Bengt Are Zakariassen (LO Verdal) holdt appell i Verdal 1. mai:

Kamerater!

Årets hovedparole er "trygghet i fellesskap", og det er mye som kan sies om hva som inkluderes under denne parolen. Vi har opplevd krig så nær at vi bokstavelig talt har begynt å kjenne det i hverdagen vår. Næringslivet er usikkert og nervøst, prisene på alle varer stiger i rekordfart, og behovet og politikken i forhold til energi har fått en ny dimensjon. Tall viser at mange næringer viser stor nedgang i prosjekter i 2023 og 2024, og bygg- og anleggsnæringen har ikke hatt større usikkerhet siden 2008, for å nevne noen.

Mange flere sliter med sin private økonomi nå enn på mange år, og selv med et godt lønnsoppgjør er det fortsatt mange som opplever bekymringsfulle hverdager der de tenker på hvordan de skal klare å opprettholde en god økonomi for familien sin. Samtidig skal vi ta vare på mennesker som kommer fra krig og undertrykkelse. Årets parole er derfor lett å både ha meninger og tanker om.

Jeg skal kort snakke om en annen utrygghet som mange av våre folkevalgte, tillitsvalgte og samfunnsdebattanter kjenner på mer enn noen gang, nemlig problematikken rundt sjikane og det som er blitt kjent som "nettroll". Vi har hørt om altfor mange politikere og tillitsvalgte som velger å ikke stille til gjenvalg eller avslutte vervene sine på grunn av sjikane og trakassering på nettet. Og ikke minst ungdommen vår, som skal være vår neste generasjons tillitsvalgte og politikere, tør ikke å ta på seg verv eller delta i debatter på nettet eller på noen arenaer i det hele tatt.

Dette er en alvorlig utfordring for vårt samfunn og demokrati. Sosiale medier er vår generasjons kommunikasjonsarena, uavhengig av om vi liker det eller ikke. Og selv om man ikke selv er direkte aktiv på sosiale medier, blir intervjuer, artikler og debatter gjengitt der. Jeg har møtt mange mennesker som er flinke til å snakke om alt som er galt med samfunnet og politikken, men som ikke tør å ta den ubehagelige samtalen med sin leder eller å stille seg opp på talerstolen og fremme sine synspunkter. Men på langt nær har jeg møtt like mange som faktisk tør å reise seg opp og ta ordet for å adressere problemene som oppstår. Ironisk nok blir de som tør å ta ordet, ofte møtt med de samme negative kommentarene og meningene av de som ikke tør å si noe til sin leder, på talerstolen eller i den offentlige debatten, men som likevel mener at noen må gjøre det!

Det er viktig at vi ikke lar oss kneble av negative kommentarer og heller jobber for å skape en konstruktiv debattarena. Men dette er ofte lettere sagt enn gjort, og vi vil kanskje aldri kunne stoppe alle nettrollene som herjer i kommentarfeltene. Som fagbevegelse har vi imidlertid gode muligheter til å stå sammen og være med på å styrke våre tillitsvalgte, slik at de er bedre rustet til å håndtere slike utfordringer.

De som tør å stille opp, snakke høyt og skrive faktabaserte artikler, vil ofte bli møtt med totalt usaklige kommentarer uten rotfeste i fakta. Men det er nettopp disse modige personene vi trenger for å holde samfunnet vårt demokratisk, mangfoldig og å skape nye debatter som kan forme samfunnet videre.

Vi lever i et samfunn der det tilsynelatende er flere som er opptatt av å komme med negative kommentarer enn å gi konstruktive og positive tilbakemeldinger. Negative kommentarer har fått godt fotfeste i de sosiale mediene, og terskelen for å komme med stygge og skadelige kommentarer er ofte lav. Konsekvensene for de som kommer med slike kommentarer, er ofte lite eller ingenting. Selv om nettrollene er i mindretall, utgjør de likevel en stor utfordring for oss som tør å komme med taler og skrifter.

Det er viktig at vi jobber for å skape en kultur der det er akseptert å ha meninger, uten å angripe noen personlig. Vi må også sørge for at sjikanering, hvor man med viten og vilje angriper noen på grunn av sannhet og fakta, er totalt uakseptabelt.

Det er forferdelig trist å se at så mange unge mennesker velger å ikke gå inn i politikken eller ta på seg verv på grunn av denne problematikken. Dette gjør veien smalere og fører til en mer ensidig politikk. Vi må derfor jobbe for å skape en trygg arena for de som ønsker å fremme sine meninger og bidra i samfunnsdebattene.

Fagbevegelsen har sin største styrke i mangfoldet, men hvor flinke er vi egentlig til å bruke dette mangfoldet? Hvor flinke er vi til å stå opp for våre kammerater og se de som har det vondt? Vi er flinke der det blir mobilisert, og solidariteten i fagbevegelsen får vist sin styrke. Men det er ikke alltid like lett å se alle eller vite om alle som har det vanskelig. Vi kan bli mye flinkere til dette, og derfor har Verdal LO og Levanger LO satt i gang arbeidet med å skape Innherredskonferansen.

Innherredskonferansen er en konferanse som skal ha stort fokus på nettverksbygging, økt kunnskap for våre medlemmer og tillitsvalgte, og å være en trygg arena for å uttrykke meninger. Denne konferansen skal bidra til å styrke fagbevegelsen og de fagpolitiske debattene her på Innherred.

Vi skal stå sammen her på Innherred for å bidra til å forme vår egen region, og ved å samle oss på Innherredskonferansen, vil vi kunne påvirke kongresser og nasjonale valg.

Vi skal ikke la oss stoppe av usaklige kommentarer fra sterke personligheter som ikke er villige til å bidra konstruktivt, og hvert fall ikke av disse små nettrollene. Vi skal konfrontere dem med fakta og bevis, og kreve det samme tilbake.

Vi må aldri være redd for å presentere den ubehagelige sannheten og fakta. Uten dette vil vi sitte igjen med en politikk og debatt der de som er flinkest til å kontrollere maktspillet vil vinne.

Derfor er det viktig at vi alle jobber for å skape en kultur der det er lav terskel for å uttrykke meninger, men enda viktigere, ha en kultur der det er et ønske om økt kunnskap. Vi skal finne trygghet i fellesskapet, og der sak og person får være to forskjellige ting.

Takk for meg, og gratulerer med dagen!