Morten Innhaug bor i en by med 12 millioner innbyggere. Da gjør det godt å komme hjem til rolige omgivelser, og kjenne på hvor man egentlig kommer fra.

Det blir sagt at alle kan ha godt av å flytte bort litt for å se hvordan det er utenfor kommunens grenser. Når det gjelder Morten Innhaug så kan man trygt si at mannen fra Ytternesset har tatt rådene bokstavelig. Mange av dem som flytter bort fra der de har vokst opp, velger å ha mindre kontakt med hjemstedet etter hvert som årene går. Det gjelder så visst ikke Morten.

– Levanger betyr mye for meg. Selv om jeg har bodd borte lenge og i tillegg bodd mange forskjellige steder, så er det noe eget med der du er født og oppvokst. Det er nesten så jeg kjenner sterkere på det jo eldre jeg blir, sier 53-åringen.

Han ser definitivt ikke ut som han har passert de 50. Med sin karakteristiske hockeysveis så ser han fortsatt ut som den gamle MacGyver–TV helten fra 80-tallet. Og ryktet sier at det var en vittig sjel som sa det så treffende etter å ha møtt Morten på byen etter mange år:

– Det ser bare ut som Morten har vært en tur på toalettet siden jeg traff han sist, han har jo nesten ikke forandret seg, var den positive kommentaren.

Og sånn fremstår han også der han sitter foran oss for å fortelle om sitt liv på andre siden av jorda – fjernt fra trehusbyens stille gater.

–  Det blir store kontraster ja. Nå er jeg delvis bosatt i Singapore, men er på vei til å flytte til Jakarta i Indonesia. Det blir litt rart å lese om trafikkdebatten gjennom Kirkegata når Jakarta er en by med omtrent 12 millioner innbyggere. Jeg tror ikke jeg skal si så mye om luftkvaliteten verken her eller der, men du kan vel tenke deg selv, sier Morten og smiler.

300 ansatte og 400 millioner kroner i omsetning

Via mange mellomstasjoner er han nå altså i ferd med å bosette seg i Jakarta. Her driver han nå en virksomhet som til sammen sysselsetter omtrent 300 personer fordelt på Singapore og Jakarta.

Hovedselskapene i Nordic gruppen heter Nordic Maritime PTE. Ltd. i Singapore og PT. Bahari Lines Indonesia i Jakarta, og omsetter til sammen for rundt 400 millioner kroner i året.

I et forsøk på å forklare hva de driver med så prøver Morten å forklare:

– Vi har båter som blir leid ut til oljeselskaper som foretar seismikkundersøkelser. Vi kan nesten si det er oljeleting i første fase. Båtene er utstyrt slik at de kan hente opp data fra områder der man mener det skal finnes olje. Dataen som blir hentet inn blir analysert av geologer og andre eksperter. På grunnlag av dette blir det vurdert om det er lønnsomt å starte prøveboring etter olje.

For dem som har litt kjennskap til oljeindustrien så er det et norsk selskap som heter PGS, som driver med lignende tjenester i våre farvann blant annet.

Det var dette selskapet som var hovedårsaken til at han første gang dro til Singapore.

– PGS skulle etablere seg i Singapore i 1997. Jeg fikk forespørsel om jeg kunne tenke meg dra østover. Det synes jeg var en spennende tanke. Dermed fikk jeg ansvaret for kontoret der borte ved å drive maritimt management – som det heter – av de tre båtene som ble utleid til seismikkundersøkelser.

Men Morten dro ikke alene. Med på lasset ble daværende kone Anita og datteren Malin, som nå har blitt 23 år. I løpet av tiden kom også Martine til verden, som for øvrig i høst begynte på Levanger ungdomsskole. Ekskona og de to barna flyttet nemlig tilbake til Levanger i 2004, og de er selvsagt også en viktig grunn til at Morten holder kontakten med hjemplassen.

Morten ble sin egen sjef da PGS la ned

I mellomtiden hadde også finanskrisen innhentet Asia. I 1998 valgte derfor PGS å legge ned sitt Singapore. Morten så muligheter for at han kunne starte for seg selv, og året etterpå var han i gang.

– PGS hadde fortsatt to år igjen av husleiekontrakten sin. De tilbød meg lokalene og alt kontorutstyret gratis, og med leieprisene som er i Singapore så var det en god startkapital, sier han.

I starten driftet de båter for rederi som leide ut båter til lignende selskaper som PGS. I 2005 ble imidlertid den første båten kjøpt i selskapets egen regi, og i dag teller flåten totalt fem båter.

Tilbringer mye tid i Levanger

På privatsiden har det også skjedd endringer. I løpet av oppholdet i Singapore har Morten blitt far til ytterligere tre barn. De har nå rukket å bli henholdsvis to, fem og ni år gamle. De er for øvrig med til Norge for å feire jul på pappas barndomstrakter.

– Det er selvsagt stas for de to eldste at deres småsøsken langt borte fra kommer hjem til jul. Martine og Malin starter julekvelden hos sin mamma med middag og pakker der. Så kommer de til oss på Nesset hvor det sikkert blir både godterier og flere pakker, sier den stolte fembarnspappaen.

Det er ikke bare julehøytiden som feires i gamlelandet. Sommermånedene tilbringes også i Norge, og da prøver den opprinnelige maskinisten å tilbringe mest mulig tid på sjøen.

– Jeg har vært mye på sjøen fra jeg var liten gutt. Min far hadde en motorbåt og var ofte på sjøen. Jeg var med stor sett bestandig, så det kan vel være grunnen til at det ble det maritime som ble karriereveien, sier han.

Yachten kostet 10 millioner kroner

Det som kanskje har skaffet Morten mest oppmerksomhet på Levanger de siste par årene er den flotte yachten som har ligget til kai ved Dampskipsbrygga. Vi må sikkert langt sørover for å finne noe lignende. Og det var der den faktisk ble kjøpt. Etter at finanskrisen slo inn over Europa så ble blant annet Hellas rammet hardt. En gresk forretningsmann måtte kvitte seg med sin kjære farkost, og for cirka 10 millioner kroner så fikk yachten på 80 fot salt trøndersjø under kjølen i stedet for varmt Middelhavsvann.

– Det er jo en brukt båt i og med at den er 15 år gammel, men det er klart det var mulig å gjøre et godt kjøp da jeg fikk tak i den i 2012. Det koster imidlertid noen kroner å holde den i drift, men jeg skal innrømme at jeg synes det er litt stas, men skjønner kanskje at noen synes det er litt i overkant, sier han.

Da han hentet båten sammen med familiemedlemmer så ble anledningen benyttet til å se hva Middelhavet hadde å by på i en knapp måned, men ifra Malaga til Levanger var det stort sett «straka vegen», men likevel gikk en uke med til turen. Selv om det var rolig marsjfart så brukte de diesel for 800.000 kroner, så da skjønner vi at dette ikke er farkoster for oss med vanlig regulativlønn.

Det som er litt artig med båten nå er at den har tilhold i Bergen, hvor den fungerer som studentbolig for datteren Malin og hennes kjæreste. Det kan nok hende at det er et populært treffsted fra tid til annen der båten ligger ved kai i Solheimsviken, for øvrig rett ved siden av BI hvor datteren går på skole.

– Jeg har stor tro på at Havna kan blir noe etter hvert.

Morten Innhaug har som sagt et stort hjerte for Levanger. Av næringseiendom i trehusbyen eier han i dag det gamle bankbygget hvor lokalavisen blant annet er leietaker. Han var involvert i hotellplanene på havneområdet som det foreløpig ikke har blitt noe av, men han er optimist med tanke på Levanger sitt «Solsiden-område».

– Jeg har stor tro på at Havna kan blir noe etter hvert. Jeg tror også at et hotell kan være en bra motor for den videre utvikling. Og med fare for å tråkke noen på tærne, så må jeg si at jeg mye heller ville bodd på Havna enn på Moan, sier han.

Han vet ikke helt hvor mye han vil engasjere seg forretningsmessig på Levanger, men sier han vurderer de muligheter som dukker opp. Han synes for øvrig kommunen har vært flink de siste årene med bygg som Trønderhallen og den nye ungdomsskolen.

– Og så må jeg få skryte av Stadionparken, Sjøparken og opprustingen av Sjøgata. Jeg tror det er viktig at kommunen tar seg råd til å investere i slike trivselstiltak. Det var flott at Stadionparken ble som den ble. Selv om Levanger ikke er så stor, så trenger byen grønne lunger i sentrum hvor folk kan møtes, sier han som det sikkert er verdt å lytte til.

Nå er det imidlertid jul og familiehygge som skal prioriteres, selv om det naturlig nok blir noe jobbing også. Så når vi andre begynner å forberede innkjøp av nyttårsraketter, er rederen allerede på vei tilbake til Indonesia. Da venter nye måneder med lange arbeidsdager, men allerede i mai så kan vi nok forvente å se han tilbake på trøndersk jord igjen, eller kanskje vi skal si sjø.

For det må ikke bli for lenge mellom turene hjem. Til det er Morten Innhaug for glad i Levanger