Haraldsen kommer opprinnelig fra Tønsberg, men har bodd i Levanger siden 1994. Hun jobber i dag som seniorrådgiver i KS Nord-Trøndelag, i tillegg til at hun er leder for Levangers Unge Sanitetsforening. Hun er gift, har tre barn og bor på gård ved Røstad.

Flink til å danse

Haraldsen er utdannet revisor fra Telemark distriktshøgskole, og det var der hun møtte sin store kjærlighet, odelsgutten Karl Fredrik Okkenhaug.

–Han studerte landbruksøkonomi og vi hadde skatterett sammen, så jeg bruker å si at det er et veldig romantisk fag, sier hun.

Det som gjorde at Haraldsen ble forelsket i levangsbyggen var først og fremst glimtet i øyet.

–Han var også veldig flink til å danse. I starten skjønte jeg ikke noe av hva han sa, så da gikk det mye i kroppsspråk. Det var noen språkforvirringer, blant annet da Karl Fredrik sa at han var klar, så tenkte jeg at han var veldig frampå, sier 46-åringen.

Ble betatt

For Karl Fredrik sin del var det ikke noen annen mulighet enn at Haraldsen måtte flytte inn på gården sammen med han i Levanger.

–Han var veldig tydelig på at dersom jeg ikke ville flytte til Levanger, så trengte vi ikke å møtes mer. Så etter studiene flyttet jeg bare sammen med han, sier hun.

Det ble også kjærlighet ved første blikk da Haraldsen for første gang kom til trønderkommunen.

–Det var vinterferie, snø og sjøen lå helt stille. Det var lys i alle vinduene på trønderlånet og jeg ble betatt med en gang, sier hun.

Haraldsen hadde alltid vært samfunnsengasjert, men da hun flyttet til Levanger kom spesielt interessen for landbruks- og distriktspolitikk. Hun var aktiv som politiker i Venstre fra 2003, men meldte seg ut i 2015 da hun syntes partiet var fraværende i samfunnssaker som omhandlet disse temaene.

Hvilket inntrykk hadde du av Levanger før du kom hit?

–Jeg hadde egentlig ikke noe inntrykk. Nidarosdomen var Trøndelag for meg. Jeg lå på campingen på Åsen en gang da jeg var liten, men jeg husker ikke mye av det. Så da jeg møtte Karl Fredrik spurte jeg han om Levanger var mellom Trondheim og Mo i Rana.

Hva gjør Levanger unik?

–Det er en passe stor by. Du har både sjøen, fjellet og sentrum. Det er også mye forskjellig å holde på med, og det er lett å få oversikt og ta kontakt hvis det er noe man vil gjøre.

Hva mangler Levanger?

–Båtturer ut til skjærgården, og det å bare ligge på et svaberg. Det setter jeg pris på når jeg besøker Tønsberg.

Hvordan er en typisk levangsbygg?

–Lett å komme i kontakt med, avslappet, ikke opptatt av status. Levangsbyggen er også litt patriot for stedet han kommer fra.

Har du blitt en ekte levangsbygg?

–I hjertet mitt er Levanger hjemme, det er her jeg har bodd lengst, så jeg vil jo si det.

Du har holdt på dialekten?

–Det spørs litt hvem jeg snakker med. Jeg snakker trøndersk til ungene mine, da føler jeg de hører mer etter.