Høsten 2015, for to og et halvt år siden, sto en smilende kommunalsjef, Jon Ketil Vongraven, på Rinnleiret og fortalte en gladnyhet på vegne av både Levanger og Verdal. Her kunne det etableres et felles storkjøkken. Det ville gi kommunene en splitter ny og betydelig mer robust matproduksjon, og en utkjøringstjeneste som oppfyller alle krav til matombringing for hjemmeboende eldre.
Som vi vet så gikk det ikke helt som kommunalsjefen så for seg. Arbeidet med et felles storkjøkken ble skrinlagt som følge av at det ble nei til kommunesammenslåing og en rask skilsmisse fra samkommunen. Rinnleiret ble lagt bort. Levanger ville heller ruste opp det eksisterende kjøkkenet ved Skogn helsetun. Slik ble det heller ikke. Enden på visa kan bli etablering ved helsehuset på Staup.
Brukte dobbeltstemme. De folkevalgte i Levanger er sterkt i tvil om det er riktig å bygge på Staup. Klok av tidligere skade ble det blant annet stilt spørsmål ved om det er avsatt nok penger. Vil rammen på 19 millioner kroner holde? Ordfører Robert Svarva brukte sin dobbeltstemme da det med fire for og fire stemme imot ble gjort en positiv innstilling om et nytt storkjøkken. Saken skal endelig behandles av kommunestyret kommende onsdag.
19 millioner kroner er altså prislappen som levangsbyggen må betale for sitt eget storkjøkken. Da er det interessant å vite hva det ville koste om politikerne hadde gått videre med planene som Jon Ketil Vongraven løftet inn i lokalavisa for to - tre år siden. Da kommunalsjefen ble intervjuet var saken langt fra ferdig utredet, men da rådmennene i begge kommunene presenterte ideen for sine folkevalgte antydet de en totalkostnad på mellom 20 og 25 millioner kroner. Marginalt dyrere med andre ord.
Dyrere mat. I og med at storkjøkkenet på Rinnleiret skulle betjene innbyggerne både i Levanger og Verdal er det enkelt å regne seg fram til at det å drive matproduksjonen på kommunegrensa ville blitt langt billigere for de to kommunene enn løsningen de nå velger hver for seg. Med de økonomiske varsellampene på rødt i begge kommunene ville det ikke vært så dumt å tenke seg om en gang til. Men, det er vel for mye forlangt?