Det er først og fremst en mann vi kan takke for at vi i dag har sykehus i Levanger

Sykehuset 1913, eier Arne Østraat. 

Nyheter

Overlege Olaf Tandberg var den tredje administrende overleger ved Innherred Sykehus etter overlegene Peter Wilhelm Kreydahl Dietrichson og Johan Christian Severin Cappelen. Olaf Tandberg var født i 1879 og kom til sykehuset i 1911, 32 år gammel.

Da Dr. Tandberg kom til Levanger var det bare den gamle trebygningen fra 1912, hvor det var et sykehus. Overlege Tandbergs rapport over forholdene i den gamle trebygningen fra 1912 var hard kost for amtet og eierne. Det var overbelegg på samtlige sykestuer. Ikke engang nyopererte, dødssyke eller døende kunne legges på enerom. Smitteførende tuberkuløse og veneriske pasienter kunne bare i unntakstilfeller isoleres fra de øvrige. Epedimiavdelingen hadde verken eget kjøkken, bad eller klossett. Den ene operasjonsstuen var så skitten at den bare ble brukt til oppbevaring av bandasjer og annet utstyr.

For pasientene fantes ett vannklosett og to bøttedo, men ikke noe bad. Tandberg tenkte fremover og kom til enighet med bygningsmyndighetene i Levanger når det gjaldt kloakkspørsmål og brannsikring. Han ba om en samlet plan for det nye sykehuset som var planlagt skulle bygges. Planen gikk ut på å reise et tilbygg i mur i to etasjer og en ny pasientfløy med plass til 50 senger og mulig utvidelse for ytterligere 14 senger. En ny operasjonsavdeling med to operasjonsstuer.

1916 bygget

Overlege Tandberg var en drivende kraft i det som skulle bli det nye sykehuset som vi i dag kaller 1916 bygget. Dette bygget står fremdeles men brukes stort sett til kontorer.

Det hadde vært sterke krefter fra Steinkjer om flytting av sykehuset dit, men under sin tale ved innvielsen av det nye sykehuset sa Tandberg: at det nå for alle tider var avgjort, at Innherred Sykehus skulle være på Levanger.

Lønnsforhandlinger

Det er kanskje først og fremst overlege Tandberg vi kan takke for at vi i dag har sykehuset her på Levanger. Som under de tidligere administrerende overleger hadde også Tandberg bare en assistentlege. I sin tid på Levanger var det skifte på fire assistentleger.

Cand.med. A.G. Ferden var den første, og det var under Tandberg og Ferden at legeforeningen for første gang tok opp lønnsforholdene til leger. På den tiden hadde Tandberg kr. 2000,- i året og Ferden hadde kr. 1000,-. Det ble harde forhandlinger med Nordre-Trondhjems Amt. Resultatet ble at overlegen ved sykehuset fikk kr. 3.500,- pr. år.

Prostatakreft

Den første omtale om prostatakreft i litteraturen her i Norge er fra 1867. Men bare 12 år senere den 4. august 1911 foretok Tandberg den første operasjon på Innherred Sykehus av en 62 år gammel gårdbruker. Anestesi var morfin-æternarkose. Jeg har en nøyaktig beskrivelse av operasjonen, men med så mange fremmed- ord tar jeg det ikke inn her.

Adm. Overlege Olaf Tandberg. 

Han skriver til slutt om pasienten: De siste 14. dager været oppe, later vannet med bra stråle 5-6 ganger om dagen og 2-3 ganger om natten. God kontinents. Urinen er litt uklar. Saaret tilhelet. Utskrives.

32 ble operert

Overlege Tandberg behandlet 51 pasienter med prostatiske symptomer ved Innherred Sykehus. 32 ble operert og hver enkelt operasjon er beskrevet i en bok som jeg har fått utskrift av fra urolog Karsten Vada ved Sykehuset Levanger. Av de 32 opererte pasientene var gjennomsnitts- alderen 68,5 år. Kreft ble funnet hos seks pasienter, og godartede svulster hos 18.16 pasienter operert med perineal prostatectomi. En døde, godt resultat hos syv.

For ikke å trette leserne med for mange medisinske benevnelser tar jeg med summen av samtlige operasjoner som Tandberg foretok på Innherred sykehus den gang. Sykdommen hadde en dødelighet på 11,5 % og et godt resultat på 73,1 %.

Anestesi kunne være forskjellig. Både lokalbedøvning og narkose med morfin/ eter. De som husker noe tilbake i tiden så var det en gjennomtrengende lukt av eter både i sykehusgangene, men først og fremst utenfor operasjonsstuene.Tandberg skriver også om de to eldste pasienter som begge var 84 år og med godt resultat.

Rykter

Det har tydeligvis gått en del rykter for Tandberg skriver bl.a.: Med hensyn til rykte sinnsforvirring etter prostatectomi, har jeg ikke merket annet enn glede over at pasientene har blitt fri for sine plager. At folkekarakteren hos den robuste, rolige Innherredsbefolkning, må innrømmes å ha spilt en viss rolle. Det samme gjelder at de i fult månn har bibeholdt seksualevnen. ( omskrevet til mer forståelig språk).

Det er ikke tvil om at Dr. Tandberg var en pioner på dette området. Og Dr. Vada som har funnet disse rapporter og skrifter på sykehuset er forbauset over at Tandberg på den tiden kunne utføre slike operasjoner.

Tandberg var ved sykehuset under første verdenskrig med diverse rasjoneringer men det nevnes ikke noe om matmangel men derimot ble det mangel på hvitevarer. Og selv om det var mangel på koks greide de å holde varmen ganske godt i vintermånedene.

Skal vi gi en kort karakteristikk av Innherred Sykehus på den tiden Tandberg var administrende overlege var det en tid med store utfordringer og store fremskritt. Han begynte i et nedslitt sykehus. På de seks årene steg belegget fra 15000 til 30000 pasientdøgn og han utførte 437 større operasjoner. Til tross for denne veksten hadde sykehuset fortsatt bare to leger.

Olaf Tandberg reiste fra Innherred Sykehus i 1917. Han ble president i Den Norske Legeforening 1929-1930. Tandberg ble ingen gammel mann og døde bare 53 år gammel i 1932.

Perineal prostatectomi= Operasjon mellom pungen og endetarmen.

Kilder: Urologens historie. Artikkel av Olaf Tandberg. Publisert i «Medisinsk Revue

Samtale med Urolog Karsten Vada.

Innherred Sykehus 135 år ved Gerd Søraa.

Asbjørn D.K. Eklo