«Storfangst» i bekken: – Nesten for godt til å være sant

Lærer Bjarte Bjørgen Olsen (t.v) og Stian Stensland er svært fornøyd med «storfangsten». En 8 cm lang sjøørret. Den første som ble funnet ovenfor den gamle bekkelukkinga i Brokskitbekken  Foto: Privat

Nyheter

I 1972 ble Brokskitbekken i Verdal lagt i rør ved Stiklestad nordre, noe som førte til at sjøørreten forsvant ovenfor gården på Stiklestad.. I vår ble bekken åpnet, og til stor glede fant ivrige Brokskitbekken-entusiaster sjøørret.

Etter at bekken ble oppgradert kan fisken ta i bruk tre nye kilometer og svømme forbi Stiklestad skole.


Mange har kjørt forbi det gamle teglverket og ristet på hodet hvordan det så ut i bekken da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og kommunen gjorde rassikrings- og bekkerestaureringsarbeid, til en prislapp på 9 millioner.

Ved ferdigstillelse er bekkeløpet lagt med grov stein, gjort bredere, kulper laget, gytegrus lagt ut og kantskogen er på vei tilbake. Det skal med andre ord bli ideelle forhold for fisken.

Ivrige elever på elfiske kan glede seg over at fisken nå er på full fart til Stiklestad skole.   Foto: Privat

Fisken kommer tilbake

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU, Ås) har fulgt med bekken siden 2015, og de siste årene har også Stiklestad skole engasjert seg gjennom brevskriving til politikere, og undervisningsopplegg i bekken.

Det var derfor en spent gjeng med elever og lærere som var med Stian Stensland (NMBU) på elfiske 30. september for å se om fisken hadde svømt opp til den nyåpnede bekkestrekningen. Etter kort tid ble det napp.

– Nå har vi gått en 150 meter lang strekning rett ovenfor den gamle bekkelukkinga, og vi har funnet ni fisker, kan en fornøyd Stian Stensland konstatere.

– Fisken er 8-16 cm lang, og vi ser her at ungfisken søker til nye områder og mindre konkurranse fra søsken, med en gang det åpnes opp områder for den.

De fant også fisk helt oppe ved Leksdalsvegen, og den må ha svømt minst 2 kilometer oppover bekken.

– Vi er spente på elfisket neste år, da kan vi finne årsyngel og får svar på om voksen fisk har gytt i øvre deler nå i høst. NVE gir også midler til en femårig oppfølging av Brokskitbekken for å se hvor vellykket restaureringsarbeidet er. Så langt er det ni studenter fra NMBU som har gjort masteroppgaven sin i Verdalsbekkene, og det kommer til å bli flere, konstaterer Stensland.

Bærekraft i praksis for skolen

Bjarte Bjørgen Olsen ved Stiklestad skole er en av lærerne som har tatt klasserommet ut i bekken.

– Vi har i samarbeidet med NMBU vært med på elfiske, merket fisk, og arrangert et årlig sjøørretseminar. Ordningen «den naturlige skolesekken» har gitt oss midler til dette, og på nasjonale samlinger blir prosjektet vårt lagt merke til. Arbeidet skaper gode holdninger blant elevene for hvordan vi skal forvalte bekken. Etter hvert ønsker vi å spre det til alle klassetrinn, sier Bjørgen Olsen.

– Prosjektet brukes i planlegging av de nye læreplanene, både tverrfaglig og for bærekraftig utvikling. Alle skolene i bygda burde ta ansvar for en bekk.

Lykkelig grunneier

Andreas Valsø er grunneier på Stiklestad nordre og svært fornøyd med arbeidet som er gjort:

– Far Einar fisket mye i bekken før i tiden og han synes nesten det er for godt til å være sant. Redusert rasfare og fisken tilbake som toppen på det hele. Det er flott at det som ble gjort feil i sin tid er mulig å rette opp slik at fisken kommer tilbake.

To steg fram og ett tilbake

Også i andre bekker nytter det med tiltak for fisken. I Valbekken i Vinne satte Verdal jeger- og fiskerforening og NMBU opp terskler i et 30 meter langt kulvertrør som hadde sperret fiskens vandring i mange år. I høst var det fullt av fisk i bekken.

I Kvisla er det etter mange år igjen funnet fisk, og helt opp til Minsåsdalen. Her har nok kommunens sanering av kloakk hjulpet.

I Semsbekken i Bjørga bygget Bane NOR fisketrapp slik at fisken for første gang siden 1905 skal komme seg forbi jernbanen.

– Selv om det går rette veien i mange bekker, skjer det stadig inngrep som får uheldige konsekvenser for fisken. Kommunen har stått for noen av disse, men hos dem opplever jeg nå stor vilje til å rette opp feilgrep. I Ydseelva la Bane NOR om veien ovenfor jernbanen, med de følger at fisken nå har store problemer med å svømme forbi her. En kan spørre seg hvor det svikter i slike tilfeller: Er det i planleggingsfasen hos utbygger, hos fylkesmannen som skal godkjenne, hos entreprenøren som sluttfører, eller er det svikt i alle ledd?, undrer Stensland.

Kulverter stopper fiskevandring

I år har NMBU elfisket om lag 30 bekker i Verdal, og det er fisk også i det mange vil betegne som ei grøft. Det viser hvor viktig det er å ta vare på småbekkene. Samtidig ser man at det største problemet for fisken er at den ikke har tilgang til bekkeområder den før brukte.

Enten fordi bekken er lagt i rør eller at det har kommet en vandringsbarriere i form av en kulvert. Generelt er veikrysninger problematiske og det er her innsatsen må legges inn de kommende årene.