I et leserinnlegg forteller Sara Veie Sandvik om en meningsfull hverdag hun mister når regjeringen kutter skolefruktordningen.
Som en konsekvens av kuttet mister nemlig Sandvik jobben sin i kantina som driftes av Leva-Fro.
Her er leserinnlegget fra Sara Veie Sandvik:
Hei Erna!
Æ heite Sara. Æ e glad i å vårrå på jobb. Æ jobbe på skolekantina på Nesset Ungdomsskole, og bor i et bofellesskap. Æ e litt lei av å bo der. Det e både opp og ned på helsetunet og i kjelleren. Det e følk som slit med forskjellige ting. Det e en sjelden gang, om natta, at æ trøng hjølp, men ellers greie æ det meste sjøl. Æ får itj såvvå og da mæ æ få snakk med nån, men det e veldig sjelden. Det går vældi bra når æ har nå artig å hold på med.
Man føle sæ vældi annerledes på nån områda, på nån områda fell en utenom, man strekk itj te da. Man strekke sæ mot et mål, og så bli målan fer stor, så at man må senk målan. Samfunnet har for strenge krav te oss, og når man har så strenge krav føle man at man ikke strekk te, at man ikke held mål, man føle sæ tilsidesatt. Man føle sæ som en dum brikke i et stort puslespill der man ikke passe inn. Man e itj sånn som samfunnet forvente at man ska vårrå. Man føle sæ litt tilintetgjort, at man e i veia når man ska slutt på nå.
Det e viktig at man har nå man trives med i kvardagen, så man klare å hold ut dagan. At man jobbe mot et felles mål. Når man føle man ikke når det målet som samfunnet har skapt så dett en under.
Hvis dåkk tar bort frukt og grønt, så tar dåkk bort mæ. Har det itj virri for Leva-Fro så har det itj gått så bra. Det har gått så bra fordi at vi har så fin ordning. Æ får gjort ting æ like, for da trives æ. Æ bli i godt humør.
Æ har en super jobb. De e hyggelige folk der, og det betyr veldig my. Det betyr jo alt det å trives. Æ har lyst te å jobb meir, ein halvtime te. De e jo sosialt det å få solgt ting, æ har jo gjort det i mang år.
Æ tænke på det heile tida, det at æ ska slutt. Da bli det jo håpløst! Det virke inn på sjøltilliten. Føle at man ikke strækk te. Dæm dagan æ e på kantina har æ stort sett gode daga. Nei æ sjer itj fer mæ koss det ska gå nu. Æ grue mæ te det.
Det e topp å server frukt og grønt, det å ta ein heil kø i kassa. Det å sjå at folk får løst te å kjøp det vi lage. Det betyr at æ får solgt mytji, og det verke inn på sjøltilliten. Æ bli i godt humør. Fordi æ e så flenk te det, te å selg. Æ hadd jo en drøm om å stå i kassa. Da æ va lita leika æ butikk med bestevennina mi.
Æ har fått beskjed om at æ ska vask på Leva-Fro istan. Æ vaske jo nok som det e. Nei, det e itj så vældi lystbetont. Nei det e itj så særlig god tanke det. Nei, det e heilt forferdelig å skuill slutt å jobb på Nesset Ungdomsskole. Æ har tross alt blitt glad i den plassen. Det e så trygt og det e så fine folk. Æ e jo så glad i dæm som e der, sjø. Det e jo heilt forferdelig! Æ bli deprimert veit du. Æ har itj det så særlig godt nu.
Dess fortar dagan går mot slutten, dess meir rakne det for mæ. Æ e glad i jobben min.
Sara Veie Sandvik