Holocaustdagen 27. januar har siden 2005 vært internasjonal minnedag for frigjøringen av Auschwitz i 1945. Falstadsenteret har gjort tradisjon i å markere dagen, de senere åra i samarbeid med Sund folkehøgskole.

Arangementet fant sted både i Falstadskogen og på Falstadsenteret, med blant annet appeller, bildevisninger, fortellinger og musikalske innslag.

Da fotograf og sosialantropolog Kim Sørenssen snakket om holocaust og holdt sin appell ved senteret, kom han inn på en viss sangtekst som de siste dagene har skapt store diskusjoner. Og uten å nevne artistens navn, er det vel ingen tvil om hvem han siktet til.

- Vi må prøve å fatte hvilke ubegripelige gjerninger mennesker er i stand til å gjøre. Og hvilke mekanismer som gjør det ubegripelige mulig. Mitt lille poeng med denne appellen er at  både gjerningsmenn og ofrene var helt vanlige mennesker. Den grunnleggende likheten, den felles menneskeligheten er - når den blir erkjent - en ganske solid medført sperre mot å begå grusomheter mot andre mennesker. Vi ser derfor et mønster i at man benekter menneskeligheten i hele folkegrupper i opptakten til folkemord. Vi minnes hvordan nazistene omtalte jøder og romfolk som skadedyr. Og vi vet jo hva man gjør med skadedyr. LIgnende språkbruk preget Rwanda like før og under folkemordet. Også i dagens Norge, til og med etter Utøya, kan vi fremdeles høre at grupper og medmennesker sammenlignes med lopp og lus, sa han.

Sørenssen forklarte også begrepet dehumanisering.

- Dehumanisering er at man slutter å se seg selv i den andre. Fornekter individualitet for å forhindre medfølelse. Jeg tror dehumanisering er en forutsetning for at ugjerninger systematisk kan begås i stor skala mot folkegrupper. For vi har en medfødt, indre sperre, som hindrer oss i å begå ugjerninger når vi gjenkjenner oss selv i den andre, poengterte han.