Biogass er metangass som produseres i bioreaktorer fra organisk restmateriale, nærmere forklart ulike typer avfall og biprodukter fra annen produksjon.
Ved Biokraft Skogn betyr det cirka 80 prosent avfall fra oppdrettsnæringen og 20 prosent restmateriale fra papirfabrikken ved Norske Skog Skogn.
Mens sistnevnte er så kortreist som det er mulig å få til, blir øvrig avfall transportert til Fiborgtangen når fabrikken settes i gang før jul. Slikt organisk restmateriale er allerede en del av kretsløpet, og ved konvertering til biogass tilføres det derfor ikke ny CO2 til kretsløpet. Dermed er biogass fra avfall helt fornybart og klimanøytralt. Biogassdrivstoff er renset og oppgradert til drivstoffkvalitet med avanserte prosesser i de ulike tankene og anleggene på det store fabrikkområdet på spissen av Fiborgtangen. På bildet vises fabrikkområdet ovenfra, på et bilde tatt nylig. Byggearbeidet er imidlertid ikke ferdigstilt, og noen nye bygg er stadig under oppføring. Den avanserte renseprosessen er på bildet nummerert, og numrene på bildet følger prosessen under:
1 Avfall fra oppdrettslokaliteter rundt på forskjellig steder kommer til Fiborgtangen med båt. Båtene blir losset ved kai og blir så pumpet videre.
2 De blir pumpet hit til lagertankene, og står der og venter på å bli tatt videre i produksjonen.
3 Også prosessvann fra Norske Skog Skogn og bioslam som kommer fra avispapirproduksjonen blir benyttet som råstoff til biogassproduksjonen.
4 Råstoffet, både det som kommer fra oppdrettsanleggene og fra avispapirfabrikken, mates inn i disse bioreaktorene. Her blir de omgjort til biosgass.
5 Biogassen blir så renset og kjølt ned til flytende form. Det skal foregå her. Den flytende biogassen blir lagret i det som kalles «thermosen». Det er en høy stående tank som ikke vises på dette bildet.
6 Restene etter produksjone av biogass er veldig næringsrike og blir derfor tatt vare på og lagret på denne tanken. Dette blir blant annet benyttet som gjødsel i landbruket.
7 På bildet ser vi også to maskinhus. De inneholder forskjellige ting som hygieniseringstanker, pumper med mere.
Fra tank til tank
I prosessen dannes biogass når organisk materiale brytes ned av mikroorganismer uten tilgang på oksygen, i såkalt anaerob nedbryting. I naturen blir biogass dannet i myrer og våtmarksområdet når døde planter og dyr nedbrytes.
Men biogass kan også produseres ved å gjennomføre en kontrollert nedbrytningsprosess av organisk avfall i et biogassanlegg. Det skjer i en biogassreaktor etter en forbehandling som skaper en «suppe» som bakteriene kan bryte ned. Etter forbehandlingen pumpes det såkalte substratet over i en lufttett råtnetank for å brytes ned og å produsere biogass. Fra råtanken tappes gassene som oppstår av etter hvert og behandles videre med rensing og oppgradering til drivstoffkvalitet i egne anlegg.
Også biogassproduksjonen har restavfall etter prosessen. Det er spesielt rikt på næringsstoffer, og Biokraft planlegger å tilby det som et supplement til kunstgjødsel i landbruket.
Biokraft ser også på flere mulige kilder til avfallsmateriale til bruk i biogassproduksjonen. Det kan være det meste av biologisk nedbrytbart materiale fra fabrikker, slakteanlegg og andre.
Satsingen tar av
Flytende biogassdrivstoff er ansett for å være et vært viktig klimatiltak for å nå fram med nullutslippsmålene. I 2014 lanserte den norske regjeringen en egen Biogasstrategi, og i 2016 lanserte de Bioøkonomistrategien. Miljøstiftelsen Zero er blant de som jobber for å fremme biogass som drivstoffalternativ. Ifølge Kari Aasheim, fagansvarlig i stiftelsen, er biodrivstoff spesielt viktig for miljøet:
– Biodrivstoff er helt sentralt hvis transportsektoren skal bli fossilfri. Biogass produsert fra avfall er spesielt bærekraftig biodrivstoff, og flytende biogass som kan benyttes i tungtransport og skip vil kunne bidra til at biogass får gjennnombrudd på det nasjonale drivstoffmarkedet. Nettopp derfor mener Zero at Biokrafts anlegg på Skogn er en viktig brikke i det grønne skiftet, uttalte Aasheim i forbindelse med Biokrafts årsrapport for 2016.
For å vise hvor raskt og omfattende biogass-inntoget er forventet å bli, har blant annet transportselskapet Ruter i Oslo lagt fram en prognose over ønsket utvikling i bruken av ulike drivstofftyper fram mot 2025. I 2015 brukte 77 prosent av Oslos bussflåte vanlig diesel, og bare 14 prosent av bussene benyttet biogass - i tradisjonelle gassbusser. I 2025 viser prognosen 44 prosent biogass, 18 prosent biodiesel og 20 prosent batteri. Sistnevnte er ny teknologi.
Biogassfabrikken på Skogn vil med kapasitetsutvidelsen kunne levere 25 millioner normalkubikkmeter med biogass per år. Én normalkubikkmeter biogassdrivstoff inneholder omtrent like mye energi som én liter diesel, og litt mer energi enn én liter bensin. I CO2-ekvivalenter tilsvarer 25 millioner normalkubikkmeter årlig 60.000 tonn årlig, noe som tilsvarer 25.000 dieselbiler årlig.