Norge har i over tretti år levd uten den virkelig store usikkerheten rundt seg. Ikke siden nedtrappingen av den kalde krigen, med avgangen til Mikhail Gorbatsjov i 1991, har skumle skyer truet i horisonten. Vi har sett tilløp til ekstreme situasjoner, som katastrofer og konflikter, men det er for alvor de siste årene vi har fått merke at verden igjen er i stor endring.

Først med koronapandemien som sendte verdensøkonomien i ubalanse. Og akkurat da skuldrene var på vei til å senke seg kom krigen i Ukraina inn som et balalaika-orkester fra høyre. Nærmest over natten opplevde vi at både bygge-, strøm-, dagligvare- og drivstoff-prisene skjøt i været. Flere rentehopp er allerede utført i år og eksperter ymter om at det ikke blir det siste før jul.

Når til og med aksjemegleren Jan Petter Sissener går ut i Dagens Næringsliv og forteller at han forbereder seg på en tøff og kald vinter med sitatet «Jeg risikerer å måtte ta ned et maleri eller tre hver måned for å selge», vet vi at det er dårlige tider.

Vi går med andre ord mot den første vinteren siden den kalde krigen med stor økonomisk usikkerhet og en verdenssituasjon som balanserer på en knivsegg. Hvordan kan man egentlig forberede seg på dette?

Listen du bør ha

Ronny og Hanne er veldig glade i å lage god mat. Derfor er det naturlig å ha et matlager like ved kjøkkenet. Foto: Anders Vinje

28. september holder Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (Dsb) et eget webinar om Egenberedskapsuka, som arrangeres i slutten av oktober. I en kampanje med slagordet «Du er en del av Norges beredskap» har de laget en liste over ting du til enhver tid bør ha i hjemmet ditt, for å kunne klare deg i tre dager (se faktaboks).

Det er ingenting som tyder på at samfunnet vil kollapse i løpet av vinteren. Men skrur vi tiden to og et halvt år tilbake kom det jaggu en pandemi som lærte oss at vi kanskje bør ha et lite lager hjemme, som kan hjelpe oss i alle fall noen døgn. I tillegg er det aldri sikkert å si når strømmen går, eller om en naturkatastrofe rammer, og kan slå ut både vann, strøm og nett. Dette er noe Ronny Ryen og Hanne Aag på Ronglan har tenkt på.

- Jeg er nok ingen prepper, egentlig. Men jeg har alltid gjort mitt beste for å ha en plan, sier Ryen.

Vi møter han hjemme på Ronglan hvor han åpner opp sitt hjem for oss. Før vi kommer oss inn døra må vi forbi hunden Grimm, som passer på parets fem høner, som legger egg hver dag til familien.

- Det er alltid noe rev her oppe. Så han passer på, ja, sier Aag.

Komme litt frempå

De fem hønene ved eneboligen lager ett egg hver eneste dag til familien. I bakgrunnen ser vi hunden Grimm som ikke er så fornøyd med at hønene er utenfor rekkevidde. Det er nemlig rev i området. Foto: Anders Vinje

Grunnen til at vi besøker Ronny og Hanne er fordi de har tatt grep. Et grep Direktoratet for Samfunnsberedskap har tipset om i veldig mange år, men som et fåtall av oss faktisk har gjort noe med. Nemlig å forberede seg på at man skal kunne overleve uten strøm, vann og nett i minst 72 timer, altså tre døgn.

Like ved kjøkkenbenken har Ronny en bod full av hermetikk og matvarer som har lang holdbarhetsdato. I kjelleren står det vanndunker, og i stua finnes det ved.

- Det er ikke mye, men det er sikkert mer enn folk flest har, sier Ryen, mens han viser frem hvor enkelt det er å komme litt frempå med både mat og utstyr.

- Vi har ikke finregna på det, men vi skulle klart oss i en måned, sier Ryen. To stykker som ikke er hjemme i det vi besøker er Hannes to barn, hvor ett av dem både har cøliaki og diabetes type 1. Derfor er det store fokuset og ha både medisiner og riktig mat på plass til enhver tid.

Ronny forteller at han har tenkt langsiktig siden tenårene da han var på jakt med faren og bestefaren sin. Siden da har han hatt både verktøy og proviant for noen dager fremover, slik at man skal klare seg. Han minner om at det ikke er mange generasjoner siden dette var helt normalt. Særlig på bygda.

- Bestefaren min var en sånn raring som alltid hadde en kasse med alt mulig bak i bilen. For eksempel en ti centimeter lang taubit med en knute på. Han kastet ikke sånt. Og faren min sin garasje var ganske så innholdsrik. Det er ikke utenkelig at det ligger noe sånt i genene mine fra den tiden folk hadde ganske lite, sier Ryen.

Krig har alltid vært fjernt

Ikke så stort lager, men nok, mener Ryen. Foto: Anders Vinje

For noen år siden de flyttet inn i en enebolig på Ronglan, hvor de fikk mer plass etter å ha flyttet fra leilighet. Og plass kom godt med når krigen i Ukraina brøt ut. For selv om Ronny og Hanne alltid har tenkt på beredskap, var det virkelig nå at det ble tatt grep.

- Det ble nært. Vår generasjon har vokst opp med snakk om krig, men det har alltid vært fjernt. Det er ikke langt ned til Ukraina, og på bare noen døgn hadde bensinprisene steget og ting begynte å forsvinne fra butikkhyllene. Ikke fordi folk hamstra, men fordi tilgangen på ting ble borte, sier Ryen.

I mai åpnet paret AirBnb i kjelleren for å få litt mer inntekt slik at de kunne komme litt frempå. - På den måten slapp vi å gå fra hånd til munn hver måned, sier Aag, som understreker at dette ikke er noe de blir rike på.

Det handler om å sikre seg litt. Ronny siterer en podcast han har hørt på om at egenberedskap, eller det som kalles for «prepping», er en maraton – ikke et race.

- Det er veldig vanskelig å bygge seg opp om man lever fra dag til dag. Vi er ikke de som hamstrer. Det er ikke vi som lagrer opp og skaper tomme hyller i butikken. Det er heller ikke de som er mest ekstrem som gjør det. De er klare de når folk begynner å hamstre, sier Ryen, som forteller at selv om man har et godt mat-, vann og utstyrslager, så er også det mentale superviktig.

Et helt vanlig matskap

- Det er klart du begynner å tenke at vi ikke alltid kommer til å være like heldige. Vi er jo en skikkelig dessertgenerasjon i så stor grad at det er flaut. Vi har aldri kjent på kulde, vi har alltid hatt det greit. Vi går ikke rundt og er redde. Det handler om selvberging, og at man ikke blir tatt på senga, sier Ryen.

Lista til Dsb har vært der i lange tider. Også før krigen i Ukraina og koronapandemien. Derimot sier den ikke så mye om hva man må gjøre om man må forlate huset.

- Det er vel det verste som kunne skje for oss. Prepping handler i stor grad om å ha en overlevelsessekk og bilen klar for å rømme. Det har ikke vi. Det får være grenser, sier Ryen.

Inne på lageret til Ronny og Hanne finner vi blant annet hermetikkmiddager, tørrvarer, matolje, pålegg med lang holdbarhetsdato, leirgryter, turkopper, godteri og tørka sopp. Egentlig et helt vanlig matskap. Bare litt mer enn det vi er vant med.

- Det er en del basisvarer her. Hvis du kan lage mat, så kan du lage veldig mye ut av dette. Og vi bruker jo av lageret her hele tiden, samtidig som vi passer på å fylle opp etter hver gang. Dette er ikke et rom vi bare åpner om det skjer noe. Det er spisskammerset vårt, sier Ryen, som viser frem jegerfavoritter Erter, kjøtt og flesk på hermetikk.

- Den er nok ikke favoritten, men hvis det kommer til det, så spiser jeg det jeg også, sier Aag.

Vinteren kommer

Jegerfavoritter Erter, kjøtt og flesk er noe av det som er representert på lageret til Ronny. Foto: Anders Vinje

Men det er naturligvis ikke bare mat man må tenke på om både vann, strøm og nett ryker, og man må klare seg i to-tre døgn. Ronny og Hanne forteller at man også bør tenke på å ha powerbanks til elektronikk som mobiltelefon, og ved til peisen.

- Vi har også en gassovn og primuser. I tillegg har jeg jo en del verktøy, sier Ryen, som tror at majoriteten i befolkningen på Innherred har kunnskapen om de skulle trenge den.

- Men de har kanskje glemt hva som trengs når vinteren kommer… for vinteren kommer. Vi har hatt mange år med dessert nå. Forvente det beste, men vær forberedt på det verste, sier Ryen. Han ser ut på hønene og tenker seg litt om.

- Men du må ikke gjøre dette ut av frykt. Da tar man mange dårlige beslutninger. Ikke kjøp alt med en gang. Begynn i det små, sier Ryen.

- Er det større grunn til å lage seg et lager nå enn for to-tre år siden?

- Det er det nok grunn til å si.