Det å ha en trygg og god oppvekst er noe alle foreldre unner sine barn. Vi gir dem trøst når de har slått seg, vi hjelper dem å skvære opp når det blir krangling, og vi forsøker så godt vi kan å skåne dem for ubehag. Hvorfor faller da enkelte utenfor? Og hva kan vi som foreldre gjøre annerledes for å bedre barnets oppvekst?

Førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU, Jo Magne Ingul, mener foreldre i 2022 kanskje er litt for mye på barna sine, og at det gjelder å finne en balanse vi alle kan leve med, slik at barnet blir utfordret.

- Foreldre gjør alt mulig for at unge skal slippe å kjenne på negative følelser, og det forsterker en forståelse på at negative følelser er farlig. Det er jo jobben din som forelder å hindre at ungene dine har det fælt. Men det er en balanse der, sier Ingul, som jobber på avdelingen psykisk helse og barnevern.

Han er utdannet psykolog og er spesialist i klinisk psykologi, og er svært opptatt av barn og unge som sliter med angstlidelser og/eller skolefravær. Vi møter han hjemme hos seg selv på Vårtun i Levanger. Vi har på forhånd sendt han statistikken vi lener oss på i denne reportasjeserien, som i korte trekk forteller at flere jenter oppsøker hjelp, mens det er gutta som dominerer selvmordsstatistikken.

Selv om undersøkelsen er fersk av året, er ikke dette ukjente resultater for Ingul.

- Det finnes ingen enkle svar. Men det skjer en del skifter i ungdomsalderen hvor jenter begynner å dominere henvisningene til mental hjelp. Det handler om mange ting. En av de tingene er biologien, hvor det som skjer inne i kroppene til jenter er større og er i ubalanse. Da øker forekomsten av depresjon og angst hos jenter, men er mer stabilt hos gutter, sier Ingul.

Førsteamanuensis Jo Magne Ingul Foto: Kent-Einar Myreng

Han forteller at grunnlaget blir lagt allerede i ung alder hvor jenter blir oppdratt til å snakke og dele problemene sine, mens gutter ofte blir fortalt at de er store nå, og at dette må de tåle.

- Dette var det nok mye mer av før hvor forskjellene var enda større. Gutter lærer seg andre måter å håndtere vanskelige ting på. I stedet for å gå til helsesykepleier for å få hjelp, så pakker de problemene inn hvor de må finne sine måter å håndtere det på. Enten det er en aktivitet i å trene eller i verste fall tyr til rus, sier førsteamanuensisen.

Rusproblematikk i Verdal og Levanger er ikke akkurat noe nytt. I filmen «I skyggen av oljeeventyret» fra 2017 presenterer regissør Marte Hallem sin oppvekst på nittitallet i Verdal, som var preget av store rusproblemer blant unge. I filmen kommer det frem at opp mot femti personer fra hennes ungdomskrets er døde som følge av rus, trafikkulykker eller selvmord. Noe som leder oss til politistasjonen i Verdal.

Trendy med butikktyveri

Vi har bedt om et møte med politikontaktene til både Levanger og Verdal, for å høre hvordan de opplever ungdom i de to byene, med til sammen 35.000 innbyggere.

- Mitt inntrykk er at vi har flotte ungdommer som stort sett forholder seg til de reglene vi har i samfunnet. Men så har noen ungdommer utfordringer. Det kan for eksempel være at de har det vanskelig med seg selv, hjemme eller å forholde seg til andre ungdommer, sier Jørgen Grønli, som er politikontakt i Levanger, om ungdommen i trehusbyen.

Politikontakt-rollen er blant annet å være kontaktleddet mellom kommunene og politi, og fungerer som en rådgiver innen kriminalitetsforebyggende arbeid.

Statistikk som Innherred har fått fra Politiet i Trøndelag viser at i løpet av de siste årene har vært en del mer vinning enn tidligere år i Levanger. I 2021 anmeldte politiet 29 forhold på dette blant unge under 18 år, mens antall anmeldte forhold tilknyttet narkotika er relativt lavt. Totalt anmeldte politiet 49 forhold i 2021, som er en nedgang på nesten 50 prosent fra året før. Likevel var det en økning av anmeldte forhold blant unge under 18 i løpet av pandemien.

- Det går litt i svingninger, som det alltid gjør. Vi har hatt noen flere butikktyverier i 2021. Det var litt trendy å klare å stjele fra butikker blant ungdommer. Men det hadde vi fokus på, og da mottok vi færre anmeldelser, forklarer Grønli.

Politiet: - Dette kan du gjøre som forelder

I Verdal, som er en mindre by, er statistikken merkbart lavere enn i Levanger. Her har man ikke hatt en eneste anmeldelse i forbindelse med narkotika på godt over to år, når det gjelder U18-saker. I tillegg har antall anmeldte forhold innenfor vinning, trafikk og sedelighet gått ned i løpet av de siste fem årene.

- Politiet på Verdal har også ett veldig godt samarbeid med kommunen. De som har en dedikert rolle mot ungdommene klarer å fange opp mye av det som skjer på skole, hjem og fritid. I samarbeid med kommunen har vi i dag gode arbeidsmetoder og rutiner for å følge opp ungdom som har behov for det. I den forbindelse ser vi at ungdommen blir sett og hørt og ikke minst fulgt opp på en trygg og god måte. Det å ha et godt samarbeid med kommunen og foreldre er nødvendig for å kunne lykkes med det forebyggende arbeidet, sier politikontakt for Verdal, Torild Strand Sussegg.

- Foreldrene er veldig viktige, ofte mye viktigere enn hva foreldrene selv tror, med tanke på valgene ungene tar, sier Grønli.

- Det er de som er de viktigste forebyggerne. De er førstelinja som definerer holdninger, grenser og hvordan de tenker. Man er jo ung, og konsekvenstenkningen er ikke ferdigutviklet før man er over 20 år. At man trøbler er helt normalt, men å ha roa i seg og se ungdommen for den den er og få samspillet til å fungere hjemme, sier Sussegg.

- Det kan skje feilskjær noe vi må være romslige for. Målet må være at ungdommen lærer av feilene sine slik at det ikke skjer igjen. Det meste kan det ordnes opp i for så å gå videre i livet, sier Grønli.

De to politikontaktene er opptatt av å understreke at de aller fleste ungdommene i Innherred har det bra, og holder seg innenfor lovverket. Men skulle foreldrene merke at noe ikke stemmer, så finnes det råd når det for eksempel kommer til rus.

- Man kan ta det opp med barnet selv, eller ta det opp med oss. En annen mulighet er å kontakte fastlege for å få en henvisning, eller for eksempel skrive en frivillig ruskontrakt med kommunen, sier Grønli.

En frivillig ruskontrakt er en avtale med kommunen hvor man erkjenner at man har rusutfordringer. Avtalen innebærer at ungdommen møter til samtaler og rustest en gang i uken eller enkelte ganger i måneden i en gitt periode.

- Å inngå en frivillig ruskontrakt med kommunen, har ingen straffebetydning. Politiet trenger ikke å involveres. For noen fungerer dette tiltaket bra, og for noen fungerer det ikke. Men for mange kan en ruskontrakt være avgjørende unnskyldning til å takke «nei» til rus, for eksempel på en fest. Noen synes det er behagelig å ha den unnskyldningen, sier Grønli, som fortsetter å liste opp råd til foreldrene, når det også kommer til andre ting enn bare rus.

- Vær til stede for ungene dine. Invester tid på å lage et godt foreldrenettverk slik at du lett kan ta opp ting med andre foreldre om noe oppstår. Det gjelder også å være tilgjengelig. Ikke dra bort på hytta med ungdom alene hjemme. Vær heller i området. Det gjelder også når ungdom skal møte andre ungdommer. Da bør man være tilgjengelig for å kjøre og hente, sier Grønli, som også anbefaler foreldre å gå Natteravn.

- Er det mye rus blant ungdom i Levanger og Verdal?

- I følge ungdata er det få ungdommer som ruser seg. Politiet driver ikke like mye med oppsøkende virksomhet i rusmiljøene som tidligere, så det kan være mørketall vi ikke har oversikt over, sier Grønli.

- Er det lett å få tak i rus?

- Hvis noen går inn for å skaffe seg illegale rusmidler tror jeg de greier det. Blant annet gjennom sosiale medier eller via nettsider, sier han.

Store sprik i undersøkelser

Tilbake på Vårtun, i det fredelige huset til førsteamanuensis Jo Magne Ingul, er vi interesserte i å grave litt i hvordan vi som foreldre kan gjøre det politiet alltid søker etter å lykkes med. Nemlig å forebygge. Svaret vi får er vel egentlig litt motsatt av det vi søkte etter – siden Ingul mener vi ofte forebygger for mye. Men før vi graver ned i det spør vi han om hvor flinke vi voksne er å plukke opp tegn på uvanlig adferd hos våre barn i ung alder.

- Foreldre er veldig flinke til å merke at det er noe annerledes med adferden til unge, sier forskeren.

Men når det kommer til følelser som angst og depresjon har derimot foreldre store problemer med å plukke opp dette. I enkelte undersøkelser, hvor barn og foreldre har svart på samme undersøkelse, har man avdekket store forskjeller. Noe som sier Ingul at foreldre har en tendens til å undervurdere hvor plaget en unge er med følelser.

- De som er gode til å sette ord på følelsene sine er også de som får hjelp. Det at jentene er trent opp til dette gjør at de også får mer hjelp, sier levangsbyggen.

Selv om gutter har blitt bedre til å si fra og å snakke om følelser enn man var for tjue, tretti og førti år siden, mener Ingul at man på ingen måte er i mål. Han mener at terskelen for å få hjelp for gutter bør revurderes.

- Det å kjenne på engstelse og tristhet er normalt, sier han.

- Det gjør vi hver eneste dag. At unge i perioder av livet har mer angst og mer tristhet er normalt. Da du skulle starte i ny jobb var du kanskje spent og engstelig før du skulle møte opp. Det er en normal følelse gitt at det er en utfordring i livet ditt. Når du møter en utfordring, reagerer du med angst. Når du møter noe som er trist eller noe er vanskelig reagerer du med tristhet. Det som nå diskuteres mye er når skal en person ha hjelp og det trengs tiltak, sier Ingul.

Han forteller at mange mener vi har gått litt for langt i å sykeliggjøre disse normale følelsene. Og at vi har laga en kultur der det å kjenne på vonde følelser er feil. Der oppdragelsen handler om at du skal alltid være lykkelig og aldri kjenne på ubehag. Ingul trekker frem innlegg i sosiale medier som et godt eksempel på dette.

- Du finner ikke mange innlegg som sier at noen hadde en rævva dag, eller at «i morges krangla jeg med kjæresten, og jeg føler meg dritt». Man legger heller ut noe positivt på slutten av dagen. Vi lager et bilde av verden hvor alle er lykkelige og positive hele tiden, og det er jo en løgn. Når unge vokser opp i dette og ser at alle andre har det bare bra, da må det jo være noe galt med meg som kjenner på negative følelser. Hva er det med meg? Når du begynner å tenke den tanken, så er veien kort til en selvforsterkende sirkel, sier Ingul.

- Må tåle at de har det litt vondt

Men hvor går egentlig grensa? Finnes det noen klar fasit for når varsellampene bør lyse for ungdommen og for foreldrene som skal passe på? Førsteamanuensisen mener at hvis du ikke klarer å gjøre det du skal i hverdagen, da er det på tide å snakke om det.

- Det er lov å kjenne på at man ikke orker å gå på skolen når man våkner opp, men det er når du virkelig tenker at dette er ikke vits. Når du ikke får til det du vanligvis pleier å få til. Når symptomene forhindrer deg. Da er det et problem du skal ta på alvor, sier han.

Som forelder kan du også se etter disse tegnene, men forskeren mener at faktisk foreldrene fort kan bli en forsterker for negative følelser hos unge, hvis de er for mye på for å skåne unge for ubehag og negative følelser.

- Går du på en arena hvor en førsteklassing har trening i dag, så står det minst en og en halv voksenperson pr unge der for å følge med. Det er positivt at foreldrene er til stede, men samtidig er faren der at ungen ikke klarer å regulere seg selv når de slår seg. Da piler dem bort til pappa for å få trøst. Eller hvis det blir slåsskamp. Da er det fort syv voksenpersoner på dem og ordner opp i krangelen, i stedet for at ungene får ordnet opp selv.

- Vi risikerer at ungene ikke får øvd seg i å regulere følelser og løse problemene. Man må tåle at de har det litt vondt inn imellom, sier Ingul.

Med for mye hjelp og forskåning mener Ingul at ungdommen kommer til å trenge mer hjelp når de plutselig skal løsrive seg fra foreldrene sine og ikke lenger har noen der som trøster eller ordner opp.

- Vi trenger et samfunn der vi gir litt slipp på unge. Der unger øver seg på å håndtere følelser for å herde dem i det å bli voksen og møte utfordringer. Men vi vil heller ikke tilbake til 60-tallet der unger ble slått og det var et hardere regime. Vi må finne en balanse, men det ser ut som vi har havna litt uti grøfta på den andre siden, sier Ingul, som legger til at guttene er på vei til å komme dit jentene er med å snakke om følelser, og at dagens skole har mye bra dialogbasert undervisning om følelser.

Han forteller også at de aller fleste unge i Norge faktisk har det bra. Ser man på livskvalitetsmål er ungdom stort sett veldig fornøyde. De er fornøyde med foreldrene, lærerne og hva livet har å tilby.

Likevel er det en økning i antall unge som får psykisk hjelp. Men førsteamanuensisen forteller at dette verken er unikt for Levanger, Trøndelag eller den vestlige verden.

- Den økningen er stor fra 2009 og fremover. Det er nok smarttelefonen og følelsen av å ikke være god nok. Når du ikke har det bra er du også sårbar for å hive deg med på ting som ikke er bra, sier Ingul, som likevel ikke svartmaler fremtiden for ungdom.

- Om det kan snu? Ja, det tror jeg. Men vi må ha en dugnad og en debatt om hva som er godt foreldreskap i 2022, sier Ingul.

Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og vi har taushetsplikt. 116123

Foreldresupport er en gratis og anonym telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner med barn under 18 år, som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen. 116 123 (tast 2)

Rusinfo er en landsdekkende opplysningstjeneste om rus og hjelpetiltak. Alle som tar kontakt med tjenesten er anonyme. Både rusbrukere selv, pårørende og profesjonelle er velkomne til å ta kontakt. Rusinfo har også en chat og du kan sende inn spørsmål. 915 08 588