–Da jeg begynte å jobbe på sykehuset tok det meg veldig lang tid å forstå hva «likar» betyr. Jeg trodde det betydde likedan eller uforandret, og når jeg da spurte folk hvordan det gikk, og de svarte «Ja ja, det går likar», så var jeg frustrert over at jeg ikke kunne finne ut hvorfor de ikke ble bedre, ler Rob Heaslip (31).

Kanadieren har slått seg ned på Nesset i Levanger med norsk samboer. Rob er opprinnelig fra byen Moncton i New Brunswick på østkysten av Canada. I 2015 flyttet han til Norge etter å ha tatt legeutdannelse i Ungarn.

–En venn av meg dro for å studere i Ungarn og han lurte på om jeg ville bli med. Jeg har alltid hatt en plan om å bli lege, forteller Rob på godt norsk.

Han studerte kjemi i Canada før han begynte på legestudiet. Rob har vært student i et tiår, noe han nå merker konsekvensene av.

–Jeg har verdens største studielån! Det er ingen som har større studielån enn meg, men hvor mye det er, skal ikke i avisa.

Det ble Norge på grunn av kjærligheten. Under studiene i Ungarn møtte han Anna fra Trondheim som også studerte til å bli lege. Hun var ferdig med utdannelsen to år før Rob. Anna dro tilbake til Norge, mens Rob ble igjen i Ungarn for å fullføre studiet.

–Vi hadde et langdistanseforhold i to år, men besøkte hverandre hver måned. Jeg har alltid hatt lyst til å bo i et annet land, og da jeg traff en pen og hyggelig dame, så tenkte jeg hvorfor ikke Norge? Det siste året i Ungarn begynte jeg å lære meg norsk, og tok timer med privatlærer. Jeg kjøpte barnebøker på norsk, men det tok meg nesten to år å komme gjennom «En pingles dagbok» (Diary of a Wimpy Kid), forteller Rob.

Etter til sammen ett år på medisinsk og kirurgisk avdeling ved Sykehuset Levanger, har Rob nå begynt som lege i Steinkjer.

Liker norsk vinter

Han har planer om å bli i Norge. To vintre i Trøndelag har ikke skremt ham.

–Det er mye verre vintre i Canada. Der jeg er fra er det mye mer snø. Det er tung snø, og alltid underkjølt regn på veien. Det kan være 1,5 meter snø om vinteren. Da jeg skulle måke snø her i Norge, trodde jeg at jeg måtte ta i veldig mye. Jeg brukte all min kraft, men det var jo ikke nødvendig, og det gjorde at jeg ødela ryggen min. I Canada sitter man inne om vinteren og venter på at den skal bli ferdig, mens man i Norge er ute og gjør aktiviteter. Jeg har begynt å gå en del på ski og var på topptur i påska.

Hvilket inntrykk hadde du av Levanger før du kom hit?

–Jeg og Anna hadde bestemt oss for at Levanger skulle bli vår by. Hun er fra Trondheim, men hadde lyst til å jobbe på et mindre sykehus. Da var Levanger perfekt med nærhet til Trondheim. Jeg er veldig glad for at det er golfbane her, eller i Verdal, da. Vi så på bilder av Levanger og var enige om at det så ut som en veldig pen by.

Hva gjør Levanger unikt?

–Folkene. Menneskene i Levanger er ekstremt trivelige. Hvert eneste menneske jeg har truffet er hyggelig, enten man møter dem på gata eller på restaurant.

Hva mangler Levanger?

–Ishockey! Men det fins amerikansk fotball her, så jeg kan ikke klage. Jeg vært med på trening to ganger og det er artig og anbefales.

Hva fikk deg til å flytte hit?

–Vi kan si at det var kjæresten, hun er sjefen.

Hvordan er en typisk levangsbygg?

–Avslappet. Og siden jeg ofte er på sykehuset, opplever jeg at folk er veldig takknemlige over å få hjelp. Jeg tror min kanadiske personlighet passer ganske bra her. Jeg gleder meg til å bli mer «Levanger-esque».