Da politidistriktene i Nord- og Sør-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag politidistrikt fra 1. januar 2016, ble det lyst ut en nyopprettet stilling som politiinspektør og leder av geografisk driftsenhet for Namdal og Innherred.

Fire søkere meldte seg, blant disse Anne B. Ulvin (som da var lensmann i Levanger og leder av driftsenhet midt i Nord-Trøndelag politidistrikt) og Snorre Haugdahl, politistasjonssjef og lensmann i Steinkjer.

Innstilt på topp

Etter intervjurunden innstilte politimester Nils Kristian Moe Anne B. Ulvin som nummer én, og Haugdahl som nummer to.

Men i ansettelsesrådet for Trøndelag politidistrikt den 20. juni 2017 ble Haugdahl ansatt som leder av GDE Namdal og Innherred.

– Han er mer medarbeiderorientert og har bedre evne til å motivere medarbeiderne sine, argumenterte de, og mente også at evnen til relasjonsbygging og evne til å få med seg medarbeiderne gjorde at rådet vurderte hans gjennomføringsevne som større.

Rådet mente Ulvins erfaring som leder for driftsenhet midt var av mindre betydning.

Følte seg forbigått

Anne B. Ulvin mente seg forbigått, og sendte klage til politimesteren. Da ble hun henvist til å bringe saken inn for domstolene eller Sivilombudsmannen, men samtidig gjort oppmerksom på at en avgjørelse herfra ikke ville få betydning for ansettelsen av Snorre Haugdahl som leder.

I november i fjor tok hun ut stevning for Inntrøndelag tingrett, med krav om erstatning. Begrunnelsen var at det forelå brudd på kvalifikasjonsprinsippet og at det var begått feil ved saksbehandlingen.

– Anne B. Ulvin har i motsetning til Snorre Haugdahl erfaring fra å lede flere enheter og tjenestesteder, herunder som leder av driftsenhet midt, en stilling som langt på veg har samme innhold som stillingen som ble utlyst. Hun har også bredere erfaring enn ham i ledelse av de endringsprosessene som Trøndelag politidistrikt står foran, ble det argumentert i søksmålet.

Kalte inn feil representant

Det ble ikke fremlagt vitnemål eller annen dokumentasjon for utdanning sammen med søknaden til Haugdahl, slik at verken innstillingsmyndigheten eller ansettelsesrådet hadde tilgang til denne dokumentasjonen da de gjorde sine vurderinger. Dokumentasjonen ble først lagt frem i forbindelse med forberedelse av saken for retten.

Ansettelsesrådet var dessuten ikke riktig sammensatt, da den faste representanten ikke var innkalt til møtet, men en vara.

– Når det i tillegg var Snorre Haugdahls forsømmelse som lokallagsleder som gjorde at valgresultatet ikke var meddelt arbeidsgiveren, må det legges til grunn at sammensettingen har hatt betydning for ansettelsesrådets vedtak, påpekte Ulvin.

– Forsvarlig ansettelse

Justis- og beredskapsdepartementet innvendte at rettens vurdering er begrenset til om det foreligger misbruk av styringsretten, ikke om arbeidsgivers vurderinger er påkrevd eller optimale.

– Ansettelsen av Haugdahl var forsvarlig, og det foreligger ingen misbruk av arbeidsgivers styringsrett. Det ble også i utlysningsteksten stilt både nødvendige kriterier og ønskede kriterier, og krav til personlige egenskaper.

Departmentet fremhevet at de begge har lang erfaring fra lederstillinger i politiet, og mente jobben som politistasjonssjef i Steinkjer var særlig relevant siden Steinkjer skal være hovedsete for den nye enheten.

– At han på noen områder har vært underlagt Anne B. Ulvin er ikke avgjørende, da han har vært leder av et større og mer komplekst tjenestested, mente de.

– For prinsippfast

Om vurderingen av de personlige egenskapene forklarte departementet:

– Det fremgår av innstillingen fra poltiimesteren at Ulvin har god gjennomføringsevne, men at hun kan fremstå som vel «prinsipiell og pinsippfast», og dermed mindre relasjonell- og medarbeiderorientert.

Departmentet anførte også at begge var godt kjent for innstillende myndighet, og at det ikke er krav om innheting av referanser. At det ikke ble fremlagt dokumentasjon har heller ikke betydning for ansettelsen av Snorre Haugdahl, mente de, og krevde full frifinnelse og tilkjenning av sakskostnader.

Inntrøndelag tingrett finner det ikke sannsynliggjort at sammensettingen av ansettelsesrådet har virket inn på valget av Snorre Haugdahl.

De mener heller ikke at Anne B. Ulvin har grunnlag for å hevde at det var en «kampanje» for at hun ikke skulle få stillingen fra to personer i ansettelsesrådet som begge har tilhørighet i norddelen av politidistriktet.

– Etter bevisførselen legger retten til grunn at både Snorre Haugdahl og Anne B. Ulvin fremstår som dyktige ledere og politifolk.

Hadde ikke nødvendig utdanning

Det som likevel gjorde at Anne B. Ulvin fikk medhold i sitt søksmål var dokumentasjonen på Snorre Haugdahls kvalifikasjoner.

– I CVen har han oppgitt at han i 2014 tok studiet offentlig administrasjon og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Men dokumentasjon som er fremlagt i forbindelse med saken for retten viser at han bare har deltatt på tre enkeltemner, og bare avlagt to eksamener med til sammen 18 studiepoeng.

Tingretten mener at utlysningsteksten forutsetter et helt annet omfang på lederutdanningen enn det Haugdahl har gjennomført.

Bare sersjantkurs

Justisdepartementet mente at befalsutdanningen han gjennomførte før han begynte å politiet var relevant lederutdanning, men det var tingretten ikke enig i.

– Han har bare gjennomført et utskrevet sersjantkurs i forbindelse med førstegangstjenesten. Ikke gått befalsskole hvor det både er et skoleår og et praksisår. Haugdahl kan ha relevant kompetanse gjennom å praktisere ledelse, men det var ikke det som det var stilt krav om i utlysningsteksten, påpeker tingretten.

De konkluderer med at opplysningene i CVen ikke var korrekte når det gjaldt lederutdanning.

Marginal avgjørelse

Både Trond Prytz og Nils Kristian Moe forklarte at politimesterens innstilling i ansettelsessaker nesten aldri blir fraveket. Ansettelsesrådets behandling tok dessuten lang tid, slik at vurderingene må ha vært marginale.

– Dermed finner retten det bevist med rimelig grad av sannsynlighetsovervekt at Anne B. Ulvin ville fått stillingen dersom avgjørelsesgrunnlaget knyttet til lederutdanning hadde vært et annet, konkluderer tingretten.

Inntrøndelag tingrett mener således Anne B. Ulvin skal ha erstatning, og erstatningen er fastsatt til differansen mellom aktuell lønn i stillingen og faktisk lønn i dag etter hovedlønnstabellen frem til pensjonsalder 67 år. Erstatningen blir dermed på 1.375.000 kroner. Det er det samme som Ulvin ba om.

I tillegg må departementet betale hennes sakskostander på 214.946 kroner.