Hvordan er det å være ung i Innherred i 2022? Se for deg at du er ferdig med barneskolen og plutselig blir kastet inn sammen med elever fra flere skoler i kommunen. Samtidig går kroppen din gjennom store endringer både på innsiden og på utsiden. Aldri før har det heller ikke vært større fokus på hvordan man fremstår i sosiale medier, og hvem som henger med hvem.
Lørdag kunne forsker Jo Magne Ingul fortelle i Innherred at ungdom ofte kan falle utenfor om de fokuserer for mye på hvorfor andre er så lykkelige gjennom sitt liv i sosiale medier.
Statistikk Innherred har fått fra politiet, som går fra 2010-2021 viser at 80 personer under 18 år ble anmeldt av politiet i fjor på grunn av lovbrudd i Levanger og Verdal. De fleste forholdene gjelder vinning eller skadeverk, og statistikken gjennom de siste ti årene har holdt seg stabil.
Det man må huske på her er at dette er tall hvor unge faktisk har blitt anmeldt.
Tallene er fra en periode hvor forebyggende arbeid gjennom ungdomskontakter i Levanger og Verdal, i flere tilfeller, har vært selve bindeleddet mellom etater som politiet, barnevernet og skolen, og ungdom. Ungdomskontakten er lavterskeltjeneste for ungdom mellom 12-25 år, som har søkelys på forebyggende arbeid i form av oppsøkende sosialt arbeid.
- Mitt syn på det er at det blir helt feil å ta bort en så viktig kontaktflate, sier Per Henrik Bykvist om kuttet av ungdomskontaktene i Levanger.
- Dette blir helt feil
De to stillingene i Levanger ble tidligere i år kuttet av kommunen. Noe mangeårig politi i Levanger, Per Henrik Bykvist, mener er særdeles kritikkverdig.
- Mitt syn på det er at det blir helt feil å ta bort en så viktig kontaktflate, sier den erfarne innsatslederen.
Han forteller om sitt lange politiliv i Innherred, og særlig Levanger, hvor han i hovedsak har jobbet med forebyggende arbeid. Det å ha voksenpersoner som kjenner miljøet og ungdommene, som for eksempel en ungdomskontakt, omtaler han som en suksessfaktor.
- De hadde etablert en helt unik kontakt med ungdommene som stolte på dem. De visste at disse voksenpersonene kunne utgjøre en forskjell og hjelpe dem, sier Bykvist.
- Synes ingenting om det valget
På Skogn barne- og ungdomsskole har det frem til i år jobbet et team med helsearbeidere på skolen. 1. april i år var prosjektet over for den ene miljøterapeuten i teamet. Levanger kommune og skolen har ikke råd til å videreføre prosjektet uten øremerkede tilskudd. Dermed går de to barne- og ungdomsarbeiderne og sosiallæreren tilbake til sine gamle stillinger.
Elevrådet ved skolen har selv ringt avisen for å fortelle om reaksjonene de opplever fra sine medelever. De fire 16-åringene i rådet, Matteus Fossum, Sarah Celine Brenne, Oda Sofie Wahl Waade og Helene Dalen, frykter nå for utviklingen til elevene.
- Læringsmiljøet blir bedre når vi har miljøteamet her, sier elevrådsrepresentant, Matteus Fossum.
- Vi får høre om hvor viktig disse er for elevene. Det at man har noen man stoler på og kan snakke med betyr veldig mye for veldig mange her på Skogn. Folk reagerer på at disse nå blir borte fordi da har de ikke noen de kan prate med som ikke er en lærer eller en forelder, sier Sarah Celine Brenne, som er elevrådsleder.
- Jeg synes ingenting om det valget. Vi har et rolig skolemiljø nå som fungerer, sier Oda Sofie Wahl Waade.
Det er et alvorstynget elevråd som møter oss. Kontrasten kunne ikke vært sterkere. Vi møter dem i kantina, hvor vi omtrent er de eneste som befinner oss. Like utenfor vinduet herjer og løper både barn og ungdommer om hverandre. Innenfor de store glassflatene er det helt stille, og stemmene til ungdommene, som har fått i oppgave å formidle historiene og tilbakemeldingene er alvorlige. Budskapet gir et ekko under det høye taket.
De forteller om solskinnshistorier som nyttårsballet de hadde i år, hvor lærerne i utgangspunktet var skeptiske til gjennomføringen på grunn av tidligere hendelser med det elevene omtaler som «drikking og tull». Før miljøarbeiderne sluttet hjalp de i år til med proaktive holdnings- og språkkampanjer blant elevene. Rett og slett folkeskikk om hvordan man skal være mot hverandre.
- Det gjorde at det ble ball, og at det ble sinnssykt bra. Vi hørte noen av lærerne som sa at det var det beste ballet som hadde blitt arrangert her, og vi er overbevist om at miljøkontaktene var grunnen til at det ble en suksess, sier elevrådet.
- Jeg synes ingenting om det valget, sier 16-åringen Oda Sofie Wahl Waade.
Inne i kantina er stemningen alvorlig. Ute i skolegården herjer og løper både barn og ungdommer.
- Et savn for alle parter
Rektor ved Skogn barne- og ungdomsskole, Jan Kjetil Haugen syns det er synd at de ikke kan videreføre tilbudet om miljøteam ved skolen.
- Det var veldig bra. De hadde mange oppgaver og utrettet mye, samtidig som de var synlig og tilgjengelig for alle.
Miljøteamet ved skolen var en del av et statlig finansiert prosjekt som gikk i fra 2019 til 2021, over to skoleår. Det første året var det en ungdomslos som var ansatt ved Levanger ungdomsskole, før stillingen ble overflyttet til Skogn.
Nå som teamet er borte mener rektor det er synd at tilbudet ikke opprettholdes.
- Det er et savn for alle parter. Vi skulle gjerne videreført det, sier Haugen som på grunn av den trange økonomien heller må prioritere lovpålagte oppgaver.
Slåsskamp
På tross av suksess ser nå elevene mørkt på å få alle med på samme lass når miljøkontaktene er borte ved Skogn Ungdomsskole. Elevrådet forteller at det kommer til å gå ut over motivasjonen til enkelte, som de frykter etter hvert vil falle av.
- Jeg tror de som trenger litt ekstra hjelp ikke kommer til å møte opp på skolen fordi det ikke brukes nok tid på dem. Miljøkontaktene er et smil i gangene og de ser alle. Du ser hvor godt alle har det rundt dem, sier Brenne, som forklarer at de opplevde at skolen hadde mindre hærverk og lignende situasjoner.
Også de har fått med seg at ungdomskontaktene i Levanger har forsvunnet. Det har de nylig opplevd har fått konsekvenser.
- Nylig var det noen som plaget noen på ungdomsklubben i byen, og det ble slåsskamp, hevder Waade.
- Hvordan opplever dere ungdommen i Levanger?
- Det er mye mobbing over nettet, det er folk som møtes for å slåss og det er mye rus. Vi vet om veldig mange som driver med rus, sier Brenne, og får støtte fra hele elevrådet.
- Det var ikke alle som drev med dette når de hadde en ungdomskontakt, legger Helene Dalen (16) til.
- Hvorfor er det lettere å snakke med en ungdomskontakt enn din lærer, foreldrene eller politiet?
- Det er godt å ha noen som er der som du føler tar vare på deg. Og at de setter av tid til deg uansett. Det er veldig betryggende, sier Brenne.
- Det er noe som er vanskeligere å få ut med foreldrene dine. Man kan være mer åpen med disse kontaktene, og de kjefter ikke på deg, sier Fossum.
- De ser begge sidene av en sak, mens foreldrene kanskje bare ser den ene. Foreldrene vet kanskje ikke forhistorien til dem du omtaler, eller vet hvordan de er. Men ungdomskontakten vet hvem og hvordan vi er, sier Dalen.
- Hva skjer nå som miljøkontaktene på skolen, og ungdomskontaktene i byen forsvinner?
- Mange kommer til å bli usikker på hvordan de vil få det. Noen vil nok ikke dukke opp på skolen, for det går ikke an å tilrettelegge for alle uten dem. Det er noen som kommer til å droppe ut og falle utenfor vennegjengene. Da kan mye skje, mener Waade.
Vanskelig å måle forebyggende arbeid
Politi i Levanger, Per Henrik Bykvist, forteller at omprioriteringene til kommunen kan få konsekvenser for enkeltsjeler som kan havne hos politiet. Og at selve kontakten med ungdommen og ungdomskontakten har vært avgjørende i politiarbeidet som gjøres i Levanger.
- Vi ser veldig gode resultater av personlig kunnskap og kjennskap til hverandre. Med den kunnskapen om mennesker som har utfordringer kan vi hjelpe og unngå at det skjer uheldige hendelser. Nå kommer vi til å miste den gode kontakten og oversikten over ungdomsmiljøet. Alt fra plaging, erting, mobbing, rusmisbruk, trusler og hele spekteret. Sammen med ungdomskontakten i Levanger kunne vi utfylle bildet av situasjonen og dra nytte av hverandre, sier Bykvist.
- Det er godt å ha noen som er der som du føler tar vare på deg. Og at de setter av tid til deg uansett. Det er veldig betryggende, sier elevene.
Reagerte på kutt
Innherred har gjennom flere artikler skrevet om mental helse blant ungdom.
Hun har selv erfart hvor god ungdomskontaktenes dialog med ungdommene var.
Da hun fikk høre at tilbudet ble kuttet, reagerte hun kraftig.
- Det er det dummeste de kan gjøre. De kutter på helt feil plass. Det er så viktig med ungdomskontakter som er ute og kan se dem. Vi kan ikke kutte der, mener hun.
Drågen forteller at hennes nå avdøde sønn hadde god kontakt med ungdomskontaktene i byen før hun som mor i det hele tatt visste om det.
- De visste hvem han var. Opparbeidet du en kontakt med Kent, så klarte du å få han til å høre på deg. Og det har jeg et inntrykk om at ungdomskontaktene hadde, uttrykker Drågen.
Det er en angrende mor som sitter igjen i huset sitt på Nesset. Selv om ungdomskontaktene fikk en slags kontakt med Kent, virket det for henne som ingen andre brydde seg. Å ikke strekke til som foreldre er ikke unikt for Anita. Mange faller utenfor, og ungdom føler ofte at de ikke kan snakke med foreldrene sine om forskjellige ting.
- I den tiden var han også veldig glad for ungdomskontaktene. Han fortalte at de hørte på han, de var der og de så han. Jeg tenker ofte at hvis de hadde plukket opp Kent André tidligere, så hadde det kanskje vært annerledes, tror hun.
- Fanger opp mer enn det vi klarer
I Verdal har man fortsatt ungdomskontakter, som blant annet politikontakten til kommunen forteller er viktig. Politikontakten i Levanger, Jørgen Grønli, sier dette om omdisponeringen til kommunen.
- Politiet har en oppfatning av hva som skjer blant ungdom i Levanger. Ungdomskontaktene møter ungdom på andre arenaer, og fanger opp mer enn det vi klarer å fange opp. De som mange andre aktører i kommunen er viktige i det forebyggende arbeidet. Sånn sett mener jeg de er viktige å ha. På sikt er det helt naturlig at Levanger skal ha en form for oppsøkende oppfølging blant ungdommer, sier Grønli.
- Er det vanskelig å fange opp ting blant ungdom i Levanger, når politistasjonen er samlokalisert på Verdal, og ungdomskontaktene er borte?
- Lokal tilhørighet er bra for å ha det rette engasjementet og for å kunne fange opp ting tidlig, samt sette inn riktige forebyggende tiltak blant ungdom. Av disse grunner kan det være positivt med lokalt politi.
Grønli får også støtte av førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU, Jo Magne Ingul, som forteller at omdisponeringen av ungdomskontaktene er et steg i feil retning.
- Det vi vet som har skjedd i Levanger er at du har hatt en sammenslåing av to ungdomsskoler til en. Det å slå sammen to kulturer byr på en del utfordringer. Er man ikke skikkelig på det, vil man få ungdomsmiljøer som havner utenfor. Da blir det dårligere miljø som vil forplante seg. Jeg vet for lite om hvordan skolene og kommunen har tatt dette på alvor, men når du forteller meg at ungdomskontaktene er lagt ned, så er det åpenbart et steg i feil retning, sier Ingul.
Han forteller at et tjenestetilbud til ungdom som ikke er der ungdommer er, er godt tilpassa tjenesten, men ikke ungdommen, og referer til lignende tilbud for ungdom innenfor kontortid på et kontor.
- Det er vanskelig å måle en effekt av en sånn stilling. Det er et forebyggende tiltak som skal hindre at folk trenger hjelp, forhindre behandling, forhindre at det blir for mye rus, eller noe annet. Det er også mange faktorer som kan bidra til unøyaktig målbare tall. Det å dokumentere effekt av forebygging er kjempevanskelig, og derfor blir de ofte sablet ned på budsjettforhandlinger, sier forskeren.
- Jeg mener at dette er bekymringsfullt. Jeg kan sitere Arne Holte, som var direktør ved Folkehelseinstituttet, og si «forebygging fungerer så lenge du driver forebygging». Nå har vi drevet forebygging over en tid, så slutter vi. Og da vil vi kunne vite effekten av det når det kommer nye kull som ikke får samme oppfølging, sier Ingul.
- Har forståelse
På rådhuset i Levanger sitter administrasjonen som omdisponerte de to ungdomskontakt-stillingene tidligere i år. Dette på tross av at kommunestyret i desember 2019 vedtok i budsjettet å satse videre på stillingene. I det vedtatte budsjettet framgår det: «Ungdomskontaktene gjør en svært viktig jobb i ungdomsmiljøene, både forebyggende og ved å avdekke enkelte ungdommers behov for hjelp og tiltak fra det offentlige. Gjennom opprettelse av en ruskontakt høsten 2019 har det forebyggende arbeidet blitt styrket ytterligere på en svært positiv måte. Det er viktig at disse tre stillingene opprettholdes.»
I lengre perioder mellom desember 2019 og mai 2022 har samfunnet vært preget av nedstenging og restriksjoner på grunn av pandemien. Likevel besluttet administrasjonen å omdisponere de to kontaktene til barnevernet og miljøkontakt ved en skole.
I lengre tid forsøkte Innherred å få en intervjuavtale med kommunalsjef for oppvekst og utdanning ved Levanger kommune, Marit Aksnes. Hun hadde ikke anledning til å møte til intervju, men ønsket spørsmålene over e-post. Dette er det hun svarte:
- Hva skjedde mellom desember 2019 og februar 2022 som gjorde at det ikke var bruk for disse rollene lengre? Hvordan var prosessen frem mot beslutningen om at de skulle omdisponeres?
- Det var en lang og grundig prosess. Det er aldri hevdet at det ikke er behov for folk som jobber med og for ungdom på lavterskelnivå, men veid opp mot andre hensyn ble det besluttet at kompetansen burde benyttes for barn som har behov for det i samarbeid med flere i «laget rundt barnet». Dette for å få mer helhet og langsiktighet i tilbudene. Jeg vil understreke at vi fortsatt jobber mye med og for ungdom på lavterskelnivå, selv om vi per i dag ikke har ungdomskontakter, skriver Marit Aksnes.
- Både politi, foresatte og ungdom vi har snakket med er svært kritisk til at ungdomskontaktene er omdisponert. Hva tenker du om det?
- Jeg har forståelse for at mange tenker det, men samtidig er det sammenhenger som ikke alle kan overskue, eller vite om som ligger til grunn for endringene. Når det er sagt, er jeg helt enig i at det er stort behov for voksne ute hvor ungdom ferdes - men det er behov for langt flere enn to personer som jobber et par kvelder i uka- og som ikke kan være alle steder. Her trengs foreldre og besteforeldre, slekt og venner, frivilligheten, vektere, nattravner, - sammen med politiets forebyggingspatrulje, ungdomsklubbene, næringslivet og vi andre som bryr oss om ungdom. Så er det også behov for utegående sosialfaglige kontaktpersoner som samarbeider med alle, som fanger opp og følger opp særlig utsatte ungdommer, og som sørger for å sluse dem inn i hjelp og bistand. Det er reelt samskaping - og det er en utfordring til oss alle!
- Jobbes det med å finne tak i nye ungdomskontakter, og reversere vedtaket?
- Det jobbes ikke med dette nå, men det jobbes mye med å få på plass gode planer og tiltak i forbindelse med oppvekstreformen. Det skal legges fram en plan for kommunestyret på slutten av året som foreslår tiltak for barn og unge for å forebygge atferdsproblemer og omsorgssvikt. I forbindelse med denne, vil også lavterskeltiltak for ungdom bli lagt fram. Selv om planen legges fram på slutten av året, jobber vi også nå forebyggende med lavterskeltiltak. Veilederen «Alle skal med», som ligger på kommunens nettside er et godt eksempel på dette.
- Det var administrasjonen selv som besluttet dette, uten politisk godkjenning i kommunestyret, selv om det er vedtatt å beholde ungdomskontaktene. Er det ikke naturlig å bringe omdisponeringen inn for politikerne før man tar den avgjørelsen?
- Kommunedirektøren har myndighet til å organisere virksomheten innenfor lov- og avtaleverk, og dette innebærer også myndighet til å omdisponere ansatte og tjenester til områder hvor det er større behov for kompetanse og innsats. Dette skjer i de fleste tjenesteområder, uten at kommunestyret er involvert. Ettersom ungdomskontaktfunksjonen var høyt profilert, var det viktig å orientere bredt om endringen, og det ble derfor gitt orientering til kommunestyrets medlemmer, til ungdomsrådet, til skolene til og til samarbeidspartnere. I ettertid av infoen kom det til en del medieomtale, og jeg fikk noen spørsmål og innspill fra politikere, hvor det ble spurt om årsakene til endringene, hva ungdomskontaktene skulle jobbe med framover mv. Det ble da gitt en grundig informasjon i et lukket formannskap den 4. februar. I tillegg svarte jeg på spørsmål i driftsutvalget den 9. februar i år. Informasjonen ble gitt for å forebygge misforståelser og spekulasjoner. Jeg fikk tilbakemeldinger fra tjenester og enkeltpersoner som både var enige og uenige, ut fra sitt ståsted, og det er forståelig.
Innherred har vært i kontakt med begge de tidligere ungdomskontaktene i Levanger kommune for å få kommentarer, men ingen av dem kan verken diskutere omdisponeringene eller tiden som ungdomskontakt.
- Jeg fikk beskjed om å ikke uttale meg til media, sier en av kontaktene.
Kommunedirektør i Levanger, Peter Ardon, svarer i en epost at kommunens ansatte kan uttale seg om jobben deres i media. Han hevder at den ansatte ikke har fått beskjed om at de ikke kan uttale seg til media.
- På generelt grunnlag oppfordrer vi de medarbeiderne som blir kontaktet om å snakke om eventuelle media-henvendelser med nærmeste leder. Dette for å være orientert, men også for å bli satt i stand til eventuelt å bistå med å svare ut spørsmål, svarer Ardon.