NM i klima: – Vi slikket tallerkenene rene

Ved Bakketun folkehøyskole har de nylig arrangert NM i klima. Foran f.v.Linn Charlotte Klund, Elisabeth Walmestad, Karoline Stoveland. Bak f.v. Paul Luebbe, Ingvild Byre, Johanne Espe, Julie Eriksen og Cathrine Hansen.   Foto: Anders Vinje

Nyheter

Bakketun folkehøyskole har i to uker arrangerte NM i klima. Invitasjonen kom fra organisasjonen Framtiden i våre hender (FiVH), som samarbeider med Natur og Ungdom og Ducky om å arrangere det aller første NM i klima for videregående skoler. Opprinnelig var det tiltenkt for de videregående skolene, men seks folkehøyskoler fikk tilbud om å være med.

Alt og ingenting

En av dem er altså Bakketun, hvor de 95 elevene i to uker har konkurrert om å bli best i NM i klima.

- Framtiden i våre hender har laget opplegget, der folkehøyskolene konkurrerer mot hverandre og innad i skolen. Vi har delt opp alle elevene i lag. De har fått tilgang til en app, der de har registrert masse forskjellige aktiviteter som måler CO2-avtrykket deres. Basert på det scorer de poeng.

Appen går ut på mye forskjellig, der elevene kan score poeng.

- Skru av lys, senket innetemperaturen, om de går eller bruker kollektivtrafikk, hvor lenge man har dusjet, eller om man har vasket klær. Vegetarmat eller fisk i stedet for kjøtt er også en del av appen, sier Ingvild Byre ved Bakketun.

- Alt og ingenting, legger Cathrine Hansen til.

Byre forteller at de gjennom konkurransen har hatt et ekstra fokus på klima de to ukene konkurransen har pågått.

- Både det vi allerede gjør i hverdagen og samtidig skape en bevisstgjøring for elevene, sier hun.

Bildet er fra ekspedisjonen til foredragsholderne og viser at man finner søppel også i ingenmannsland.   Foto: Andy Jamieson

Matsvinn

I forrige uke fikk også elevene muligheten til å være vegetarianer, som en del av klima-mesterskapet.

- Vi ga dem mulighet til å være det. Det var vel 90 av 95 elever som meldte seg på som vegetarer i en hel uke. Da er jo tre ansattelag også med, sier hun.

Johanne Espe, en annen av de ansatte, forteller at de også har veid maten sin etter et måltid.

- Etter middagen veide vi maten, for å konkret vise hvor mye mat som kastes. Vi hadde veiing forrige mandag. Da var det noen gutter som jobbet vannvittig hardt for å få i seg all maten som de hadde forsynt seg med, sier Byre og ler.

- Vi endte med 400 gram matsvinn fra i alt 95 elever. Vanligvis er det nok mer, sier de.

Vi har også hatt fokus på det med miljø, bærekraft og klima i fellesfag. Da jobber vi på litt ulike måter.

- Målet med appen er at det skal være kjekt og holde på. Det skal være positivt at man får poeng hvis man gjør noe som er bra. Men det er også viktig at de kan gå litt dypere inn i det. Det handler om å bli mer bevisst på valgene man tar i hverdagen, sier Espe.

Eleven er også positive til konkurransen.

- Nå er det plutselig kult å bry seg om miljøet. Folk slikker tallerkenene sine for å unngå matsvinn, sier en av elevene.

- Det er ekstremt mange med skyhøyt konkurranseinstinkt, så folk blir veldig engasjerte når de kan konkurrere.

I seks år seilte Linn Charlotte Klund og Paul Luebbe rundt, deriblant i Nordvestpassasjen.  Foto: Nico Edwards

Foredrag fra miljø-seilere

I de to ukene hvor de har hatt et ekstra fokus på nettopp klimaet, har de blant annet hatt besøk av foredragsholderne Linn Charlotte Klund og Paul Luebbe. De to har seilt verden rundt i seks år på en arktisk miljøekspedisjon.

- Innenfor rammen av vår seksårige jordomseiling fikk vi mulighet til å bli med en ekspedisjonsbåt gjennom Nordvestpassasjen. Målet var å seile så langt nord som ingen annen båt, for å sette fokus på den eskalerende nedsmeltingen av polisen. Inne i passasjen ble vi imidlertid overrasket av rekordforekomster med is, og det miljøvennlige initiativet som lå i bunnen for turen ble ila. de fem månedene vi tilbrakte ombord mer mangfoldig enn forutsett, sier Klund og Luebbe.

Hun trekker frem noen høydepunkter fra turen.

- Langs ruta traff vi lokale inuitter og fikk lære om hvordan klimavandelen har satt sitt preg på hverdagen deres, hvor issmelting så vel som miljøgifter har uheldige konsekvenser for dagliglivet. Et tema som har opptatt oss er mikroplastproblematikken i Arktis, og vi har underveis vært i kontakt med forskningsstasjoner og utplasserte forskere i feltet.

Klund forteller videre at mye av isen som nesten satte en stopper for ekspedisjonen kunne tydelig klassifiseres som generasjonsis som lot til å ha revet seg løs fra den stadig minkende polkappen. Forskerne kunne bekrefte endringer i isgeografien så vel som i migrasjonsmønsteret til arktiske dyrearter.

Siden hjemkomsten ved nyttår har de to delt erfaringen og historien med små og store rundt om i Norge og Tysland. Ikke minst ved landets folkehøgskoleelever.

- Samarbeidet vi har med FiVH i prosjektet ‘’Bærekraftige Folkehøgskoler’’ er veldig givende, og vi opplever at elever blir veldig engasjerte. Vi synes det er flott at stadig flere melder seg på NM i klima, sånn som Bakketun.

Til slutt legger Klund til:

- Til tross for at jordomseilinga har vært en øyeåpner for anormalitetene i naturen hva miljø og klima angår, er vi opptatt av å finne det vakre i naturen og heller rette fokus på at det finnes håp, at det ennå ikke er for sent å snu utviklingen, fremfor å spre dommedagsfølelse og resignasjon.