Verdalsøra ungdomsskole var i fjor (2012-13) med på et prøveprosjekt med skolemåltid for elevene (som de fikk endel støtte til). Inneværende skoleår er det imidlertid ikke noe slikt tilbud, siden de ikke fant rom for å fortsette med det innenfor budsjettrammene etter at prøveprosjektet var over.

– Skolen vil imidlertid jobbe for at budsjettet kan økes noe, for å få rom for skolemåltid igjen, eventuelt fra høsten 2014, heter det i rapporten som Trøndelag forskning og utvikling har skrevet om prosjektet i ettertid.

Ny ordning i år

Riktignok byttet skolen i høst leverandør av kantinetjenester ved skolen, og det er mulig å kjøpe mat alle ukedagene - i motsetning til før hvor det bare var matsalg en dag i uka.

Konklusjonen i rapporten er at skolemåltidet var en suksess.

– Miljøterapeuten ved skolen har med glede observert at flere av de som spiser lite eller feil har vært faste innslag på skolelunsjen og frokosten ved skolen.

Muligheten viktigst

Alle elevene når man dog ikke, og enkelte vil ikke spise frokost uansett hva som skjer.

– Det viktige er imidlertid at elevene har hatt muligheten til å spise når de har lyst eller har glemt matpakken. Dette er særlig viktig blant de som ikke spiser skolemat så ofte.

Mange benyttet tilbudet

På Verdalsøra ungdomsskole var det inntil 100 som deltok på skolefrokst, og inntil 170 på lunsjen hver gang. To av dagene ble det servert frokost, og to dager lunsj. En gang i måneden varmmat. Den siste dagen i uka kunne elevene kjøpe seg lunsj i en kantine - noe de altså nå (2014) kan gjøre hver dag.

Statistiske fakta

Da elevene på Verdalsøra ungdomsskole ble spurt om de spiser frokost hjemme før de går på skolen, svarte 40 prosent at de alltid gjør det. Litt over 21 prosent svarte «vanligvis», 25 prosent «av og til», mens nærmere 14 prosent svarte «aldri».

På spørsmål om hvordan de likte skolemåltidet svarte 16 prosent svært fornøyd, 48 prosent fornøyd, 28 prosent både og, to prosent misfornøyg og seks prosent svært misfornøyd.

Med 35 kroner i egenandel for varm lunsj mener 23 prosent at de ville benyttet tilbudet, 38 prosent kanskje, 29 prosent nei, mens 10 prosent ikke vet helt.