Tiårsmarkering for Utøya: Les Verdal-ordførerens appell her

Nyheter

Ordfører i Verdal, Pål Sverre Fikse, holdt første appell under Verdals tiårsmarkering av 22. juli i Moe-parken.

Les hele appellen her:

Kjære alle sammen.

I dag markerer vi at det er 10 år siden en av de mørkeste dagene i vårt lands historie.

10 år siden det brutale og meningsløse terrorangrepet på nasjonen og demokratiet. På våre verdier.

Men først og fremst var 22. juli et målrettet angrep på AUF og Arbeiderpartiet.

For nøyaktig 10 år siden var hundrevis av barn og unge samlet på sommerleir på Utøya.

For å lære. For å øke sitt politiske engasjement.

For å få nye impulser og møte nye mennesker.

For å få nye venner og tilhørighet.

Utøya er en plass for kultur, toleranse, vennskap og kjærlighet.

69 mennesker kom aldri hjem fra Utøya, de aller fleste av dem ungdommer.

69 mennesker mistet livet for det de trodde på: Demokrati. Mangfold. Toleranse. Idealisme.

Og nettopp det motsatte var holdningene bak handlingene til terroristen.

Det var hat, høyreekstremisme og rasisme som var drivkraften.

Og disse holdningene kom ikke fram i et vakuum.

Terroristen fant støtte for sine ekstreme holdninger på ulike nettsteder og sosiale medier.

Og disse holdningene lever fortsatt i dag.

Senest på tirsdag ble minnesmerket til Benjamin Hermansen vandalisert.
Og vi så alle hva som ble skrevet på minnesmerket.

Når jeg ser hatet og hetsen mange overlevende etter 22. juli blir utsatt for, blir jeg trist og nedbrutt.

Unge mennesker som flyktet for sine liv, som så vennene sine bli henrettet rett foran øynene sine.
At ungdommer som sliter med å håndtere de forferdelige inntrykkene de fikk denne dagen, skal få tilsendt slike meldinger som vi leser om er ikke akseptabelt.

Og dette hatet viser seg spesielt når innvandringsdebatten står på agendaen.

Derfor har vi alle et ansvar.

Når vi markerer 08. mai er vi opptatt av at vi ikke må glemme.
Og at det er få tidsvitner igjen, slik at vi må fortelle historien videre for å hindre at noe slikt skal skje på nytt.

Det er bare 10 år siden 22. juli.

Jeg har et ansvar.
Som far har jeg et ansvar for å prate med våre barn om holdningene som lå bak handlingene.
Om hva egentlig skjedde denne forferdelige dagen.

Som politiker har jeg et ansvar for å ta til motmæle mot ekstreme holdninger og hatytringer.
For å føre en anstendig og skikkelig debatt.

Som kommune har vi et ansvar for at 22. juli diskuteres og løftes fram som tema i skolen.

Som enkeltmennesker har vi alle et ansvar.

For å fortelle historien om 22. juli, og for å si fra når noen krysser grensen til det uanstendige.
Vi skal tåle debatt. Vi skal tåle uenighet.

Også om innvandring. Men det går en grense.

Hvilke ord vi bruker betyr noe. Hvordan vi omtaler andre mennesker betyr noe.
Hvilke meninger vi tillegger andre betyr noe.

Konspirasjonsteorier og hatet er så absolutt til stede.

Det er langt fra holdningene til den type handlinger vi opplevde for 10 år siden.

Men det skjedde.

77 mennesker mistet livet på denne dagen for 10 år siden.

Det har skjedd etterpå.

Og det kan skje igjen.

Derfor skal vi aldri glemme.

Derfor har vi alle et ansvar.