– Dette er ikke vanlige tall for en helg, sier Anders Sjøtrø til Adresseavisen.
Han er leder for Utrykningspolitiet (UP) i Midt-Norge, og forteller at det denne helga ble satt inn ekstra ressurser på Innherred.
Patruljer ble hentet inn fra andre steder, blant annet Ålesund. De tok inn på Scandic hotell Stiklestad for å bidra til å avdekke ruskjøring på Innherred, forteller Sjøtrø.
– Vi har flere etterretningspatruljer i distriktet som jobber spisset inn mot ruskjøring. UP flytter seg rundt i distriktet, men alle stedene vi er får, vi bekreftet det vi vet fra før – ruskjøring skjer på norske veier.
Han viser til tall som sier at to prosent av førerne i trafikken kjører ruspåvirket, cirka 140 000 kjøreturer om dagen.
– Ingen toleranse
UP-lederen beskriver ruskjøring som et klokkeklart samfunnsproblem, og understreker at politiet ikke alene kan håndtere dette.
– Vår oppgave er hovedsakelig å avdekke, men når en ruset fører setter seg i bilen er det allerede for sent. Forebygging må skje på andre arenaer, sier Sjøtrø og følger opp:
– Tonen i debatten akkurat nå er at rusbruk er en individuell sak, men det gjelder ikke i trafikken. Når en ruset person kjører bil utsetter en andre for fare, og det har vi ingen toleranse for.
– Tror du innsatsen i helga kan gi ringvirkninger?
– Det er ikke sånn at vi har noen glede av å ta folk, vi konstaterer kun et trist faktum. Jeg håper de som ble tatt i helga formidler denne erfaringa til familie og venner sånn at dette rammer færre, sier han.
– Ser med skrekk og gru på våren og sommeren
På spørsmål om det er noen fellestrekk generelt blant ruskjørere, er Stjøtrøs svar «nei».
– Tanken om at det er klassiske narkomane som står bak ruskjøringa er feil. Det er alle samfunnslag, alle slags folk. Rekreasjonsbrukere av narkotika, familiefedre, helt alminnelige folk.
Søndag 26. februar er den 57. dagen i året 2023, og hittil i år har patruljene Sjøtrø er leder for avdekket cirka 120 ruskjøringer i Midt-Norge.
I den statistikken inngår ikke førerne som har blitt tatt av politienheter utenfor UP.
– Og vintermånedene er lavsesong, jeg ser med skrekk og gru på våren og sommeren, uttrykker Sjøtrø.
– Vi må slutte å kalle det fyllekjøring
UP-lederen sier at kjøring i alkoholpåvirket tilstand kun utgjør ti prosent av sakene de avdekker, mens hele 55 prosent av sakene dreier seg om legemidler. I de siste 35 prosentene er føreren påvirket av narkotika.
– Vi må slutte å kalle det fyllekjøring, for det er ruskjøring, sier Sjøtrø.
Hans opplevelse er at mange av førerne blir overrasket når spyttprøven eller alkometeret slår ut. Rusen kan være mange timer gammel, også fra dagen før.
– Det er spesielt et problem med narkotika. Når det gjelder alkohol har folk ofte gode tommelfingerregler, men det samme gjelder ikke med narkotika. Føreren føler seg ikke ruset, men er det likevel.
– Må velge mellom bruk og bil
UP-lederen følger opp:
– Røyker man cannabis på en søndag kan den slå ut på mandag, jeg mener at det å røyke tre ganger i uka med kompiser og samtidig ha førerkort er en vanskelig kombinasjon.
Han lister opp at tre det er tre forutsetninger for å kunne ha førerkort. Det ene er helsekravet, det andre er kjøreferdighetene. Det tredje er vandel- og edruelighetskravet.
– Det mange ikke er klar over er at de kravene gjelder til enhver tid, ikke bare når man tar førerkortet.
– På et tidspunkt må de som bruker narkotika velge mellom bruk og bil. Man lever i konstant fare for å bli tatt, og vi kan ikke ta sjansen på at rusa førere er ute i trafikken.