Det er langt fra Madrids travle gater og langt fra det amerikanske universitetet i Paris, men nå er hun her.  Ann-Louise Gulstad har den siste tiden drevet klesbutikken You One på Amfisenteret.

– Og det er så deilig, sier kvinnen som føler seg mer latinsk enn trøndersk, og som får mange spørsmål om hvorfor i all verden hun har bosatt seg i lille Verdal, når hun kunne levd et eksotisk liv som journalist og forfatter og designer, og dyrevernforkjemper, i den spanske hovedstaden.

– Er det Verdal som er eksotisk nå?

– Ja, der sa du det. Her er det så helt annerledes enn i Spania. Her er alle folk på nikk med hverandre. Det er et slags fellesskap og en trygghet som du ikke opplever i storbyen. Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir, men nå er jeg her. Nå bruker jeg mine evner til å hjelpe kunder til å bli fornøyd, og jeg synes det er så fantastisk når damer på 80 kommer tilbake og takker meg for at jeg hjalp dem til å finne klær de trives i, i en butikk som opprinnelig har vært for den unge, syltynne kundekretsen.

Hundevenn

Ann Louise bøyer seg ned og kommer med noen spanske gloser til cockerspanielen Lolita, som ynker seg.

– Hun der er sånn skikkelig dramadame. Hun har det ikke vondt, hun skal bare ha oppmerksomhet!

Nå kommer vi til to nye sider i Mademoiselle Gulstads liv. Det handler om hunder – og journalistikk.

Da Ann-Louise bodde for seg selv en periode i en liten fjellandsby i Spania, opplevde hun at den rike mannen i nabohuset vanskjøttet hunden sin. Etter at flere hint til hundeeieren ikke førte fram, tok hun saken i egne, skrivende hender.

– Jeg skrev en artikkel i jeg-form om denne hundens elendige liv. Artikkelen ble trykket på kommentarsiden i El Mundo, som har flere hundre tusen lesere. Den mektige mannen i nabohuset var rasende på meg, men artikkelen åpnet veien for meg inn i den spanske journalistikken, forteller Ann-Louise, som fullt ut behersker det spanske språket muntlig og skriftlig.

Møte med Chirac

Ved disken til den lille klesbutikken i Verdal, blar Ann-Louise opp sin cv, sin curriculum vitae, i form av en plastperm full av avisutklipp.

I denne permen får vi en kortversjon av et liv, som hovedpersonen selv, med bena godt plantet på jorda, innrømmer at har vært ganske eventyrlig.

Det mest glamorøse var møtet med Frankrikes presiden Jacques Chirac, som var borgermester i Paris i 1994. Det var året da Norge arrangerte OL.

– Jeg var bare trainee i ABC TV, men resten av staben hadde reist til Lillehammer. Pressen var invitert til frokostmøte med borgermesteren, og jeg var både nervøs og redd for å komme for sent, så jeg dukket opp ganske tidlig. Jeg hørte noe snakking bak et gedigent forheng, og tenkte kanskje det var der møtet skulle være. Jeg tok mot til meg og kikket inn mellom forhenget, og der så jeg rett inn i ansiktet på Jacques Chirac.

Ann-Louise forteller med franske manerer hvordan hun etterpå ble vinket inn i rommet og deretter hvordan Chirac tok hennes hånd og geleidet henne inn i frokostsalen. Der sto fjernsynskameraene klar, og sendte utover verden et glimt av hvordan den kommende presidenten tok den norske kvinnens hånd, kysset den og sa «Felicitation a Lillehammer!»

Utøya i spansk presse

Med fantastisk flotte referanser fra sjefen i ABC TV åpnet det seg flere muligheter for den unge kvinnen fra Trøndelag. Hun ble reporter i verdens ledende moteblad, som franske Elle og spanske Yo Donna. Men å bare skildre glamourlivet ble for lite meningsfylt. Trønderen trivdes bedre med saker fra det virkelige livet. Den 22. juli 2011 var hun fortsatt i Madrid, og det ble hun som skulle formidle dramaet fra Utøya til spanske lesere.

– Spanjolene er kjent med terrorhandlinger. De viste stor sympati og interesse for det som skjedde i Norge, sier Ann-Louise og viser oss flere helsides artikler.

Roman om kvelden

Journalistikken har butikkdama foreløpig lagt på hylla, men interessen for skriving rager høyt på dagsorden. I sitt krypinn i sitt leide hus på Øra går tastaturet og tankene for fullt. På engelsk.

– Jeg holder på med en roman og en novellesamling. Jeg klarer ikke å skrive godt nok på norsk. Jeg har uttrykt meg på engelsk, spansk og fransk siden jeg dro til England som au pair som 19-åring, forklarer skribenten, som i Verdal har sine røtter fra Olaug og Magnus Vangstad. Hennes far er Odd Gulstad fra Steinkjer, hvor Ann-Louise vokste opp.

Ann-Louise har ingen mann med seg fra Syden. Et tiårig kjærlighetsforhold til en spanjol ble slutt for noen år siden, men de har fortsatt kontakt. Ann-Louise er likevel ikke alene. Når hun sitter ved pc-en og skriver sitter Lolita, Odin og Balzac og følger med. De er veloppdragne og gir masse selskap og glede.