Etterlyser mer konkrete tiltak: – Jeg unner ingen å oppleve følelsen av å miste noen i selvmord

Tore Hongshagen Kristoffersen, her i en annen sammeheng, synes det gjøres for lite konkret innen mental helse.  Foto: Tor J. Friberg

Nyheter

Det skriver Tore Hongshagen Kristoffersen i et Facebook-innlegg. 23-åringen er egentlig fra Sandvollan og studerer nå i Trondheim, men har også jobbet som vikar i lokalavisa Innherred.

Vi har fått sitere fra innlegget hans, som samtidig er en promotering av en podkast av Petter Vistung Fredriksen i samarbeid med Unge Leve - der lyttene får et innblikk i historier til personer som har mistet noen i selvmord. Podkasten publiseres 10. september.

– Ærlig prat om tunge saker, og noe skikkelig dritt som ingen fortjener å oppleve, skriver Kristoffersen, som støtter alt den står for.

Unner ingen

Selv mistet han sin mor for noen år siden.

– Det er ikke meg det er synd på, men min mor og alle de flere hundre andre som fant livet for stort, krunglete og arbeidsomt det samme året. Jeg bærer absolutt ikke nag til noe eller noen, og er langt på veg ferdig med å være irritert på politikere, helsevesen og flere andre. Min mor kommer ikke tilbake samme hva jeg gjør, og sånt må jeg bare leve med. Rett og slett handler det om at jeg ikke unner noen i verden å oppleve denne følelsen, verken strevet med eget hode eller strevet med å miste noen i selvmord, skriver han i innlegget.

Ikke så viktige saker

Tore Hongshagen Kristoffersen hadde gjerne sett at temaet ble satt på dagsordenen før valget.

– Bompenger og om Ap eller Sp skal styre er relativt viktige saker å diskutere. Likevel ville jeg heller hørt politikere prate om mental helse og det verste ordet jeg vet - selvmord.

Kristoffersen har hørt ordet bli nevnt i debatter, men savner mer konkrete tiltak.

– Det koker stort sett ned til fraser som «Ja, vi vil styrke mental helse i skolen» og «Psykiske problemer er et kjerneproblem i dagens samfunn».

Hver og en må bidra

Han føler at han bastant kan si at det ikke gjøres nok konkret, og mener det underbygges av den groteske selvmordsstatistikken i Norge.

– Samtidig er det uansett hva politikere sier og gjør like mye opp til oss andre dødelige å gjøre noe aktivt. Du må tørre å si noe, eller tåle å lytte til at noen har det vondt. Det må være lov å si, uten å være redd for å skremme noen. Å ha det tungt er ikke farlig for noen, men følgene av å ha det over tid er fatale.

Tore Hongshagen Kristoffersen skriver at han gjerne skulle likt å høre sin mor snakke mer om sine tunge tanker.

– Hun skulle nok også likt å fortelle meg hvor skoen trykket, men i frykten og omsorg for hverandre forble mye dessverre usagt.

Påminnes hver dag

Han understreker at mange er flinke til å støtte hverandre, og at folk blir stadig flinkere til å søke støtte når livet blir for stort.

– Jeg vil heller ikke være moraliserende eller bedrevitende. Jeg skriver dette fordi det ikke kan gjentas mange nok ganger, og det er viktig for hele samfunnet at medmennesker har det bra. I tillegg er smerten som påføres personer i nære relasjoner enorm når ordet selvmord nok en gang formidles om et menneske. Jeg har selv fått beskjeden for noen år siden, og jeg hører den i hodet hver eneste dag.