I dagens avis kan vi lese om prosjektet Ungdomskontakten i Levanger, hvor to ansatte går i hver sin fullstilling for å være det de selv betegner som «temperaturfølere i ungdomsmiljøet». De to som er i prosjektet henger sammen med ungdommene både på dagtid og kveldstid. De er med dem på ting, er ute i skolene, og er i det hele tatt der ungdommene selv er. Prosjektet ser ut til å fungere svært godt, på mange plan. Og de to ungdomskontaktene har etablert tillit i ungdomsmiljøet på en helt unik måte, noe som er avgjørende for å spille på lag med ungdommen, få innblikk i det som røer seg og samtidig kunne hjelpe de som trenger det.
Et viktig og nødvendig tiltak. Det er prisverdig, viktig og nødvendig at Levanger kommune har gått inn i denne satsingen, som økonomisk sett er delt mellom kommunale og eksterne prosjektmidler. Vi får jo stadige undersøkelser som sier at dagens ungdom er flinke, kanskje for flinke, og at de føler et enormt press fra omverdenen, fra seg selv og ikke minst gjennom sosiale medier. Spesielt sosiale medier gir en mye mer ekstrem sammenligningskultur enn det man opplevde for bare en liten generasjon siden.
Et tankekors, ikke minst for de av oss som er foreldre selv, er det også at når ungdomskontaktene hvert år spør årets sjuendeklassinger hva de ønsker seg mest fra sine foreldre så er det tid sammen med dem.
Ingen lovpålagt oppgave. Det er tydelig at ungdomskontaktene fyller et behov ungdommene har og at de er helt nødvendig i det forebyggende arbeidet rettet mot ungdom. Som de selv sier, det er ofte så lite som skal for å få snudd en negativ utvikling.
Det er også avgjørende at ungdomskontaktene har greid å få ungdommenes tillit, noe som gjør at de når frem på en helt annen måte enn kanskje andre instanser kan.
Men vi må også være klar over at ungdomskontaktene er ikke en lovpålagt oppgave. I en tid med stramme budsjetter og innsparinger håper jeg de som tar beslutningene for oss hegner om denne ordningen og viderefører den i den form den er i dag. Jeg tror det vil lønne seg på sikt.