Innlegg

Verdalsskolen: – Er det en pappagutt-fabrikk vi vil ha?

Nyheter

Politikk handler om hvilket samfunn DU vil ha. Et eksempel på dette er skole. For å skjønne betydningen av en sterk og god offentlig skole, må vi forstå omfanget av alternativet. Look to Sweden. 90-tallets Høyre-politikk i Sverige la grunnmuren for den svenske skolen som vi ser den i dag. Her går nå om lag femten prosent barn, og hele førtisju prosent videregåendeungdom, på privatskole.

Det svenske utdanningssystemet pleide å utmerke seg med gode resultater og lav ulikhet. Etter 20 år med privatskoler og konkurranse om elevene går nesten hver fjerde elev ut av niende klasse uten godkjente karakterer(!), og mister dermed muligheten til å starte på videregående skole. Sverige har falt fra tredje til nittende plass på PISA-undersøkelser i leseforståelse. Av privateide videregående skoler eies åttifire prosent av aksjeselskap. Fem skolekonsern dominerer markedet, og hadde en samlet profitt på over 400 millioner kroner i 2009. Det er i dag store kvalitetsforskjeller på skolene. Hvilken skole eleven går på har fått mer å si for prestasjonene. Det frie skolevalget har blitt en «sorteringsmaskin», der foreldrene til godt motiverte og høytpresterende elever aktivt velger visse skoler - og bort andre.

I USA, med en utvikling i privatskoler som har pågått lenger enn Sveriges, ser vi tydelig hvordan den øvre middelklassen og overklassen klumper seg sammen i egne boområder og på de offentlige skolene der. Dette presser boligprisene i området opp, og ekskluderer foreldre med lavere inntekt. Alternativt velger de privatskoler, som igjen koster betydelige summer.

Dette skaper klasseskiller, og betydelige fortrinn i livet for barn av velstående, pengesterke foreldre. Hvordan påvirker det samfunnet vårt at foreldrenes stand- og ikke elevenes evner, avgjør barnets fremtid? Og er det rettferdig? Skal vi favorisere ”pappagutter?” (eller jenter, i likestillingens navn)?

Boligmarkedet så vel som arbeidsmarkedet er ikke konstante faktorer, og en forskyvning av det offentliges tyngde får ringvirkninger. De beste lærerne, som kan ’velge og vrake’ i jobber, vil normalt velge de skolene som oppleves best å jobbe på- og som har mulighet for å gi best lønn. Statistikken viser at privatskoler setter bedre karakterer enn offentlige skoler. Dette er kanskje naturlig. En privat skole er en privat næringsaktør, som må selge seg inn hos kundegruppen sin. Få vil sette ungene sine inn i skoler som gir dårlige karakterer.

Også i Norge går nå rekordmange barn på privatskoler. Vi har under dagens regjering fått rekordhøy andel privatskolebarn. Mange av disse skolene er tilknyttet en bestemt religion. Å sortere barn etter religion slik at de går på en utelukkende kristen- eller muslimsk- skole… Mener jeg svekker likeverd og mangfoldet, vanskeliggjør inkludering og integrering, og pusher samholdet i samfunnet i feil retning.

I Norge har 21% av all ungdom opplevd vold fra en forelder. 1 av 5 jenter er utsatt for sexuelle overgrep før fylte 18 år. Så mange som 450 000 barn har foreldre med rus- og/eller psykiske problem. En del barn kan være ekstra sårbare for overgrep. Dette kan for eksempel være fordi de ikke får tilstrekkelig voksenkontakt fra omsorgspersoner, eller at de har en funksjonsnedsettelse. Konsekvensene av vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen er et av våre største folkehelseproblem. Dette har store konsekvenser for den enkelte, dens liv og arbeidsevne. Det medfører derfor også store kostnader for samfunnet, både økonomiske- og ikke minst menneskelige.

Det alle norske barn har til felles er at de går på skole. Jeg mener derfor skolen er samfunnets desidert viktigste fellesarena. En god offentlig skole samarbeider med andre gode offentlige instanser. For barn som trenger hjelp, er det ikke alltid lett å be om hjelp. For et barn som har vært utsatt for overgrep, tar det i gjennomsnitt 17(!) år før det forteller det til noen. Veien til hjelp skal være kort. Du skal kunne føle deg sikker på at du i skolen har tilgang på helsesykepleier, PPT, barnevern og andre relevante instanser når det trengs. Videre at skolens personale ikke kommer i skvis mellom finansielle og etiske dilemma når det kommer til å søke hjelp for et barn.

Verdalsskolen har utviklet seg enormt siden jeg gikk på Vinne barneskole og Verdalsøra ungdomsskole fra 1990 til 1999. Det var en tid preget av enorme ungdomsutfordringer med stor narkotikaproblematikk og høy kriminalitet. Det fantes ikke miljøteam på skolene, fritidstilbudet var svært begrenset, og dialog mellom ungdom og voksne opplevdes i det store og hele fraværende. Datt du utenfor, datt du ut, rett og slett ut av skolen. Da ble du plassert på ”A-skolen”, som var ment å være datidens tilpassede tilbud. Eller kanskje var det avlastning for lærerne som slet med å håndtere disse elevene. Går du enda en generasjon tilbake, var fysisk vold akseptert som disiplineringsmetode for lærerne. Det er rart å tenke på hvor stigmatiserende og lite inkluderende samfunnet var for så kort tid siden.

Siden den gang, og siden Arbeiderpartiet har overtok verdalsroret i -99, har vi hatt en enorm satsning på barn, ungdom og skole. Det tenkes helhetlig, langsiktig og forebyggende. Verdalsskolen har i dag mange, mange flinke og kvalifiserte ansatte, og faglig oppdaterte gode lærere. Vi har miljøarbeidere og miljøteam. Fritidstilbudet er ikke lenger kun for de som vil drive med idrett, men rikt og mangfoldig med et tilbud for alle. I tillegg har ungdommen for første gang fått eget ungdomshus - Panzer. En plass all ungdom kan henge, innholdsrikt med konstruktive aktiviteter og gode trygge voksenpersoner. Satsningen som er gjort på barn og ungdom er ingen selvfølge i en presset kommuneøkonomi. Det er heller ingen selvfølge at den vil fortsette. Jeg mener vi må fortsette den forebyggende strategien og langsiktige linjen. Her er skolen hovedarena. Skolen når alle. 

Samtidig har jeg har forståelse for at privatskoler opprettes når det offentlige ikke lenger makter opprettholde skoletilbud, som for eksempel hos oss i Volden. Vi har en blåblå regjering, og derfor langt mindre statlige overføringer til kommunene enn hva jeg mener er riktig. Jeg tar avstand fra denne sentrale sentraliseringslinja, som allerede har ført til utmagring av politikontoret vårt, Nav-kontoret vårt, og universitetet vårt. En utmagring av de kommunale inntektene innskrenker handlingsrommet vårt. Vi skulle hatt mer penger å bruke på skole, barn og ungdom. Enn så lenge må vi gjøre det beste ut av de ressursene vi har tilgjengelige. Og vi må forstå betydningen av, og gjøre prioriteringer som gir, en sterkest mulig offentlig skole for alle verdalsbarn.

Skolen skal produsere ungdommer godt rustet for arbeidslivet- og slik legger den grunnlaget for å bygge seg et godt liv. En sterk og god offentlig skole er grunnmuren for et godt liv for den enkelte, og for et bærekraftig samfunn. En fødes ikke inn i et rettferdig liv. Jeg mener det er samfunnets oppgave å gi alle barn en mest mulig rettferdig oppvekst- like muligheter til et godt og verdig liv. Den beste, og eneste, garantien for like muligheter for alle barn er et samfunn hvor de store oppgavene løses i fellesskap. En sterk og god offentlig skole er eksistensielt i et velferdssamfunn!

Ragnhild Iversen

Listekandidat Verdal AP