygg og da er ikke jordvernet like strengt som for et bolighus. Det må sies at denne logikken ikke er så lett å forstå.

Den riktige siden? Jeg har ikke grunn til å betvile at kommunen følger gjeldende regelverk. Sannsynligvis har saken flere sider enn det som er beskrevet i flere saker i lokalavisa. Her passer nok en beskrivelse som jeg har brukt flere ganger tidligere; at du kan se en sak fra minst tre sider. Fra «min side», fra «din side» og fra «den riktige siden». Beskrivelsen passer på mange saker.


Det frir meg likevel ikke fra et inntrykk av at saken burde vært løst annerledes fra starten, da den første søknaden ble lagt på bordet. Hvis det er så opplagt at en søknad ikke kan innfris, hvorfor har de ikke den praksis at de setter seg ned med søkeren med utgangspunkt at her må vi finne en løsning som er god for deg, og som tilfredsstiller regelverket. Jeg synes det er slik de bør opptre i en ja-kommune.

(Lederkommentar i Innherred 6. juli 2019)