Slo tilbake etter skolevansker, mobbing og overvekt

Nå smiler livet endelig til Rune Pettersen Norum, som har klart kompetansebevis og etter hvert kan ta fagbrev.
Nyheter

På barneskolen var han et mobbeoffer. På ungdomsskolen like så. Da videregående kom, tok det Rune ni år å fullføre, etter å ha vært innom tre ulike linjer. Lese- og skrivevansker gjorde ikke utdanningen noe enklere. Vekten har han også slitt med, og i en lang periode var de fleste helgene preget av mye alkohol.

Rune Pettersen Norum (25) har hatt det tøft. Lenge. Heldigvis fantes det lys i enden av tunnellen. Nå har verdalsmannen samboer, førerkort og er på god veg mot å realisere karrieredrømmen som kokk.

– Jeg kunne ikke hatt det bedre, sier 25-åringen selv om livet per dags dato når Innherred møter tronesbyggen på Stekke kafé.

Mobbet i barndommen

Men årene har som sagt ikke bare vært fryd og gammen for Rune. På barne- og ungdomsskolen ble han mobbet, blant annet for sin overvekt. Uten å gå inn på detaljene rundt det gjerningsmennene gjorde mot han, er det en tøff tid det fortelles om.

– Om de ikke tok meg på skolen kunne de komme hjem til meg senere, mimrer Rune.

– Jeg prøvde å si ifra, men ingen trodde på meg. Den gangen var det ikke så mye hjelp å få, slik det er i dag.

Perioden med mobbing har han etter hvert klart å legge bak seg. Nå kommer også unnskyldningene fra de skyldige.

– Jeg har blitt sterkere etter mobbingen. Selvtillit og psykisk- og fysisk styrke er bedre, og jeg har blitt mer sosial nå, sier Rune.

Omstendelig utdanning

Etter en tøff grunnskolegang ventet videregående. I 2005 ble Rune tatt inn på førsteåret ved hotell- og næringsmiddelfag. Første skritt på vegen mot kokk. Andre skritt skulle derimot la vente på seg.

Året etterpå, i 2006, kom ikke Rune med i kvoten til andreåret på linja. Da flyttet han nordover og prøvde lykken på helse- og sosialfag i stedet, men fullførte bare ett år. I 2009 ga han salg og service en sjanse. Der sluttet han etter noen måneder på skolebenken.

– Verken helsefag eller salg var noe for meg, forklarer Rune.

– Da jeg ikke kom inn på andreåret første gang, falt motivasjonen ned.

Sju år etter sin første høst som videregåendeelev fikk han til slutt fortsette på vegen han begynte på. De siste årene på restaurant- og matfag ble påbegynt i 2012 og avsluttet 2014. Mellom de omstendige tidene, med mange skoleforsøk og friår, jobbet Rune i barnehage og som DJ på Deera.

– Jeg har vært litt over alt, ja, sier han.

I tillegg til vekten og en langsom utdanning, utviklet også flaska seg til et problem for en periode.

– Jeg drakk ganske mye en stund. Jeg var ute hver helg, og det gikk utover arbeidet mitt, erkjenner Rune.

Fikk orden på livet

Men heldigvis falt brikkene omsider på plass for verdalingen. Særlig da han begynte lærlingtiden hos Stekke kafé i fjor, hvor han ble tatt imot med åpne armer av Kari Stene og resten av gjengen.

– Jeg husker da han kom hit. Han så god ut, men det vistes at han trengte omsorg. Jeg ville hjelpe han, for jeg så noen skumle symptomer hos Rune, sier Kari, som er en av driverne ved kafeen.

– Hvilke symptomer?

– Det jeg fryktet var at han skulle begynne med stoff og sånne ting. Det har lett for å bli slik, svarer hun.

Kari begynte å sette strenge krav til Rune, og siden han begynte som lærling har pilen bare pekt oppover. Nå er både førerkort, samboer og selvsikkerheten på plass. Samtidig har Rune mistet godt over 20 kilo.

– Jeg har blitt veldig glad i han. Han er lærevillig, men han har samtidig lært oss mye. Han har faktisk løftet kafeen opp et hakk, skryter Kari av sin elev.

– Kundene liker han kjempegodt, og synes det han lager smaker veldig bra, legger hun til.

Klarte kompetansebeviset

Nylig klarte Rune også kompetansebeviset som institusjonskokk, og kan dermed kalle seg assistent.

– Det er nesten som en fagprøve, beskriver Rune.

Et nytt, langt skritt på ferden innenfor utdanningen er dermed tatt, og neste steg kommer om tre år, siden Rune må «jobbe opp» de fagene han mangler fra videregående. Da venter den ekte fagprøven.

– Jeg tror det skal gå bra. Jeg må bare ha innstillingen om at det skal gå, så går det, mener lærlingen.

– Det tror jeg også, han er jo flink, skryter Kari.

Selv om det tok lang tid å gjennomføre utdanningen - med fortsatt et lite stykke igjen - er Rune glad han tok valget om å forsøke matfag en gang til.

– Det var alltid kokk jeg ville bli. Det er det jeg interesserer meg for, klargjør han.

– Derfor angrer jeg ikke et sekund på at jeg fortsatte der jeg startet, og jeg ville nok heller ha angret mer om jeg hadde valgt noe annet.

Takker sjefen

På kafeen lager Rune både middager, sauser, desserter og andre godsaker fem dager i uka. Det kan han gjerne tenke seg å gjøre i flere år framover, og gjerne ta over driften når den tid kommer. Da må Verdal kommune spille på lag, ettersom kontrakten hans med kafeen går ut i august.

– Jeg håper jeg får fortsette. Å ta over her er et av målene mine, sier han, og legger til at han også drømmer om enten å jobbe på Nordsjøen eller kanskje starte opp noe eget, sier Rune.

– Men Nordsjøen blir jo vanskelig nå som du har fått deg kvinnfolk, gliser Kari.

Akkurat nå er det likevel Stekke som er i fokus, og Rune er godt fornøyd med tingenes tilstand.

– Men jeg er glad når jeg er ferdig med de tre neste årene, sier Rune med fagbrevet i tankene.

Uansett er livet hans mye bedre i dag enn for noen år tilbake. Nå har kokkelærlingen fått sving på sakene og orden på livet, og han vet godt hva det skyldes:

– Det er egentlig på grunn av Kari at jeg er der jeg er i dag. Selv har jeg bidratt med pågangsmot, men det er Kari som har betydd mest, sier Rune, før begge fortsetter på arbeidsdagen sin hos Stekke kafé.