Den politiske interessen forblir den samme, men valgdeltakelsen øker, viser en rapport som om kort tid publiseres av Institutt for samfunnsforskning.

SV mener dette styrker argumentasjonen for å utvide stemmeretten.

Ved lokalvalget i 2011 gjennomførte 20 kommuner, samt Longyearbyen, et prøveforsøk med stemmerett for 16-åringer. Et av hovedformålene med forsøket var å finne ut om man fikk opp interessen og kunnskapen om politikk blant unge velgere ved å senke alderen for stemmerett.

– Vi hadde god grunn til å forvente at en ny gruppe skulle bli mer interessert i å sette seg inn i politikk – men det skjedde ikke. Den politiske interessen blant forsøksvelgerne økte ikke, sier redaktør for rapporten, Johannes Bergh, som legger fram rapporten ved Institutt for samfunnsforskning torsdag.

Forskjellen mellom 16 og 17 åringer og eldre velgere er den samme i forsøkskommunene som i landet for øvrig, sier Bergh.

Høy valgdeltakelse

Paradoksalt nok kanskje, var valgdeltakelsen høy. Deltakelsen lå på 58 prosent blant forsøkspersonene, betydelig høyere enn for vanlige førstegangsvelgere mellom 18-21 år, som har en deltakelsen på rundt 46 prosent.

– Den høye deltakelsen skyldes nok først og fremst at kommunene og skolene gjorde en betydelig innsats for å få ungdommene til å delta. Dessuten tror vi det har noe å si at ungdommene fortsatt bor hjemme hos sine foreldre, sier Bergh.

– Det ene store målet med forsøket var å påvirke interessen – man kan derfor si at resultatet ikke var vellykket. Vi ser at den politiske interessen først går opp med alderen, og det mønsteret blir ikke brutt selv om stemmerettsalderen senkes. Men ut fra valgdeltakelse kan man si at forsøket var vellykket, oppsummerer han.

SV og Venstre fornøyd

SVs stortingsrepresentant Karin Andersen mener resultatet er bra.

– Flere stemte, og det er veldig viktig. Hvis flere unge stemmer, vil de lettere fortsette med det, og da øker valgdeltakelsen, sier Andersen.

– Flest mulig i et samfunn bør ha stemmerett. Det er veldig vanskelig å se at den grensen bør være 18 år, når svært mange 16 åringer er fullt i stand til å gjøre seg opp en mening om valg, selv om de for øvrig ikke er politisk engasjert. Det krever vi da heller ikke av de som er eldre, sier hun.

– Prøveprosjektet ga gode og nyttige erfaringer. Vi vil gjøre ordningen permanent, sier stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn fra Venstre.

Han legger blant annet vekt på at ungdommene som deltok i forsøket, brukte stemmeretten i større grad enn andre førstegangsvelgere, og at de selv er positive til stemmerett for 16-åringer.

Østerrike

I Europa er det bare Østerrike som har innført 16 års aldersgrense for å stemme ved alle valg.

Bergh tror det er lite sannsynlig at Norge etter prøveprosjektet kommer til å innføre stemmerett for 16-åringer.

– De sittende regjeringspartiene er ikke tilhengere av en slik reform. For øvrig er det vel bare Venstre og SV som har støttet 16-års grensen. Det er også liten støtte i befolkningen generelt for dette, sier Bergh.

Det skylde flere ting, blant annet at det er en utbredt oppfatning at stemmerett og myndighetsalder henger sammen.

– Å blande dette med myndighetsalder er ikke relevant. Det er ulike plikter og rettigheter vi har før vi er 18, blant annet er vi strafferettslig ansvarlige. Det taler sterkt for at 16 åringer skal være med å velge lovgivende forsamling i landet der de må lyde lovene, sier Andersen. (©NTB)