Tidligere i sommer markerte verdens fiskevandringsdag i Brokskitbekken. Med det gikk Stiklestad skole igjen foran i sin forskning på den truede sjøørreten.
Brokskitbekken brukes i undervisningen året rundt på Stiklestad skole. Hvert trinn har egne oppgaver og tverrfaglige opplegg der bekken bak skolen spiller hovedrollen i undervisningen i alle fag. Bekkeprosjektet dekker de tverrfaglige temaene i lærerplanen på en god måte. - Det er viktig for oss på Stiklestad skole at elevene lærer hva som finnes i og rundt bekken, og dermed skjønner hvorfor og hvordan man kan ta vare på den. Vi opplever at elevene får et eierskap til bekken og viderefører dette til de nye førsteklassingene som får møte maskoten Smoltus til høsten, påpeker lærer Bjarte Bjørgen Olsen.
Bækkevækka
Hver vår under «Bækkevækka» er det ekstra fokus på bekken, og tidligere i år arrangerte skolen og NMBU også verdens fiskevandringsdag for første gang i Norge.
Dette som del av en global feiring for å skape bevissthet om betydningen av vandrende fisk og friflytende vassdrag.
På World Fish Migration Day er det lokale arrangementer over hele verden for å koble fisk, vassdrag og mennesker. Dagen ble markert med en åpen «Bækkekveld» ved Brokskitbekken og Stiklestad skole, like før sommerferien.
Totalt var det cirka 50 personer med, både lærere, elever, foreldre, innbedte politikere, og øvrige interesserte. Først ble det elfisket ved gården Stiklestad Nordre der fisken i 50 år stoppet i et rør. Deretter samling ved skolen der elever og lærere viste hva de har arbeidet med det siste året.
Elevene opptrådte også med Smoltus-sangen som fortalte om fiskemaskotens liv og hvor viktig det var å ta vare på Brokskitbekken.
Fisken kommer tilbake
For å se om sjøørreten har kommet tilbake og trives etter at bekken i 2020 igjen ble åpnet for fiskevandring opp til skolen samarbeides det med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
– Vi forskere og studenter elfisker for å se hvor raskt den tidligere tomme delen av bekken blir tatt i bruk av oppvandrende fisk. Dessuten merkes ungfisk slik at vi kan følge fiskens vandring mellom og innad i bekkene i Verdal. Dette er elever og ansatte ved Stiklestad skole med på. Det er viktig for elevene, som er morgendagens naturforvaltere, sier Stian Stensland, førsteamanuensis ved NMBU.
– I år fant vi for første gang årsyngel (2-3 cm lange) noe som viser at det var gyting oppe ved skolen sist høst. Videre fant vi om lag 10 større fisk (8-13 cm) ovenfor Leksdalsvegen. Ting går altså i rett retning, men strekningen aller øverst i bekken mangler viktig kantskog, som gir skygge og skjul. I tillegg steiner for gyting. Her bør det gjøres noe, avslutter Stensland.
Langvarig engasjement
NMBU har fulgt opp de 40 sjøørretbekkene i Verdal siden 2015, og til sammen 12 NMBU-studenter har så langt gjort sine masteroppgaver her. I år ble det levert tre oppgaver som så på henholdsvis bunndyr som indikator på økologisk tilstand, effekter av restaureringstiltak, og fiskens bruk av ulike leveområder. NMBUs kunnskapsinnhenting har medført flere tiltak, men selv om det går sakte i rett retning står det generelt dårlig til med bekkene og sjøørreten i Verdal.
Mer om prosjektet kan du følge på Facebookgruppa «Sjøørretbekker i Verdal».
Artikkelen er skrevet av Stian Stensland, NMBU.
NB: Denne artikkelen skulle vært på trykk tidligere i sommer, noe den beklageligvis ikke ble.